Urter

Dette ugresset kan du faktisk spise

Løvetann, brennesle og skvallerkål - men pass på at du velger riktig plante!

SPISELIG: Flere ugress-typer her til lands (for eksempel løvetann og brennesle) er spiselige. Det er imidlertid viktig at du passer på at du plukker/luker riktig plante til måltidene dine.
SPISELIG: Flere ugress-typer her til lands (for eksempel løvetann og brennesle) er spiselige. Det er imidlertid viktig at du passer på at du plukker/luker riktig plante til måltidene dine. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Hagearbeid er ikke kjent for å være særlig morsomt, og dersom du er så heldig å faktisk ha en hage, vet du hvor ufattelig irriterende det kan være å luke ugress fra blomsterbedene dine.

I løpet av våren og sommeren vil parker, jorder, blomsterbed og hager bli fulle av stadig tilbakevendende og uønskede planter, som for eksempel løvetann, brennesle, engsyre og meldestokk.

Dersom hagearbeid og luking er noe av det verste du vet, finnes det imidlertid en annen og langt mindre trettende måte å kvitte seg med plantene på.

Tro det eller ei, så kan du nemlig spise en del av disse uønskede buskevekstene

LES OGSÅ: Spis mer persille

Bruk ugress i maten

Ja, det høres kanskje litt alternativt og små-skummelt ut, men det finnes flere planter (som faller under betegnelsen «ugress»), som er helt trygge og sunne å spise, skriver Matportalen.no (ekstern lenke).

Både løvetann, engsyre, meldestokk, skvallerkål og stornesle er blant ugress-typene du kan bruke til maten din. Et viktig poeng her er at du må passe på at du velger riktig plante, og hvilket tidspunkt de faktisk er mest egnet for bruk på kjøkkenet.

Flere planter ser nemlig like ut, og det kan være fort gjort å få i seg noe som egentlig ikke er spiselig dersom du ikke ser forskjell. I tillegg er ikke alle planter like velsmakende, og dette avhenger også av hva slags utviklingsstadium planten er i når den plukkes.

Ifølge Matportalen.no er ikke store gamle planter spesielt gode matplanter. Dersom plantene plukkes på et tidlig stadium, kan du imidlertid få et helt gratis og veldig smakelig måltid rett fra hagen din.

LES OGSÅ: Safran - krydderet med uante helseeffekter

Disse ugress-typene kan du spise:

(kilder: Matportalen.no, Matoghelse.no og Urtekildens planteleksikon på nett - eksterne lenker)

LØVETANN: Løvetannblader kan brukes i salat, og blomsterknoppene kan også stekes og brukes, for eksempel i omelett.
LØVETANN: Løvetannblader kan brukes i salat, og blomsterknoppene kan også stekes og brukes, for eksempel i omelett. Vis mer

Løvetann






Denne gule blomsten er kjent for de fleste og vokser i næringsrik, leirholdig jord med moderat moldinnhold fra juni mai til juni. Den sees også på som en av de mest irriterende ugressene som dukker opp i plener, hager og parker, og har en fæl tendens til å komme tilbake igjen fra år til år.

Ifølge Urtekildens planteleksikon på nett (ekstern lenke) er den medisinske virkningen av løvetann primært knyttet til fordøyelsessystemet og urinveissystemet. Roten av løvetann er dessuten et av de mest effektive avgiftende midlene vi har i urtemedisinen.

Urten har stor terapeutisk virkning ved en rekke sykdommer og plager, blant annet forstoppelse, revmatiske sykdommer, væskeansamlinger i kroppen, høyt blodtrykk og hudlidelser som kviser, eksem og psoriasis

Dersom du har lyst til å bruke løvetann i maten din, er det beste å plukke unge blader til salater, sammen med for eksempel sjalottløk og gressløk.

Løvetannbladene har samme næringsverdi som vanlig salat, men har mer vitamin C. Bladene smaker godt mens de er små og litt lyse på farge, men blir litt fort bitre på smak dersom de har stått i solen og blitt store.

Løvetann-planten inneholder også mange sunne mineraler, som kalium og jern, og blomsterknoppene kan også stekes og brukes, for eksempel i omelett.

Røttene kan også vaskes, kokes og spises som gulrot.

BRENNESLE: Det beste er å bruke unge brennesle-blader, som kan kokes til neslesuppe eller brukes i neslestuing.
BRENNESLE: Det beste er å bruke unge brennesle-blader, som kan kokes til neslesuppe eller brukes i neslestuing. Vis mer

Brennesle






Det høres gjerne skummelt ut å spise brennesle, men de brenner ikke når de er kokt/dampet.

Brennelse gror som ugress i hager, parker, enger og beiter. Planten trives nemlig aller best nær dyrket mark og bebodde steder, samt langs hekker og veikanter. De liker næringsrik jord og er en indikator på jord med høyt nitrogeninnhold.

I Norge vokser det to arter av nesle, stornesle og smånesle. Storneslen (Urtica dioica) er den vi normalt kaller brennesle.

Ifølge Matoghelse.no (ekstern lenke) er neslen en utmerket kilde til mange vitaminer og mineraler, og en av de mest næringsrike urtene som finnes. Brennesle er også et utmerket sammentrekkende middel mot kraftige og uregelmessig menstruasjon. De blodstyrkende egenskapene hos brenneslen gjør den velegnet til jenter i puberteten og til kvinner i overgangsalderen

Brennelse har tidligere blitt brukt som fôr til dyr, og i folkemedisinen som te mot nyresykdom, gikt og te laget på roten av planten mot kikhoste.

Dersom du ønsker å bruke planten nå til dags, er det beste å bruke unge blader (skuddene skal være om lag 15 centimeter høye) som kan kokes til neslesuppe eller brukes i neselstuing.

Tidlig på våren inneholder også urten opp til tre ganger så mye proteiner som kål. Bladene kan kokes som spinat, og de har høyere næringsinnhold og mindre oksalsyre enn spinaten.

SKVALLERKÅL: Bladene kan knuses og lages te av (har positiv virkning mot gikt og revmatisme). Bladene kan også brukes til stuing og supper. Foto: Getty Images/Hemera
SKVALLERKÅL: Bladene kan knuses og lages te av (har positiv virkning mot gikt og revmatisme). Bladene kan også brukes til stuing og supper. Foto: Getty Images/Hemera Vis mer

Skvallerkål






Skallerkål er en plante som ligner litt på hundekjeks når den blomstrer. Den vokser vanligvis på næringsrik jord i halvskygge, og følger ett med når du spar opp planter eller trær med jordklumper.

De vanligste stedene å finne planten er i utkanten av hagen eller parker mellom trærne, og når du først har lagt merke til den, vil du fort se at den befinner seg nesten over alt.

Fra gammelt av har skvallerkålen vært kjent som en svakt beroligende urt, og den har urindrivende og betennelseshemmende virkning.

Du kan for eksempel knuse bladene og lage te av dem, som da skal ha en positiv virkning mot gikt og revmatisme. Teen kan også brukes mot åreknuter, hemoroider, forbrenninger, i tillegg kan du knuse blader av skvallerål og legge de på insektsstikk.

For å kunne bruke skvallerkål til mat må den plukkes når bladene er unge om våren.

Skudd kan brukes som spinat, mens bladene kan brukes til stuing og i supper. Skvallerkål-planten kan også brukes i gratenger, pai og supper.

MELDESTOKK: Unge stilker av meldestokk-planten kan brukes som asparges og snittbønner. Blader og blomstertopperkan brukes til supper og stuinger, men bør forvelles først.
MELDESTOKK: Unge stilker av meldestokk-planten kan brukes som asparges og snittbønner. Blader og blomstertopperkan brukes til supper og stuinger, men bør forvelles først. Vis mer

Meldestokk






Meldestokk vokser gjerne i løs, næringsrik og råmesterk jord. Den er derfor et plagsomt ugress i rotvekster og grønnsaker, og tapper jorda for mye næring.

Blandene til planten har et melbelegg som egentlig er korte hår med kulerunde blærer i enden. Stengelen er glatt, men kantete. Bladene er varierte og kan være ovale, rombe-, egg- eller lansettformet og mer eller mindre taggete i kanten.

Ifølge Urtekildens planteleksikon på nett (ekstern lenke) har planten liten medisinsk anvendelse, men bladene skal være nærende og sies å virke mildt avførende, urindrivende og antirevmatisk.

Folkemedisinsk har meldestokk vært brukt mot blant annet fuktig eksem, fotsvette, såre fingrer, revmatiske smerter, urinsyregikt, opphovna føtter, kolikk, skader, tannråte, fregner, insektstikk, solforbrenninger og skjørbuk.

Planten ble også brukt mye i suppe eller stuing under krigen, da det var vanskelig å få tak i mat, og før det ble den også brukt som dyrefôr.

Unge stilker kan brukes som asparges og snittbønner. Blader og blomstertopper kan brukes hele sommeren til supper og stuinger, men bør forvelles først. Bladene kan også hakkes opp og brukes som kryddergrønt i salater eller andre retter.

ENGSYRE: Bladene spises gjerne i friske salater, eller rives i stykker og blandes i maten som smaksstoff. Smaken blir mindre syrlig når bladene kokes, og heller man bort kokevannet har man også fjernet mye av oksalsyren. Bladene kan tørkes og pulveriseres for senere bruk, men smaken blir da mye svakere. Foto: Getty Images/Hemera
ENGSYRE: Bladene spises gjerne i friske salater, eller rives i stykker og blandes i maten som smaksstoff. Smaken blir mindre syrlig når bladene kokes, og heller man bort kokevannet har man også fjernet mye av oksalsyren. Bladene kan tørkes og pulveriseres for senere bruk, men smaken blir da mye svakere. Foto: Getty Images/Hemera Vis mer

Engsyre






Engsyre er en flerårig, 30-90 centimeter høy urt/plante med et variabelt utseende. Stengelen er rødaltig, hul og greina øverst, og bladene er to til tre ganger lengre enn de er brede. De små grønne eller rødaktige blomstene sitter i sparsomt greinete eller enkle blomsterstandene.

Planten har tre underarter i Norge – en vokser i lavlandet sørpå, en vokser over hele landet og en tredje vokser i fjellet.

Ifølge Urtekildens Planteleksikon på nett (ekstern lenke) er engsyre en skarp, syrlig, astringerende (sammentrekkende) og avkjølende urt. Den kan virke urindrivende, avførende, styrkende, antiseptisk og appetittvekkende (bitter). Den astringerende virkningen gjør at engsyre har en blodstillende virkning, samtidig er planten en god kilde for vitamin C.

Antimutagene, cytotoksiske og svulsthemmende egenskaper er også funnet hos engsyre, men disse egenskapene er mest kjent fra småsyre (Rumex acetosella).

Dersom du skal spise engsyre, er det først og fremst bladene som kan benyttes som mat, men rotstokken og frøene kan også anvendes.

Bladene spises gjerne i friske salater, eller rives i stykker og blandes i maten som smaksstoff. Smaken blir mindre syrlig når bladene kokes, og heller man bort kokevannet har man også fjernet mye av oksalsyren. Bladene kan tørkes og pulveriseres for senere bruk, men smaken blir da mye svakere.

LES OGSÅ: Peppermynte - fikser nesten alt

Vær obs!

Ønsker du å spise unna ugresset ditt, bør du være helt sikker på at du plukker de riktige plantene.

På nettsiden til Bioforsk.no/korsmo (ekstern lenke) kan du finne bilder, tegninger og beskrivelser av alle de vanligste artene her til lands, også de som er giftige.

I tillegg står også forvekslingsarter beskrevet for de plantene som kan se like ut.

LES OGSÅ: Nype er sunnere enn blåbær

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer