KK.NO: Du tenker kanskje ikke over det, men til enhver tid strømmer det hormoner gjennom kroppen din som kan påvirke alt fra vekt og sexlyst, til humør og kviseutbrudd.

Det er med andre ord ikke tvil om at det kan lønne seg å ha et hormonsystem som er i balanse. 

Litt hormonsvingninger er slett ikke uvanlig, men noen hormoner har lettere for å skape trøbbel enn andre.

– Det finnes mange hormoner i kroppen, hver med sin egen virkningsprofil, og med et bredt spekter av effekter i hele kroppen, inkludert i psyken, sier lege ved Balderklinikken, Lars Omdal til KK.no.

Han har en spesiell interesse for endokrinologi, og sitter også i faglig råd i Norsk Thyroidea Forbund.

– For eksempel er det aktive stoffskifte-hormonet T3 viktig både for kognitiv funksjon og humør. For lite av dette hormonet i hjernen kan føre til nedstemthet og tiltaksløshet, og problemer med hukommelse og konsentrasjon, forklarer han. 

LES OGSÅ: Kan du ha en hormonsykdom?

Dårlig søvn 

Vi kvinner er jo heller ikke ukjente med at vårt humør kan påvirkes i deler av syklusen vår, eller under graviditet. Og også da er det hormoner som ar skylden. 

Men hormoner kan gjøre mer enn å bare gi humørsvingninger, de kan også påvirke søvnen din.

– Hormonet melatonin produseres i pinealkjertelen i hjernen om natten, når mørket faller på. For mye eksponering for lys sent på kvelden, inkludert fra våre tallrike skjermer, kan bidra til å hemme og utsette melatonin-produksjonen, sier han. 

– Dette kan gi dårligere søvnkvalitet og etter hvert en forstyrret søvnrytme, legger han til.

Dersom du sliter med å sovne på kvelden kan det derfor være lurt å skru av tv og datamaskin, og la telefoner og nettbrett ligge - i hvert fall i de siste par timene før du legger deg.

Kan gi mer magefett 

Et annet eksempel på hormoner som kan skape trøbbel er insulin og testosteron hos kvinner.

Mye raske karbohydrater fører til raskere blodsukkerstigning og høyere nivåer av insulin, mens insulinet prøver å få blodsukkeret gradvis ned igjen.

– Hos noen kan muskelmassen og andre deler av kroppen kan være insulinresistente og si nei takk til blodsukkeret. Resultatet er at insulinet blir konstant forhøyet, forklarer Omdal og legger til:  

– En del av blodsukkeret omdannes til fett, som tenderer til å legge seg rundt magen. Og eggstokkene påvirkes av de høye insulinnivåene til å lage mer testosteron, som hos kvinner blant annet kan føre til uren og fet hud og økt hårvekst i ansikt og på kroppen.

Stress-hormonene er verst

Adrenalin er også noe som kan øke i situasjoner med utrygghet, stress og ubehag, og hvis dette blir et fast reaksjonsmønster i nervesystemet vil angsten alltid ligge på lur. 

– Stress-hormonene er vel de som kan skape mest trøbbel, i den grad de er unaturlig forhøyet over tid.

- Binyrebarken lager kortisol som er kroppens naturlige «kortison», og binyremargen og det sympatiske nervesystemet lager adrenalin, sier legen.  

LES OGSÅ: Slik påvirker hormonene deg

Både kortisol og adrenalin er overlevelses-hormoner. De er essensielle for å mobilisere ved farer, trusler, og fysiske, psykiske og mentale påkjenninger – slik at kropp og sinn er «parat» i alle former for stress. 

– Dette er naturlige og sunne reaksjoner som kommer og går i tilværelsen til både mennesker og dyr. Uten disse hormonene hadde vi klappet sammen veldig fort, påpeker han. 

Men vi er ikke skapt for å «gasse på» eller være «på alerten» hele tiden, da kan de kronisk forhøyede nivåene av stress-hormoner skape trøbbel i kroppen, spesielt på lang sikt. 

– Forhøyet kortisol over tid er relatert til økt risiko for hjerte-kar sykdom, høyt blodtrykk, overvekt og insulinresistens, spesielt akkumulering av magefett, dårligere muskelmasse, svekkelse av hukommelsessenteret i hjernen, dårligere søvn, depresjon, dårligere immunsystem, og mye mer, forteller Omdal.