Kvinnehelse

Disse testene bør alle kvinner ta

En av de viktigste tingene du kan gjøre for helsen din, er å ta riktig helsesjekk til riktig tid.

VÆR FØRE VÁR: Screeningtester finner sykdommer som kreft eller diabetes tidlig, før du har symptomer, og når de er enklere å behandle.  Foto: colourbox.com
VÆR FØRE VÁR: Screeningtester finner sykdommer som kreft eller diabetes tidlig, før du har symptomer, og når de er enklere å behandle. Foto: colourbox.com Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
I løpet av livet bør du ha vært gjennom de sju forskjellige som vi nevner under. Hvilke tester du bør ta når, avhenger av alder og risikofaktorer.

Brystundersøkelser burde for eksempel være rutine for alle kvinner. WebMD har samlet de vanligste testene legen kan komme til å anbefale deg i løpet av livet.
Tester som dette gjør ikke at du unngår all sykdom, men den kan finne sykdommen tidlig, og gi deg bedre sjanse til å bli frisk.

TEST 1: Brystkreft

Tidlig oppdagelse øker sjansen for overlevelse. Jo mindre svulsten er, jo lettere er kirurgien, og jo mindre sjanse er det for at kreften har spredd seg til lymfekjertler, lunger og hjerne. I 20- og 30-åra kan du sjekke selv hver måned, og be legen sjekke deg hvert tredje år. Etter at du har fylt 40 år bør du dra på mammografi hvert år.

TEST 2: Livmorhalskreft

Human papillomavirus (HPV) er den største årsaken til livmorhalskreft. Rutinetesten hos legen hver tredje år fra du er i tyveårene kan gjøre at viruset er funnet tidlig. Legen sender celleprøver han tar fra livmorhalsen til et laboratorium. Testene avslører også unormale celler som kan fjernes før de utvikler seg til å bli kreft.

Les også: Smarte helseregler for jenter

TEST 3: Benskjørhet

Osteoporose er en sykdom der benstrukturen blir svak. Risikoen er større etter overgangsalderen. Det første symptomet er ofte at selv et lite fall forårsaker benbrudd. Det går an å måle bentettheten, også for å avdekke hvilken risko du har for å bli benskjør. Dette er en test for kvinner over 65 år og eldre.

TEST 4: Føflekkreft

Den farligste formen for hudkreft er malignt melanom, føflekkreft. I Norge er det hvert år ca 1000 personer som får føflekkreft og 200 personer som dør av denne kreftformen.
Noen er genetisk disponert, og risikoen øker hvis man overeksponerer huden for sol. Tidlig behandling av hudkreften kan være effektivt. Det som er mest avgjørende for sjansen for spredning er tykkelsen på det føflekkreften.

Sjekk huden selv, og se etter forandringer i form, farge og størrelse.

TEST 5: Høyt blodtrykk

Med alderen øker sjansen for høyt blodtrykk. Dette er også en livsstilssykdom og er ofte vektrelatert. Dersom flere i din familie har høyt blodtrykk, eller du kjenner til flere tilfeller av hjertesykdom, må du regne med at din risiko er økt for at du kan få det samme, ifølge Lommelegen.

Høyt blodtrykk kan føre til blodpropp, hjerteinfarkt og hjerneslag, men kan behandles hvis det oppdages.

Trykket sjekkes ved å måle systolisk og diastolisk trykk i armen. Normalt blodtrykk ligger på 120/80, 140/90 er regnet for å være høyt. Hvis du har høyt blodtrykk bør du sjekke trykket oftere, særlig hvis du er i andre risikogrupper i tillegg.

Les også: Typisk kvinnfolk

TEST 5: Høyt kolesterol

Høyt kolesterolnivå gjør blodårene trangere og stivere, og sammen med høyt trykk utgjør det en alvorlig risiko for hjertesykdom. Ikke alle har målt kolesterolverdiene sine hos legen, men det er mer og mer vanlig at slike blodprøver tas ved rutinekontroller hos legen.

Det finnes godt og dårlig kolesterol, forholdet mellom disse og de nøyaktige verdiene avgjør om du bør behandles eller ikke, ifølge Lommelegen.

Et forhøyet kolesterol medfører økt risiko for hjertesykdom, spesielt sykdommer som hjerneslag, hjerteinfarkt og hjertekrampe. Pasienter med forhøyet kolesterol kan få plager med tette årer i beina.

Ti gode grunner til å gå ned i vekt

TEST 6: Diabetes type 2

I Norge har mellom 90 - 120 000 mennesker fått diagnosen diabetes, de fleste har diabetes type 2. Siden det ofte går lang tid før sykdommer gir symptomer, regner man at det er så mange som 200 000 personer med sukkersyke i Norge i dag som enda ikke har fått diagnosen, skriver Lommelegen.

Selv om risikoen for å utvikle diabetes type 2 er sterkt genetisk betinget er det langt fra alle som får det, og du kan minske sjansen betydelig bare ved å legge om livsstilen noe. Det aller viktigste er vektreduksjon hvis man er overvektig. Diabetes kan føre til hjertesykdom, nyresykdom, nerveskader og blindhet.

En glukosetest på fastende mage kan vise blodsukkernivået ditt, og fastslå om du har diabetes. Dersom du ikke er i risikogruppen og er frisk bør du starte å teste deg hvert tredje år etter at du fyller 45.

TEST 7: Grønn stær

Det finnes en langsom og en akutt form for grønn stær. Den langsomme formen kommer snikende og uten at det gjør vondt. Den akutte formen for grønn stær kommer brått og kan gjøre veldig vondt. Trykket inne i øyet stiger plutselig og mye. Blir trykket svært høyt, kan man miste synet, skriver Lommelegen.

Legen kan måle trykket på øyet ditt, og et sykt øye kan ha et trykk to til fire ganger høyere enn et friskt.

Grønn stær er litt arvelig, men mest vanlig blant mennesker over 60. Fra du er 40 bør du sjekke trykket i øynene hvert andre til fjerde år, og oftere jo eldre du blir.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer