GRUNNER TIL OPTIMISMEMange av de skadelige miljøgiftene er i dag strengt regulert i Norge og EU. Norge var et av de første landene som innførte forbud mot ftalater i småbarnsprodukter. EU har utarbeidet en liste over 118 stoffer som mistenkes å være hormonforstyrrende,og arbeider med å skaffe mer informasjon om disse. Store kjeder som H&M og Ikea har satset på miljøvennlige produkter, og har i dag i noen tilfeller strengere krav til sine produkter enn det norsk miljølovgivning krever. Fra 1. januar 2009 blir det forbudt å deponere klær på avfallsfylling. Når vi kaster klær etter den dato, må avfallsselskapet enten sende dette avfallet til materialgjenvinning eller energiutnyttelse. En del klær har så stort innhold av farlige kjemikalier at det er ønskelig at de blir forbrent for å hindre at disse kjemikaliene spres videre i kretsløpet. Ny kosmetikklov trådte i kraft 1. januar 2006. Loven legger vekt på forbrukerinteresser, redelighet i markedsføring og merking, dyrevelferd, etikk, miljø, mattrygghet og kvalitet.
FTALATER er en gruppe som består av mange forskjellige stoffer. En del av disse er mistenkt for å ha hormonforstyrrende effekter. Enkelte av stoffene er klassifisert som reproduksjonsskadelige og miljøskadelige. Brukes vesentlig som mykgjørere i PVC-plast og finnes i mange produkter vi omgås daglig. Forbudt i leker til barn under tre år.
PCB (Polyklorerte bifenyler) er miljøgifter som gir en rekke helseskader på mennesker og dyr. Forplantningsskader, fødselsdefekter og kreft er bare noen eksempler. Selv om PCB ble forbudt i Norge i 1980, utgjør disse stoffene fremdeles et betydelig miljøproblem her i landet. Store mengder PCB er allerede sluppet ut i naturen, og mange produkter som fortsatt er i bruk inneholder PCB, for eksempel gamle isolerglassruter og små kondensatorer i gamle lysstoffrør.
BROMERTE FLAMMEHEMMERE er blant de farligste miljøgiftene. Bromerte flammehemmere brukes blant annet i elektriske og elektroniske produkter, bygningsmaterialer og tekstiler for å gjøre produktene mindre brannfarlige. Undersøkelser viser økende konsentrasjoner av bromerte flammehemmere i blod og morsmelk. Ved langvarig eksponering er det påvist leverskade, hormoneffekter og skader på nervesystemet.
Generelt er kunnskapen om stoffenes langtidseffekter mangelfull. De farligste bromerte flammehemmerne er i dag strengt regulert. BLY i kroppen fører til enzymhemning og påvirkning av nervesystemet. Kan også ha effekter på sentralnervesystemet i form av atferdsavvik, innlæringsvansker og nedsatt intellektuell prestasjonsevne. Fosterets sentralnervesystem er mest følsomt for påvirkning av bly, og nedsatt innlærings-/ hukommelses- og motorisk utvikling har vært påvist i en rekke studier.
GRUNNER TIL BEKYMRINGMiljøgifter hoper seg blant annet opp i nordlige områder av verden. Analyse av gravide kvinner i Nord- Norge og Russland viste at disse hadde mange av de nye miljøgiftene i blodet. Foster er betydelig mer følsomme for miljøgifter enn barn og voksne, og utsettes direkte for de farlige stoffene. Det finnes minst 10 000 ulike kjemiske stoffer på det norske markedet. 3500 stoffer er vurdert som helseeller miljøfarlige i EU der Norge deltar i arbeidet. Men bare 30 av disse er satt på listen over stoffer miljøvernmyndighetene vil fjerne eller redusere innen 2010. 800–900 kjemiske stoffer er vurdert som kreftframkallende. Flere av de nye miljøgiftene later til å påvirke reproduksjonsevnen, samt kunne gi skader på foster. Flere av de nye miljøgiftene, er såkalte «hormonhermere». Disse kan påvirke hormonbalansen og føre til uønskede effekter hos mennesker og dyr. Det stilles nå spørsmål ved om redusert sædkvalitet, økning av testikkelkreft og endret kjønnsutvikling kan skyldes eksponering for kjemiske stoffer. Mange norske importører mangler kunnskap om sine produkter og internkontroll som sikrer at produktene er i overensstemmelse med norsk regelverk.
KVIKKSØLV kan utløse skade i ulike organer. Tannfyllingsmaterialet amalgam inneholder metallisk kvikksølv. Bruken av amalgam gir spredning av kvikksølv til miljøet, der det kan omdannes til metylkvikksølv. Metylkvikksølv tas opp i mage-tarmkanalen, kan nå sentralnervesystemet og medføre hjerneskader. Metylkvikksølv kan også tas opp i morkaken og forårsake hjerneskader på fosteret.
KADMIUM brukes først og fremst til batterier, men også som pigment i kunstmaling, glass og keramikk, og i legeringer. Kadmium ble tidligere brukt som fargestoffer eller stabilisatorer i plastprodukter og til overflatebehandling av metall. Kadmium bruker opptil 30 år på å utskilles fra kroppen, og kadmiumnivåene i kroppen bygges opp gjennom livet. Når kadmiumnivået i nyrene er blitt tilstrekkelig høyt vil skader og nyresvikt kunne inntreffe.
STOFFGRUPPEN PAH (polyaromatiske hydrokarboner, også kalt tjærestoffer) består av forskjellige forbindelser. Noen er giftige, arvestoffskadelige og kreftframkallende. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder til utslipp av PAH er blant annet visse industriprosesser og vedfyring.
VÆR KRITISK TIL:
