Hvis døden er så ubegripelig, hvorfor skjelver vi ikke konstant over det faktum at vi engang må dø?

Sannsynligvis fordi hjernen din instinktivt tar tak i de positive følelsene når tanker om døden kryper innpå, ifølge ny forskning publisert i novemberutgaven av Psychological Science.

Psykologene Nathan DeWall og Roy Baumeister, fra henholdsvis University of Kentucky og Florida State University, har undersøkt hvordan mennesker reagerer på døden.

De har testet den psykologiske teorien "Terror Management Theory" - i en serie med eksperimenter hvor 432 frivillige studenter deltok.

Død og pine

Rundt halvparten av deltagerne ble bedt om å gruble over døden og det å være død, samt skrive en kort stil som beskrev hva som ville skje med dem når de dør. Den andre halvparten ble bedt om å tenke og skrive om tannverk - ubehagelig nok, men ikke fullt så truende.

Deretter evaluerte psykologene følelsene som deltagerne hadde. Studentene fylte først ut et standard psykologisk spørreskjema, utarbeidet for å måle påvirkning og humør. Deretter deltok studentene i en ordlek slik at forskerne skulle få et innblikk i hvordan humøret fortonet seg i deltagernes underbevissthet.

I en annen ordtest parret studentene to ord sammen. Ordet "munn", for ekspempel, ble parret med den beste matchen på skjemaet. Det kunne være "kinn" eller det mer positive ordet "smil".

Da forskerne undersøkte hvordan deltakerne reagerte følelsesmessig på testene, oppdaget de at studentene som var opptatt av å tenke på døden var langt fra gretne. De var snarere dratt til et lykkeligere sted - i alle fall i ubevisstheten.

Test deg selv: Ta den store lykketesten

De som tenkte på døden hadde en tendens til å bruke flere positive ord enn tannverk-gruppa. Forskerne analyserte også stilene fra hver enkelt i døden-gruppen, og fant at de var krydret med positive ord.

Automatisk respons

Ifølge forskerne skyldes dette en psykologisk respons som oppstår når vi må konfrontere vår egen død. Hjernen takler bekymringene ved å ubevisst finne og trigge positive følelser. Denne mekanismen bidrar til å beskytte mennesker mot varig depresjon og en fortvilelse som kan paralysere når døden kommer tett innpå.

DeWall tror den positive reponsen slår inn umidderbart når vi blir konfrontert med alvorlige psykologiske trusler.

- La oss si at vi ikke hadde denne responsen. Jeg tror vi ville hatt mye større vanskeligheter med å takle nedturer og trusler og vår egen dødelighet. Det ville være vanskelig for oss å finne løsninger. Vi ville hele tiden tenkt på hvor dårlige vi føler oss, sier DeWall, ifølge TIME Magazine.