Å være en dagdrømmer assosieres gjerne med en som flykter fra problemene. Men det motsatte er faktisk tilfelle.
Studier ved Darthmouth College viser at de såkalte dagdrømmene sjelden er verken fjollete, søte eller en form for virkelighetsflukt. Under dagdrømming bearbeider hjernen som regel viktige temaer, som kanskje ikke er relevant i øyeblikket, men som opptar oss i stor grad. Vi tenker gjerne på hva vi skal lage til middag eller bekymrer oss for at barna har fått lus.
Å ta seg en lur gjør godt for kropp og sjel. 15-20 minutter på øyet kan gi deg mer energi og høyere sexlyst, og lengre høneblunder kan gi deg bedre hukommelse, skal vi tro Sarah Mednick, psykolog og søvnforsker ved The Salk Institute for Biological Studies. Så der har du unnskyldningen for å legge deg nedpå litt.
Å rote litt kan være sunt. Bare fordi din idé av hva det vil si å ha det ryddig ikke stemmer overens med det naboen mener, så betyr det ikke at du er noe mindre effektiv. Du har bare ditt eget system, skriver Eric Abrahamson og David H. Freedman i boken, Perfect Mess: The Hidden Benefits of Disorder.
Å sladre, om det så er negative eller positive budskap du formidler er en fin måte å få tiden til å gå på, hevder forskning utført ved by the Social Issues Research Centre i England. Å sladre hjelper oss å knytte bånd til vennene våre. Det kan også være med på å øke nivået av endorfiner, noe som reduserer strress og senker hjerterytmen.
LES OGSÅ:
