PENGER Å SPARE: Ernæringsmessig er det veldig små forskjeller på produktene fra billigmerkene og deres litt dyrere motparter. Dermed er det massevis av penger å spare, men husk å sjekke varedeklarasjonen.  Foto: All Over Press
PENGER Å SPARE: Ernæringsmessig er det veldig små forskjeller på produktene fra billigmerkene og deres litt dyrere motparter. Dermed er det massevis av penger å spare, men husk å sjekke varedeklarasjonen. Foto: All Over Press
Kostholdsråd

Du kan spare mye penger på å kjøpe billigmerker

Ernæringsmessig er det veldig små forskjeller, ifølge eksperten.

De siste årene har vi fått stadig flere matvarer fra butikkenes egne merker, ofte kalt billigmerker.

Spørsmålet mange av oss antagelig har, er om disse produktene - fra produsenter som First Price og Euroshopper, egentlig er like sunne som tilsvarende produkter i de dyrere prisnivåene?



Kari H. Bugge, ernæringsfysiolog og fagsjef hos Grete Roede AS, kan fortelle at det er noen forskjeller på ulike typer matvarer, men at det absolutt kan være mye penger å spare på å velge riktige varer fra de rimeligere merkene.

LES OGSÅ: Slik lever du sunnere på budsjett

Vær obs på saltet, men bytt gjerne ost

– Mtt inntrykk er at de store merkevareprodusentene nok er mer bevisste på saltinnholdet og flinkere til å merke mengde salt, enn billigprodukt-produsentene, sier hun.

Likevel er det en del varer hvor forskjellen i næringsinnholdet er svært liten.

– For eksempel gulost, som du får fra blant annet First Price og Coops egne merke, er helt identiske med vanlig gulost fra Tine eller Synnøve Finden. Her er det ingen forskjeller i næringsinnholdet, så den kan du like godt kjøpe billig, sier hun.

Den eneste som skiller ostene, er at du får kjøpt den ene, billigere osten i kilospakke. Har du et høyt nok forbruk av ost, kan det altså være helt ok.

SPAR PENGER: Ifølge Bugge kan du faktisk spare penger på å kjøpe gulost fra billigmerkene - som First Price.
SPAR PENGER: Ifølge Bugge kan du faktisk spare penger på å kjøpe gulost fra billigmerkene - som First Price. Vis mer

Kjøttpålegg kan du spare på






Når det kommer til kjøttpålegg, som skinke, er det sjelden store forskjeller i næringsinnholdet.

– De billige skinkene er nok ikke fra hele kjøttstykker, men såkalt muk, sier Bugge.

Muk, mekanisk eller maskinelt utbeinet kjøtt, er noe en del ikke liker å spise, selv om det ernæringsmessig kan være helt fine produkter, sier ernæringsfysiologen.

– Når du ser på næringsinnholdet, er det samme mengde fett, proteiner og så videre. Det som da spiller en rolle er det da visuelle, hvordan du synes det ser ut, sier Bugge.

Vær obs på fettinnholdet i salami

– Når det gjelder ting som salami, så ser vi at de billige inneholder mer fett og mindre kjøtt. Dette gjelder pølseprodukter generelt, og også farseprodukter, sier Bugge.

Hun råder deg derfor til å være mer kritisk og sjekke innholdslisten nøye. Hvor mye fett? Hvor mye kjøtt? Hva slags type kjøtt? Som oftest får du valuta for pengene når du kjøper originalen.

– Den største forskjellen er merkingen. Det er mange som synder når det gjelder merking av saltinnholdet, sier hun.

I de billigere produktene kan det også være mindre kjøtt og mer stivelse, mel- og fyllprodukter. Det trenger ikke nødvendigvis å være et ernæringsmessig problem, men du bør vite at det er sånn før du bestemmer hva du vil bruke pengene dine på. Sjekk hvor stor andel kjøttet utgjør, rett og slett.

LES OGSÅ: Dette spiser kostholdseksperten

Sjekk kjøttinnholdet i leverpostei

Her er det store forskjeller på andelen kjøtt og lever, så Bugge anbefaler at du sjekker varedeklarasjonen nøye på disse produktene.

Fiskeprodukter bør ha mye fisk i seg

– Igjen, se på fiskeandelen! Det er klart at de billigste fiskekakene har nok mer melk og mel enn de dyrere, sier hun.

Ernæringsfysiologen er dog begeistret for den gledelige utviklingen at flere merker råvare-andelen mer tydelig og er svært fornøyd med at det finnes en rekke fiskekaker med opptil 80 prosent fisk, både i kjøledisken og frysedisken.

– Prisen står stort sett i forhold til fiskeinnholdet, sier hun.

Makrell i tomat er greit å bytte

Her er det stort sett veldig liten forskjell på næringsinnholdet fra de billigste til de dyreste merkene.

– Dette er stort sett veldig gode produkter alle sammen, og det er en bra mengde makrell i makrell i tomaten.

En del er bekymret for sukkerinnholdet, men det synes ikke Bugge du trenger å tenke på.

– Jeg vil si at det er et veldig sunt pålegg, og det lille sukkeret du får i deg, er helt greit, sier hun.

Dermed er det smaken og konsistensen som avgjør om du bør velge billig eller dyrt. Ja, eller lommeboka.

Kaviaren er like næringsrik

Også her skryter Bugge av produktene, men det er et par ting som skiller billigkaviarene fra den klassiske Mills-kaviaren:

– Kaviaren kan være tilsatt røykaroma heller enn å faktisk være røkt, sier hun, men understreker at dette ikke har noe å si rent ernæringsmessig.

Det er også litt forskjell på omega 3-innholdet, så sjekk pakken.

– Kjøper du Mills kaviar får du et bra omega 3-innhold, sier Bugge.

Sjekk sukkerinnholdet i syltetøy

De billige sylteteøyene har generelt mindre bær og mer sukker, mens du i de dyrere variantene får betraktelig mer bær enn sukker – opptil 65 gram bær og 35 gram sukker per 100 gram hos de beste, ifølge Bugge.

– Jeg synes det viktigste når det gjelder syltetøy, er å se på forholdet mellom bær og sukker. Også er det det med smak.

– Jeg vil tippe det samme gjelder i saftkategorien. Jo mer bær, jo dyrere saft.

Müsli kan du spare på

– Mitt inntrykk er at du kan få veldig gode, sunne billigvarianter i butikken, sier eksperten.

Det som faktisk kan være en fordel med de billigere variantene, er at de ofte inneholder mindre nøtter og tørket frukt, noe som vil si at de har et lavere energiinnhold, altså færre kalorier.

Ofte kan nemlig müslibollen inneholder mange flere kalorier enn du tror, nettopp fordi den har mange nøtter eller mye tørket frukt.

Sjekk sukker- og fettinnholdet i kjeks

– De billigste kjeksene er det nok mest sukker og dårlig fett i. Kjøper du de dyrere, norske kjeksene, har de vært flinke til å fjerne de dårlige fettet, som transfett.

– Palmeolje er noe man først og fremst vil unngå av hensyn til miljø og etikk – ernæringsmessig er den ikke mer usunn enn annet mettet fett, sier Bugge.

LES OGSÅ: Sjekk om det er palmeolje i maten

Juice er ganske likt

– Ernæringsmessig tror jeg ikke det er grunnlag for å si at det er noe forskjell. Det er klart at i en ferskpresset juice, vil vitamininnholdet være høyere, men her går det mest på smak.

Bugge presiserer at juice uansett ikke bør være din viktigste vitaminkilde, og at du heller bør sørge for å få i deg nok frukt og grønnsaker.

– Så det å velge de billige juicene er ikke nødvendigvis et dårlig valg. Jeg vil si at du heller bør kutte i juicebudsjettet og opprettholde frukt- og grøntbudsjettet, sier hun.

Frukt og grønnsaker = fritt fram

Apropos frukt og grønnsaker, er det ingen ernæringsmessig fordel ved å kjøpe dyrere produkter.

– Grønnsaker og frukt er mer som en annensortering – de er litt mindre rette og pene å se på.

Oppsummert:

Her er noen av varene du kan spare penger på å handle «billig»:
  • Ost
  • Makrell i tomat
  • Noen fiskeslag
  • Kaviar
  • Müsli
  • Juice

    EKSPERT: Ernæringsfysiolog og fagsjef hos Grete Roede. Foto: Foto Axel Bauer/ Grete Roede AS
    EKSPERT: Ernæringsfysiolog og fagsjef hos Grete Roede. Foto: Foto Axel Bauer/ Grete Roede AS Vis mer
  • Til forsiden