Hvordan øke kvinneandelen i næringslivet, i ledelsen og i styrene? Det var tema for dagen i et Stortings-seminar om kvinner og næringslivspolitikk mandag.

Norges første kvinnelige børsdirektør, Bente A. Landsnes uttrykte ikke akkurat begeistring for kvinnekvotering i sitt første foredrag om kvinner i ledelse:

- Det er viktig at man får verv på grunnlag av kompetanse. Jeg er ikke for kvotering. Jeg ville valgt gulrotmetoden, framfor pisken, og forsøkt å motivere til flere kvinner i styrene. Dessuten kan flere kvinner i valgkomiteene være veien å gå, sier Landsnes Hun synes hun har møtt forbausende mange kvinner som har sagt opp jobbene for å bli styremedlemmer på heltid.

Microsoft-direktør og tidligere Ap-statsråd Grete Faremo er ikke enig i at kvotering er for drastisk:

- Det er viktig å unngå et B-stempel selv om man er tatt inn gjennom kvotering. På sett og vis har menn vært kvotert inn i verv og stillinger i mange, mange år. Gjennom nettverk. I mange bedrifter er det altfor lite mangfold, det ansettes for få innvandrere og for få kvinner. Det kommer ofte av en form for lederlatskap, og de har godt av å bli utfordret, sier Faremo.

- Mangfold er bedre enn enfold, sier administrerende direktør Elisabeth Grieg i Grieg international.

- Det er viktig at styrerom og ledergrupper fylles av mer enn hvite menn mellom 40 og 60 år, som jobber innen en radius på halvannen kilometer fra Aker Brygge, understreker Grieg.

Hennes råd til kvinner som vil lede, er: Vis deg fram, stå på tærne, skriv i avisen og delta i debatter.

Grete Faremo framhever hvor viktig det er å skape alternative nettverk, utenom golfturer og fiske.

- Det er faktisk mye vanskeligere for kvinner å delta i denne typen aktiviteter, uten at noen spør seg hva pokker du gjør alene på tur med din mannlige sjef. Det er også viktig med fleksible rollemodeller som viser at man ikke må jobbe fra åtte til åtte for å være en god sjef, sier Faremo.

Kvinner må ta innover seg hvor viktige nettverk er, mener børdirektør Landsnes:
- Å ta lederrollen helt inn, betyr at du også må se verdien av å varme opp mennesker i forkant av et møte. Dette aspektet har ikke kvinner alltid sett, sier hun.

Hun framhever også at enhver jobb har en kostnad:
- Mange kvinner hopper av lederstillinger etter en stund. Jeg tror det er viktig å spørre seg hva det koster før du tar på seg en jobb eller et verv i næringslivet. Det er viktig å få fram at alle arenaer er ok, alle trenger ikke å sitte med styreverv.

- Kvinner har mye makt og plikter hjemme. Og mange heller mot at de ikke vil slippe denne makten. Vil egentlig kvinner dele omsorgspermisjonen etter en fødsel med mannen? Jeg er ikke så sikker på det. Men vi kan ikke ta alt ansvar på alle arenaer. Vi må være ærlige på hva vi vil. Viljen må være med.

Børsdirektøren ser en tendens til at unge ikke vil satse like mye på jobb som før.
- Den nye generasjonen er mer opptatt av fritid og personlig utvikling. Mange tar hvileår for å reise. Og jeg spør meg: Har velferden begynt å gjøre oss sløve? Er det en sammenheng mellom utstrakt velferd og viljen til å satse på jobb?

Det er visse egenskaper som kjennetegner kvinner som gjør det godt som ledere i næringslivet, ifølge Landsnes. Og en av de viktigste egenskapene er evnen til å tåle å bli mislikt:

- Det er ikke kvinner gode på. Det finnes noen få som er flinke til å tåle det, og de leker ofte med gutta i barnehagen, sier Landsnes.

Hun avslutter med følgende råd: Den som tar plass, får rom.