Norges Bank bestemte denne uka å sette opp den såkalte foliorenta (renta på bankenes innskudd til Norges Bank, som bankene normalt øker sine rentesatser i takt med) til 3,25 prosent. Endringen fikk virkning fra 2. november. Dette påvirker i særdeleshet de som har lån.
Ifølge Norges Banks prognoser er det ventet ytterligere fem renteøkninger i 2007, skriver E24.
Siw Ødegaard er KKs jobb- og økonomiekspert. Hun er utdannet økonom fra University of London og BI og er fofatter av boken Bitch eller martyr? En økonomisk overlevelsesguide for kvinner. Vi stilte henne fem spørsmål om renta.
1. Hvorfor kommer renteøkningen nå?
Vi har i en periode hatt et historisk lavt rentenivå. Det har gitt oss et veldig høyt forbruk, og ikke minst en kraftig prisvekst i eiendomsmarkedet. Nå er det på tide å stramme inn.
I tillegg ser vi også en tendens til renteøkning i land vi ha økonomisk bånd
til.
2. Renten er nå på 3,25 prosent. Hvor mye kan vi regne med at den stiger de kommende årene?
Det er alltid vanskelig å spå om rente. Det er helt klart at renta skal videre opp, og vi må nok ta høyde for at renta kan økt med et par prosent de neste årene.
3. Hvem bør binde renta nå?
Det lønner seg sjelden med fastrente. For at det skal lønne seg med fastrente, må renta i den perioden en av avtalt fastrente for bli høyere enn det markedet tror. Nå forventer alle en renteøkning, og nivået på fastrente gjenspeiler det.
De som bant renten før alle begynte å forvente en renteøkning, kan nok tjene på det. Men for de fleste andre er det nok for sent.
4. Hva er ditt råd til folk som har lånt mye til lav rente og ser at de vil få problemer med å betjene lånet når renta stiger ytterligere?
Med et lån på 2 millioner kroner, vil en renteøkning på 2 prosent gi økte rentekostnader på 40 000 kroner pr år – det blir 3 333 kroner pr måned i ekstra rente (2 400 kroner etter skattefradrag på 28 prosent).
Renten vil ikke økes med 2 prosent over natten, så vi har tid til å tilpasse oss. De siste årene har vi nytt godt av lav rente. Det har gitt oss anledning til å bruke mye penger på klær, møbler, reiser og annet forbruk. Bli det vanskelig å betjene høyere rentekostnader, må vi kutte ned på forbruket.
Blir det tung å betjene høyere rente, så ta for all del ikke opp mer lån. Det gjelder også kortsiktige lån som kredittkortgjeld, kjøp på avbetaling og andre forbrukslån.
En kan også vurdere å be om et avdragsfritt lån, hvor det kun betales renter og gebyrer.
5. Hva bør man ta med i betraktningen dersom man per i dag er i ferd med å ta opp lån?
En bør ta høyde for en renteøkning på minst et par prosent, gjerne høyere for å være på den sikre siden. I bakhånd kan en ha vissheten om muligheten til å be om avdragsfrihet hvis renteøkningen blir for tøff å håndtere.
