KK.NO: - En gang fant jeg meg selv stående midt på stuegulvet gråtende. Jeg klarte ikke tømme oppvaskmaskinen, forteller Mia Ingebrigtsen (28).
Hun hadde sin siste brystkreftbehandling etter seks måneder med cellegift, den 24. februar i år, og hadde planen klar.
Hun skulle trenes opp og hadde handlet inn vinterklær til de siste vintermånedene. Da hun skulle være helt frisk.
- Lite visste jeg om at slik ble det ikke. De første månedene etter cellegiften måtte jeg fortsatt sitte etter en dusj.
LES OGSÅ: Derfor er det viktig at du tar regelmessige celleprøver
Forskjellig fra vanlig tretthet
Fatigue er et symptom på en rekke sykdommer, som parkinsons, slag, flere revmatiske sykdommer, og også som en seneffekt av kreft.
Det mange kanskje ikke er klar over er at denne trettheten, fatiguen, og vanlig tretthet vi alle opplever i blant, oppleves helt forskjellig.
Anne Marit Mengshoel er professor ved avdeling for helsefag ved UiO, og har forsket mye på tretthet ved kroniske sykdommer.
Hun har blant annet gjort en studie der hun intervjuet pasienter med autoimmune sykdommer og sjøgrens syndrom, for å forstå hva som er forskjellen på det hun kaller sykdomsrelatert tretthet, og vanlig tretthet, og forskjellene med tanke på hvilken sykdom det gjelder.
En av pasientene med sjøgrens syndrom beskrev vanlig tretthet som at hun da likevel kunne bestemme seg for å gjennomføre dagen. Ved den sykdomsrelaterte trettheten var det rett og slett umulig.
Mia Ingebritsen beskiver det slik:
- Når jeg blir sliten, kan jeg helt plutselig bli utmattet. Hodet slutter å fungere, jeg klarer ikke formulere setninger og hukommelsen svikter.
- Jeg blir varm og får muskelvondter i hele kroppen. Det å løfte armen føles tungt. Man føler seg rett og slett syk. Men man blir, dessverre, vant til det, og klarer derfor å fungere på et visst nivå.
I undersøkelsene til Mengshoel kommer det frem at en forskjell på disse to formene for tretthet, er at den sykdomsrelaterte trettheten aldri blir helt borte - det hjelper ikke å hvile. Den er også uforutsigbar og kan inntre uten at det er noen logisk grunn til det.
LES OGSÅ: Så ofte bør du sjekke kolesterolet ditt
Sammensatt årsak
Hva som er grunnen til at dette symptomet opptrer ved så mange sykdommer, kan være sammensatt.
- Det er sannsynligvis mange grunner til tretthet ved sykdommer. For det første er det sannsynlig at selve sykdomsprosessen spiller inn, for eksempel i form av immunologiske prosesser som ved kreft, revmatiske betennelsessykdommer og multiple sclerose, forteller Mengshoel.
I tillegg kan tretthet være en bivirkning av behandling, for eksempel etter kreftbehandling.
- Mange andre ting spiller inn. For eksempel kan mange forsøke å leve som før til tross for sykdom, og det kan være å strekke strikken for langt.
Problemer med søvn, og generell mangel på overskudd kan også virke inn.
- En kan antagelig si at det er to hovedspor. Det ene er knyttet til sykdomsaktivitet, og det andre knyttet til at dagliglivet blir mer krevende når en er syk, sier Mengshoel.
LES OGSÅ: 10 kreftsymptomer du ikke må overse
Viktig å få en utredning
Ifølge Kreftforeningen opplever mellom 10 og 30 prosent kronisk tretthet etter vellykket behandling. Som for Mia Ingebritsen kan det komme som en overraskelse.
- Hos noen skjer det mens man er under behandling, hos andre rett etterpå, og for noen kan det skje mange år etter, forteller Else Støring, mangeårig kreftsykepleier og leder for Kreftforeningens Kreftlinje.
For de fleste går trettheten over, men noen kan ha det i mange år.
Støring forteller at tilstanden kan være vanskelig også fordi det ikke er alle som forstår hva det er.
- Mange kommer ikke tilbake i jobb, og det er nok mange arbeidsgivere som ikke helt forstår hva dette er. Mange blir nødt til å melde seg ut av det sosiale, fordi de ikke orker.
Hun mener det er viktig å ta med trettheten tilbake til lege. Det kan være årsaker bak som det kan gjøres noe med, som en depresjon. Det kan dessuten være viktig for mange å få en bekreftelse fra profesjonelle på at dette er reelt.
- Man går jo gjerne rundt og tenker at man egentlig skulle være glad.
LES OGSÅ: Sofie Frøysaa har tourettes syndrom
Blir ikke forstått
Mia Ingebritsen forteller at det kan være vanskelig å bli trodd med fatigue. Hun har ikke negative erfaringer med helsevesenet selv, men forteller at hun vet om de som har det.
Fatiguen er dessuten usynlig for de rundt. En forklaring som «Jeg er også sliten etter en lang dag» er ikke uvanlig.
- Slikt kunne sikkert jeg også ha sagt om man ser tilbake i tid, men denne trettheten er langt fra normal, sier hun.
LES OGSÅ: Hanne (40) mistet sønnen til kreft - han hadde så mye kjærlighet å gi
Få nok hvile og nok aktivitet
Søvn gjør deg ikke uthvilt ved fatigue. Det gjør ikke saken verre, men du blir heller ikke bedre av en lang hvil.
- Å lade batteriene før du skal noe hjelper heller ikke, men det å legge inn små pauser gjennom hele dagen kan være bra, forteller Antonie Giæver Beiske, som er daglig leder og nevrolog ved MS-Senteret Hakadal.
Fatigue er det vanligste symptomet på MS og også det flest rapporterer om at er verst.
Hos MS-pasienter er det dessuten typisk at trettheten blir enda verre ved varme, og det er derfor lurt å prøve å unngå det. Også det å skifte aktivitet kan hjelpe, og det er viktig å gjøre noe som er lystbetont, ifølge Beiske.
Det anbefales å drive med trening eller mosjon, men er du utkjørt dagen etter har du tatt i for hardt.
Oppsøk lege
Symptomene på fatigue er altså vanskelige å beskrive, men utmattelse, mangel på motivasjon og nedstemthet er ting som går igjen. Svikt i kortidshukommelsen kan også forekomme. Tilstanden er et symptom på en rekke sykdommer, og mange får den også som en seneffekt av kreft. Her kan tilstanden dukke opp enten rett etter eller mange år etter kreftbehandlingen.
Tror du at du har fatigue er første bud altså å komme seg til legen. Det kan være en underliggende årsak til fatiguen som kan behandles, og derfor er det viktig med en utredning.
- Når det gjelder revmatikere er det til hjelp å få kontroll på sykdomsaktiviteten med medisinsk behandling, sier Mengshoel ved UiO.
Ellers gjelder det å finne ut hvordan du best lever med tilstanden.
- Forsøk å finne strategier for å få nok søvn og hvile, og samtidig ta vare på helsa si, for eksempel ved å holde seg i noenlunde god form.
- Og kanskje det vanskeligste av det hele; å tilpasse sine daglige aktiviteter og ta hensyn til sykdom og de konsekvenser den har. Vaner er vonde å vende og dette kan ta tid - en må så å si lære om seg selv og hva en vil prioritere å bruke livet sitt til, og se på hva som er mulig.
LES OGSÅ: Kreften få av oss snakker om
