KK.NO: Mens de fleste som stammer som barn slutter med det etter hvert som de blir eldre, stammer likevel nærmere én av hundre voksne.
Fra tidligere av trodde man at stamming var noe psykisk, og at personene var spesielt nervøse. Selv om man nå har nok støtte for å si at hjernen fungerer litt annerledes hos de som stammer, er nok ikke fordommene helt utdødd.
- Jeg tror det fortsatt er mange myter, sier Hilda Sønsterud, forsker ved universitetet i Oslo og seniorrådgiver og logoped ved Statped (Statlig spesialpedagogisk tjeneste).
- Og det er veldig entydig. Folk som stammer er ikke noe mer nervøse enn andre. Men med et stammeproblem så kan det enklere utvikle seg en nervøsitet.
Kan ha nevrologisk opphav
Akkurat hva som gjør at noen stammer er imidlertid ennå ikke kjent.
- Det er veldig sannsynlig at stamming har et nevrologisk opphav, og det er støtte i forskningen for at det er forskjell på hjernen til de som stammer og de som ikke gjør det, men den helt klare sammenhengen har man ikke funnet enda.
Det som også er klart er at stamming kan være arvelig.
Rundt to tredjedeler av de som stammer har stamming i familien.
LES OGSÅ: Førstefødte blir oftere nærsynte
Velger bort jobber
Ifølge Sønsterud lar dessverre altfor mange som stammer talevanskene styre mye av livet deres. Samtidig er det mange eksempler på det motsatte; mange følger drømmene og ønskene sine til tross for at de stammer.
- Det er støtte i forskningen for å si at stamming kan redusere livskvaliteten. Mange unngår for eksempel å jobbe med det de er gode til på grunn av stammingen.
I masteroppgaven «Å leve med stamming. En analyse om hvordan voksne mennesker som stammer opplever sin livssituasjon.» skrevet av Anne Kari Steine og Kristine Nitschke Inglingstad ved UiO i 2013, kom det frem at flere som stammer mener de blir møtt med fordommer i arbeidslivet.
To av fem oppga at stammingen påvirket hvilken utdannelse de tok. De fleste valgte et yrke hvor de i liten grad måtte snakke med noen, men mange valgte også yrker der stammingen var en fordel. De fleste mente også at stammingen minsket mulighetene for å få jobb.
Dessuten svarte 70 prosent av 77 deltagere at stammingen var til hinder på barneskolen. 50 prosent opplevde det samme på ungdomsskolen, og en tredjedel mente de var blitt behandlet negativt av læreren sin.
LES OGSÅ: Sofie Frøysaa har tourettes syndom
Ofte lettere å være stille
Martin Aasen Wright er styreleder i Norsk interesseforening for stamme(NIFS). Han forteller at sosiale situasjoner kan bli vanskelige for de som stammer. Som en som stammer får du ikke alltid anledning til å si det du vil, og kan ende opp med å virke uhøflig.
- Problematiske situasjoner er sosiale sammenhenger der praten går i høyt tempo. For å være morsom, er timing alt. En som stammer er ikke alltid den beste vitsefortelleren. Men mange som stammer har mye humor, den bare høres ikke alltid, sier han.
Telefonsamtaler og smalltalk er også vanskelig for en som stammer. Dessuten vil de aller fleste som stammer stamme på navnet sitt. Dermed er det ikke alltid tilhørerne får det med seg.
- Man kan bli oppfattet som arrogant og uinteressert fordi man er stille når det ville ha vært naturlig å si noe, som i en middag med venner eller kolleger. Men frykten for å stamme vokser seg så stor at man velger å la være å si noe. Når man stammer trenger man mer tid på å komme seg gjennom setningen. Så får man ikke sagt det man vil si slik man ville si det og når man ville si det. Man kan møte nervøs latter, et unnvikende smil, og man blir stående igjen og føle seg dum, forklarer han.
For det at de rundt ikke alltid vet hvordan de skal møte en som stammer er en ekstra belastning, forteller Aasen Wright. At de som lytter er tålmodige kan være kjempeviktig for at en som stammer ikke skal hindres i hverdagen.
- En som stammer kan grue seg i en hel uke for å gå på butikken for å kjøpe baconpølse i brød, fordi man stammer mye på b.
LES OGSÅ: Er du innadvendt eller utadvendt?
Aasen Wright mener det aller viktigste for å gjøre livet med stamming lettere er at man selv er åpen og de rundt tålmodige.
- Mer kunnskap og åpenhet er det viktigste virkemiddelet mot fordommer og uvitenhet. Min personlige erfaring er at åpenhet har lønt seg. Jeg har innsett at de rundt meg, både folk jeg kjenner og ukjente, ikke har visst bedre. Det har sjelden vært ondsinnet hvis jeg har blitt møtt med et oppgitt sukk fordi jeg var for treg med å få sagt det jeg ville si, sier han.
LES OGSÅ: Ti helsespørsmål du bør stille foreldrene dine
Du har krav på hjelp
Det er ikke alle som er klare over at du har krav på hjelp mot stamming, også som voksen. Sønsterud legger også vekt på at det er hjelp å få, selv om du har stammet hele livet.
- Primært er det opplæringsansvarlig i kommunene som da skal bistå. Hvis ikke PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) eller Voksenopplæringen kan gi et tilbud, så dekkes slike tjenester av HELFO og Folketrygdloven, forteller hun.
Aasen Wright har følgende råd til deg når du møter en som stammer, slik at samtalen ikke står fast:
- Snakk på vanlig måte. Se på den som stammer som en hvilken som helst annen samtalepartner.
- Vær en god lytter. Konsentrer deg om det som blir sagt, i stedet for måten det blir sagt på. Gi den du snakker med tid til å snakke ferdig.
- Følg vanlig høflighet under samtalen. Unngå å avslutte ord og setninger for den som stammer. Det kan være frustrerende for stammeren, og dessuten kan det hende at du gjetter feil! Denne "regelen" skal likevel ikke overdrives. Husk at fleip, avbrytelse og det å snakke i munnen på hverandre også hører med i en normal samtale mellom venner.
- Vær åpen om stammingen. Ikke vær redd for å snakke om det med den som stammer. Mange som stammer vil mer enn gjerne diskutere temaet. Men ikke kom med lettvinte råd (f.eks. "trekk pusten dypt" eller "ikke tenk på det"). Slike råd er nok velmente, men til liten nytte.
(Kilde: Martin Aasen Wright/NIFS)
LES OGSÅ: Stadig flere får fødselsdepresjoner
