DÅRLIG RYKTE: Lettbrus har fått et rykte på seg som kreftfremkallende og fedmeskapende, men kanskje kan du nyte drikken med god samvittighet likevel.  Foto: Thinkstock.com
DÅRLIG RYKTE: Lettbrus har fått et rykte på seg som kreftfremkallende og fedmeskapende, men kanskje kan du nyte drikken med god samvittighet likevel. Foto: Thinkstock.com Vis mer

Lettbrus

Er lettbrus egentlig så skadelig?

Advarslene florerer, men du blir hverken syk eller tjukk av lettbrus, sier ekspert.

Det er ansvarlig redaktør i Forskning.no, Nina Kristiansen, som tar opp spørsmålet i sin spalte Ninas gallium på nettopp Forskning.no.

– Som lettbrusdrikker, med et lite avhengighetsforhold til cola light, har jeg lenge forundret meg over de mange drepende medieoppslagene. Lettbrus skal gi kreft, fedme, hjertetrøbbel og dårlige tenner - og søtstoffene er farlige, skriver hun.

Kristiansen lurer på hvorfor lettbrus trigger en slik frykt i oss, hvorfor søtstoffene i lettbrus skremmer oss samtidig som vi dytter i oss de samme stoffene i produkter som ketchup og syltetøy.

LES OGSÅ: Brus kan føre til depresjoner

Mindre oppmerksomhet

Hun forklarer at det er ganske typisk at bekreftende forskningsresultater, altså studier som bekrefter det vi vet fra før, får mindre oppmerksomhet enn de som kan vise til nye resultater.

– Det er nok noe av forklaringen på at de mange studiene som viser at du ikke får kreft og ikke blir tjukk av lettbrus sjelden eller aldri får omtale i media, skriver hun.

Redaktøren for Forskning.no går deretter nærmere inn på de ulike påstandene vi ofte hører i saker og advarsler om lettbrus.

LES OGSÅ: Dette gjør lettbrus med kroppen din

PÅSTÅND: Lettbrus gir kreft

Det er først og fremst søtningstoffene og særlig aspartam som kobles til kreft både på folkemunne og i nettforum, og Kristiansen viser til en sak som sto i VG i 2005 som en ofte gjentatt kilde til denne påstanden.

Søtstoffet aspartam er godkjent av norske helse- og matmyndigheter og brukes i dag i alt fra sukkertøy og syltetøy til ketchup og tyggegummi, forklarer hun.

– Selv i landet der søksmålene står i kø mot bedrifter som selger produkter som gir helseskader, er anbefalingen fra myndighetene at søtstoffene er trygge. Både den amerikanske kreftforeningen og helsemyndighetene har vurdert forskningen og avviser kreftfare og andre helseskader eller –plager av aspartam.

Også EFSA, EUs kommisjon for mattrygghet har nylig konkludert med at aspartam ikke er helseskadelig.

Nettopp fordi aspartam ble koblet til kreft på et tidlig tidspunkt, har det blitt forsket veldig mye på dette søtningsmiddelet. Etter nærmere tusen studier er det ikke funnet forbindelse til kreft, skriver Kristiansen.

– Men enkelte studier med negative resultater har kommet gjennom forsøk på labrotter som har fått ekstremt høye doser av stoffet – nærmest blitt forgiftet, og til og med da er årsak-virkning, altså aspartam- gir-kreft, så svakt påviselig at studiene har blitt sterkt kritisert av andre forskere.

– Med så høye doser av et stoff i en rotte kan den få kreft av nesten hva som helst, fra gulrøtter til trykksverte.

Kristiansen påpeker også at hverken aspartam og Acesulfam K (det andre søtningsmiddelet som er veldig vanlig i lettbrus) avleires i kroppen – begge forsvinner dessuten ut av kroppen med urinen.

LES OGSÅ: Maten som får deg i dårlig humør

ER DET EGENTLIG SÅ FÆLT? Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør på Forskning.no, er forundret over hvor dårlig lettbrus blir fremstilt av mediene. Foto: Getty Images
ER DET EGENTLIG SÅ FÆLT? Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør på Forskning.no, er forundret over hvor dårlig lettbrus blir fremstilt av mediene. Foto: Getty Images Vis mer

PÅSTÅND: Du blir tjukk av lettbrus

En annen påstand som florerer i mediene, er at lettbrus gjør deg tjukk. Kristiansen poengterer at det ikke skal være kalorier som da gjør deg tjukk, men at lettbrusen lurer hjernen din.



– Forklaringen i aviser og ukeblader handler ofte om at kroppen blir lurt. Du får noe søtt, men du får ikke energien som burde kommet med det søte – og da blir du fysen på noe faktisk sukkerholdig eller kaloririkt – for å gjenvinne balansen så å si, skriver hun.

Det er med andre ord det at du spiser mer fordi hjernen trigges av de kalorifattige søtstoffene.

– Denne type avisoppslag har sin opprinnelse i noen dyrestudier. Forsøk med rotter bekrefter at søtningsstoffer kan få dyrene til å spise mer, og forskerne mener det er fordi den søte maten uten kalorier gir feil signaler til rottehjernen.

Kristiansen sier at det er godt mulig at hjernen forvirres av smake noe søtt som ikke faktisk inneholder massevis av kalorier.

– Men det er litt pussig at denne mekanismen bare slås fast, uten noen diskusjon om den er mulig å stoppe, hvordan vi kan hjelpe hjernen til å skjønne at det ikke kommer mer søtt. For vi mennesker er jo ikke fullstendige slaver av hjernens impulser. Vi kan styre oss. Denne effekten kan vel egentlig bremses ved hjelp av kunnskap om mekanismen – eller bare viljestyrke?

– Vi opplever noe lignende når vi spiser bare en bit sjokolade. En søt bit gir lyst på mer søtt. Men da tar vi noen ganger ikke mer – uansett hva hjernen befaler, skriver hun.

Les Nina Kristiansens artikkel i sin helhet på Forskning.no.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: