ERNA SOLBERG SKRIVER SELV: «Jeg har dysleksi og skriver selv», svarte Erna Solberg da hun i vinter ble irettesatt for skrivefeil på Facebook. Da strømmet støtteerklæringene inn.
 Foto: Julie Kristine Krøvel
ERNA SOLBERG SKRIVER SELV: «Jeg har dysleksi og skriver selv», svarte Erna Solberg da hun i vinter ble irettesatt for skrivefeil på Facebook. Da strømmet støtteerklæringene inn. Foto: Julie Kristine KrøvelVis mer

Erna Solberg

Erna Solberg: - Det var mange ganger jeg følte meg litt teit

Statsministeren var vant til å få flust av røde streker i skolebøkene sine. Nå er det på sosiale medier at folk påpeker skrivefeilene hennes.

KK.NO: Selv en statsminister legger ut trivelige oppdateringer på Facebook. En mandag kveld i februar skrev Erna Solberg (54) følgende i sitt statusfelt:

«I kveld Jar jeg hatt en fantastisk hyggelig middag med fargerike damer med ulik egen eller foreldre med innvandrerbakgrunn. Slike damer gjør Norge enda bedre

Straks smalt det til i kommentarfeltet: «Litt pirkette, men synes Norges statsminister strengt tatt bør ha assistenter som kan skrive korrekt norsk» (Jada, språkets vokter skrev selv pirkete med to t-er.)

Kort tid etter dukket en kontant melding opp: 

«Jeg har dysleksi og skriver selv». 

Og selvsagt, slik det alltid går når vi viser killer-komboen av sårbarhet og styrke på sosiale medier: Umiddelbar hyllest og heiarop – mens Pirkepetter la seg paddeflat. For selv en statsminister er ikke så mye mer enn et menneske hun heller. Selv en statsminister har en gang vært bare en liten jentunge, som gjorde så godt hun kunne, men som likevel fikk norskbøkene tilbake fulle av røde streker og med streng beskjed om å skjerpe seg.

LES OGSÅ: Jeg skulle bli popstjerne eller modell

– Det gikk en djevel i meg

Vi har identifisert oss, vi har basket oss gjennom et sikkerhetsbeist av en svart jernkarusell, vi har latt oss sluse gjennom enda en sikkerhetskontroll og blitt fotfulgt opp til statsministerens kontor. Og der sitter hun jammen, landsmoderen, velopplagt og i rød sommerkjole, bak et enormt skrivebord – i Norges mektigste rom. Dama som først på ungdomsskolen skrev flytende norsk, og som ennå kan bytte om på bokstavene. 

Ble hun lei seg den gangen, lurer vi. Over å bli irettesatt for skrivefeil? Hva treffer det i henne?

– Det treffer når folk henger seg opp i stavelser. Det er sjelden jeg svarer på slike kommentarer, men da gikk det en djevel i meg. Folk som holder på med en sånn type kommentarer, skal være klar over at det er mange som sliter med dette.

Hvor sårbart var det for en liten jente å få skolebøkene tilbake fulle av røde streker?

– Det var mange kommentarer fra lærerne om at jeg måtte ta meg sammen og bruke lengre tid på leksene. For dem var forklaringen at jeg ikke konsentrerte meg godt nok. Men du ser jo ikke feilene du gjør …

– Var ikke det en ganske brutal beskjed å få? Når man likevel gjør sitt beste?

Statsministeren svarer på spørsmålet i form av et lurt lite smil.

– Nja, jeg var sånn passe pliktoppfyllende, så det traff en nerve på den måten. Jeg visste jeg kunne ha sittet lengre med leksene. Men det gled så lett i så mange andre fag. Og på fritiden var det så mye annet jeg heller ville gjøre enn å sitte med lekser, forteller Erna. Som den gang både var ivrig speider og spilte i korps.

LES OGSÅ: Marion trodde hun var dum

Artikkelen fortsetter under bildet.

KLAR MELDING: «Hodet ditt er fullt av fine tanker. Du må bare ikke prøve å skrive dem på fransk», sa Erna Solbergs fransklærer til henne. Hun synes ikke det var ufint. – Det handlet om at jeg burde holde meg innen det vokabularet jeg kunne.
 Foto: Julie Kristine Krøvel
KLAR MELDING: «Hodet ditt er fullt av fine tanker. Du må bare ikke prøve å skrive dem på fransk», sa Erna Solbergs fransklærer til henne. Hun synes ikke det var ufint. – Det handlet om at jeg burde holde meg innen det vokabularet jeg kunne. Foto: Julie Kristine Krøvel Vis mer

Fransklæreren stusset

Nettopp dette, at ting generelt skled godt for henne, at hun heller ikke hadde de typiske leseutfordringene mange med dysleksi har – og at hun var verbalt sterk – i sum gjorde det at ingen satte spørsmålstegn ved skrivevanskene. Men, som hun også sier:

– Det var mange ganger jeg følte meg litt teit.

Først da Erna begynte på videregående, var det en fransklærer som begynte å stusse … da den oppegående eleven fikk 5 i fransk muntlig, men var i ferd med å stryke skriftlig. Erna lot seg teste – og fikk diagnosen visuell dysleksi. Som innebærer at hun bruker lengre tid å lære seg hvordan et ord staves, at hun ikke ser når hun skriver feil, og at hun bytter om på bokstaver.

Var det en lettelse å få en forklaring?

– Jeg var nok heller litt skuffet, for det var så lite å gjøre med det. Det fantes få hjelpemidler den gangen.

La det noen gang noen føringer på hva du drømte om å bli? Finnes det et punkt der du trodde at dysleksien skulle kunne stoppe deg i å oppnå noe?

Erna lar den hvite kaffekoppen hvile seg i håndflaten, og løfter blikket mot vinduet for en liten tenkepause.

– Jeg er blitt spurt om dette en gang tidligere, og da svarte jeg at du velger deg heller mot ting som ligger for deg. Som politiker er det snakketøyet som er viktigst.

Slik mødre gjerne tyter over av litt for mye informasjon, har også Ernas mor en gang i tiden sørget for å opplyse journaliststanden om at Erna overkompenserte for skrivevanskene med å prate mye. I dag er hun også kjent for sin elefanthukommelse.

LES OGSÅ: Det siste året har vært voldsomt krevende

Stilte opp foran sjette klasse

Vi kaster ut en tanke: Har Erna noen gang tenkt over om hun ble statsminister på grunn av dysleksien? Eller vil det være å ta litt hardt i?

– Det ville nok være å ta litt hardt i, bekrefter statsministeren.

Men hvem vet hvordan man preges. Av sine svakheter, av sine styrker. Da en glødende engasjert lærer for en sjetteklasse i Oslo sendte Erna et brev, så traff det.

Om disse fantastiske elevene i hennes klasse som med sin dysleksi måtte slite så hardt for å nå sine mål, om hvordan de nå stadig måtte forholde seg til både mer stoff og mer avansert stoff – og at hun var redd hun kom til å miste dem. Kanskje kunne Erna, som hun visste var åpen om sin dysleksi, komme på et besøk? Og vise dem at det likevel nytter, at det bare gjelder å stå på videre?

NYTT NUMMER: KK 32 er i salg fra fredag 8. august. Foto: Sigbjørn Borud
NYTT NUMMER: KK 32 er i salg fra fredag 8. august. Foto: Sigbjørn Borud Vis mer

Og hvem vet hva det traff i elevene, da selv en statsminister stilte seg foran dem, sporty tok utfordringen om å la seg tavleteste, tok krittet i hånden, byttet om på bokstavene, ble korrigert – men bare lo av det. «Se der, det der er sånne klassiske feil som jeg gjør!»

Så hva fortalte hun dem ellers? Til disse elevene som gjør så godt de bare kan og likevel ikke får det helt til? Selvsagt fortalte hun dem dette, den store sprengkraften i denne lille historien:

– Jeg fortalte dem at de kunne nå hvor langt som helst.

Dette intervjuet er hentet fra KK 32 som er i salg fra fredag 8. august.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: