Sex

Få svar om sex og samliv

Psykolog Peder Kjøs holdt nettmøte fredag 18. november. Se hans beste tips!

HAN GIR DEG SVAR: Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og driver egen praksis i Asker. Han er samlivsekspert på KK.no. Har du spørsmål om sex og kjærlighet kan du sende Peder en e-post: peder@kk.no Foto: Astrid Waller
HAN GIR DEG SVAR: Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og driver egen praksis i Asker. Han er samlivsekspert på KK.no. Har du spørsmål om sex og kjærlighet kan du sende Peder en e-post: peder@kk.no Foto: Astrid Waller Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer leserne om sex og kjærlighet på KK.no.

I sine nettmøter gir han KK.no's lesere råd om sex, samliv og kjærlighet.

Mange problemer i forhold til seksualitet og samliv virker mer kompliserte enn de egentlig er - det er ikke flaut å spørre!

  • Peders faste spalte her på KK.no

  • Les saker Peder har skrevet:
  • Kvinner som lurer menn
  • Disse har best sex
  • Her er tabu-orgasmen


  • Nettmøtet er nå avsluttet.

    Følg med på kk.no for flere spennende nettmøter i tiden som kommer!

    Porno

    , innsendt av Nora
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0015.11.2011 / kTuesday. 14:02
    Hei, jeg lurer på hvor uvanlig eller vanlig det er å bli direkte frastøtt av heftig pornofilm! Jeg er på ingen måte forknytt eller snerpete seksuelt sett, men jeg synes pornofilm med nærbilder av kjønnsorganer, blowjobs osv. er frastøtende. Jeg blir virkelig det motsatte av tent av det. Ikke er jeg spesielt glad i å suge selv, men jeg synes ikke det er ekkelt. De fleste venninnene jeg har sagt det til liker å se pornofilmer. Kan legge til at jeg er 31!
    Det er ikke noe uvanlig i å bli frastøtt av porno. Slike reaksjoner kan skyldes at man ganske enkelt synes sex er privat og intimt, og passer dårlig på en skjerm, akkurat som for eksempel avføring. Noen blir også moralsk støtt, noen fordi de har et generelt negativt syn på seksualitet og nakenhet, andre fordi de tenker på hvordan deltakerne på filmen egentlig har det - om de er der frivillig, om de har blitt misbrukt, eller hvordan de skal leve med disse filmene når de blir eldre. Uansett er det ikke slik at alle liker porno, selv om man kan få det inntrykket for tiden.

    Blowjobs

    , innsendt av Zambapia
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0015.11.2011 / kTuesday. 17:46
    Hei! Jeg har vært i et forhold med min kjæreste et halvt år nå, og først nå begynner jeg å føle meg sikker nok og trygg nok på både meg selv og han til å skulle gi han en blowjob. Men, jeg har null peiling på hvordan man gjør dette, lite lyst til å dumme meg ut, så jeg lurte på om du hadde noen guidelines/generelle tips?
    Et problem med oralsex er at porno ofte gir et veldig feil bilde av hva som er vanlig, og faktisk også av hva som er godt. I det siste har det for eksempel vært mye fokus på "deep throating", altså at man tar hele penis inn i munnen og langt ned i halsen. Dette er ganske vanskelig, fordi man da vanligvis vil brekke seg ganske kraftig, hvis man ikke har trent lenge og målrettet - slik pornodamene har. Det har også lenge vært standard i porno at sæden sprutes i munnen, men dette er noe veldig mange kvinner (og menn) synes er skikkelig ekkelt. I den virkelige verden, utenfor pornoen, trenger heller ikke oralsex å vare så lenge. Hvis du slikker og kysser penishodet forsiktig, og tar penis et lite stykke inn i munnen og bruker tungen på den, er dette mer enn bra nok. Ta den ut når du ikke orker mer, ta den heller inn igjen hvis du vil. Det er også lurt å holde rundt penis og eventuelt onanere ham samtidig som du har penis i munnen. Da har du bedre kontroll på hvor dypt den kommer, og kan lettere ta hyppige pauser. Vær forsiktig med tennene, det kan gjøre ganske vondt å skrape penishodet mot dem. Hvis du lurer på om det du gjør er godt for ham, er det bare å spørre ham. Det er også lettere å vurdere om du er på sporet hvis du holder øyekontakt med ham av og til.

    Tillit i nytt forhold

    , innsendt av Kathrine
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0016.11.2011 / kWednesday. 13:54
    Hei!For snart ett år siden ble jeg separert fra mannen min, som jeg har to barn sammen med. Kort fortalt var det han som ønsket å avslutte ekteskapet. Jeg ser at det var ting mellom oss som vi både burde og kunne ha jobbet med, men han var altså ikke villig til det. Det siste året har vært knalltøft, jeg har slitt mye med det jeg opplevde som et voldsomt svik. Imidlertid har jeg det mye bedre nå, og har møtt en ny mann for noen måneder siden. Relasjonen mellom meg og han er uavklart, men vi treffes når vi har anledning, og det er alltid hyggelig å være sammen med ham. Vi trives i hverandres selskap, helt enkelt.Jeg merker likevel at jeg strever med å stole på ham, og at jeg er livredd for å bli sviktet på nytt. Samtidig ønsker jeg jo ikke å leve alene resten av livet, og det er uansett ikke rettferdig at en ny mann skal svi for noe eksen min gjorde. Har du noen tips til meg om hvordan jeg kan jobbe med dette?
    Du har vel brent deg ganske kraftig, da, og fått litt skrekken. Det er ikke noe rart i det. Å investere følelsesmessig er alltid risikabelt, og denne risikoen har blitt veldig tydelig for deg gjennom det du har opplevd. Den beste måten å få god tillit til den nye kjæresten din er å snakke mye med ham, gjøre ting sammen og bygge et nært, trygt forhold. Med nærhet kommer tillit, fordi du da vet bedre hvor du har ham, og fordi du vet at han kjenner deg godt og elsker deg som du er, heller enn ut fra et galt inntrykk. Snakk med ham om alt mulig, både hverdagslige ting og mer kompliserte tanker og følelser. Og snakk for all del med ham om hvordan du har det akkurat nå. Han vil sikkert kunne forstå og støtte deg, og kanskje også si noe som gjør deg tryggere.

    Ulykkelig betatt

    , innsendt av Ulykkelig betatt
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0016.11.2011 / kWednesday. 17:08
    Hei, jeg er en jente på 25 som har blitt betatt av broren til samboern min. Jeg har ingen planer om å være utro mot min samboer. Ettersom det strider imot min moral. Og jeg er veldig glad i samboern min. Broren hans vet ikke engang at jeg er betatt av han. Og jeg vet heller ikke om det er gjensidig. Problemet og spørsmålet mitt er hvordan skal jeg på best mulig måte komme meg igjennom denne situasjonen? Det er vanskelig å bare glemme han. Og jeg har veldig dårlig samvittighet hver dag når jeg er sammen med min samboer. Jeg treffer broren hans heldigvis veldig sjeldent ettersom han bor i en annen by. Men selv om han bor langt unna, så tenker jeg på han hele tiden. Dette har pågått i en uke, helt siden sist jeg traff han alene på en restuarant. Jeg håper bare at dette går over så fort som mulig. Hvor lang tid pleier man å være betatt av noen? Beklager at det ble så rotete innlegg. Setter stor pris på svar! På forhånd takk. :)
    Sånne følelser kan oppstå, og det kan være litt av en utfordring å håndtere dem... Det er bra at du ikke har dyrket dette for mye og særlig at du ikke har "gjort noe", da ville det vært enda vanskeligere. Slik du beskriver situasjonen, får jeg lyst til å tenke veldig praktisk. For det første: gjør det så mye at du føler sånn? Er det noe å ha dårlig samvittighet for? Kan du egentlig noe for det? Så lenge du ikke har gjort noe galt, tror jeg ikke det er nå nyttig å plage seg selv med dårlig samvittighet. Hvis du ikke legger så mye i disse tankene, men bare lar dem være der, helt i fred, trenger de jo ikke å ha noen praktiske konsekvenser. For det andre: avstand (fysisk og i tid) er nok lurt. Ikke gå på restaurant med ham alene, det var nok ikke så smart. Treff ham sammen med andre, på måter som ikke oppmuntrer fantasiene dine. Og så har det tross alt bare vart i en uke. Uten næring er det sannsynlig at dette kommer til å gå over av seg selv. Hovedbudskapet mitt er altså at du godt kan ta det med ro. Det er forskjell på å tenke/føle/fantasere og å gjøre noe galt, og det er ikke noe unormalt, sykt eller umoralsk i at slike følelser oppstår og forsvinner igjen.

    Hvordan få han med?

    , innsendt av Lone
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0017.11.2011 / kThursday. 00:44
    Hei Peder! :)På lørdag skal jeg møte igjen en fyr som jeg er god venn med. Vi har tilbragt endel tid sammen, og vi har ligget med hverandre. Vi har enda ikke vært på en fest hvor vi ikke har klint, rotet eller ligget med hverandre. Jeg ønsker ikke noe mer enn det, men det jeg ønsker er at jeg skal bli med han hjem etter denne festen. Hvordan kan jeg allerede før alkoholen kommer signalisere at det er det jeg ønsker? Hva kan jeg gjøre underveis? Hadde vært utrolig greit å fått noen tips som var så gode at jeg hadde det i boks :)Og så et spørsmål på slutten..hva er det beste jeg kan gjøre i senga for å få den heftigste orgasmen, itillegg til at det føles det samme for han? Hilsen Lone :)
    Hmmm, for meg høres det ut som om du gjør ting mer komplisert enn de trenger å være. Hvorfor vil du "signalisere" at du vil bli med ham hjem? Kan du ikke bare si det...?Den heftigste orgasmen får dere hvis dere tar dere god tid, og hvis dere ikke drikker for mye. Vær oppmerksmomme på dere selv og hverandre, "bygg opp" orgasmen heller enn å gå rett på sak, og pass på at dere er "synkronisert".

    FØLELSER

    , innsendt av
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0017.11.2011 / kThursday. 10:02
    Om det er et spm eller ei vet jeg ikke, men jeg må lufte en tanke jeg har for å høre hva du tenker... I dagens samfunn har jeg inntrykk av at mine/dine følelser er det absolutte og det sanne. Men burde det ikke være litt mer fokus på at følelser også kan være veldig flyktige og ustabile? For å sette det i denne sammenhengen så vil jo det å si: "...jeg har ikke følelser for henne lenger, så derfor går vi hver til vårt..." være noe som mange kan kjenne seg igjen i. Men hva med å virkelig se og forstå at følelser må til tider(og kanskje i lange perioder)dyrkes frem? Vi går jo på jobb selv om vi ikke "føler" for å gå... Jeg tror mange forhold kunne vært reddet dersom det ble ufarliggjort å ikke alltid og til enhver tid føle masse følelser. Å elske noen er jo mer enn det! Følelser er jo et deilig krydder, men de forsvinner jo ofte litt etter en stund, og da er det tid for å jobbe for forholdet!! Fortsette å fokusere på det som tiltrakk fra første stund, og heller bruke mindre energi på å fokusere på de negative sidene man også vil oppdage når månedene og årene går:)
    Følelser kan forandre seg, akkurat som fornuftsforestillinger gjør det - jeg vet ikke om forskjellen nødvendigvis er så stor. For min egen del har jeg ofte tenkt at det er nyttig å skille mellom "følelser" og "affekter". Følelser er da de dype, varige, seriøse greiene vi kjenner inni oss, og som vi i stor grad kan stole minst like mye på som fornuften. Affekter er de mer flyktige, forbigående, omskiftelige, men gjerne sterke og engasjerende, fornemmelsene vi kan få, gjerne mange ganger om dagen. Disse er ikke alltid en så god rettesnor for alvorlige avgjørelser, men de gir en pekepinn om hva som er viktig, godt, sant, meningsfullt og så videre. Man kan for eksempel elske noen - en følelse - selv om man ikke like ofte begjærer - en affekt - personen så sterkt som før. Parforhold kan ofte begynne i affekt, og så utvikles det følelser, men hvis affektene forsvinner helt, kan også følelsene bli svakere. Vet ikke om disse betraktningene er til nytte, jeg, men jeg er ganske opptatt av at vi må ta følelsene våre på alvor. Et parforhold skal ikke bare være fornuft og arbeid, synes jeg, det må være følelser der. Og det kan det godt være, selv om affektene går litt opp og ned.

    Tør ikke få orgasme

    , innsendt av Pyse
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0017.11.2011 / kThursday. 10:52
    Hei PederHåper du kan svarer meg på dette, da jeg har slitt med det i mange år.Problemet mitt er at jeg ikke tør å få orgasme. Når jeg får det så føles det at jeg får angst etterpå. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men det kjennes som om jeg blir deprimert og klarer ikke nyte sexen. Så det jeg gjør er å fake uten at partneren vet det. Sier bare at det var godt og deilig. I grunnen bare jatter med, men innerst inne så føler jeg ingen ting. Vet at det er min skyld som holder orgasmen tilbake.Kan det være fordi jeg ble seksuelt misbrukt som liten at jeg ikke klarer å nye sex?Jeg er over 30 år og har bare hatt/følt orgasme 2-3 ganger i løpet av mitt liv. Tusen takk for svar.
    Det du beskriver kan absolutt henge sammen med at du ble seksuelt misbrukt. Mange som har en slik erfaring føler skyld og angst hvis de slipper kontrollen, slik man jo gjør i en orgasme. Det er heller ikke så uvanlig at barn kan ha hatt gode fornemmelser, også orgasme, i forbindelse med overgrep, selv om dette er veldig tabu å snakke om. Overgepene er jo like mye overgrep selv om det ikke brukes vold, og i tillegg kan man få med seg en skamfølelse når man får de gode fornemmelsene igjen. De kan til og med gi flashback, og da føles det tryggere å "melde seg ut" og ikke kjenne noenting. Hvis du har en mistanke om at noen av disse tingene kan stemme for deg, vil jeg anbefale at du får hjelp til å finne mer ut av det hos en terapeut. Men det er også mange som forteller om kompliserte følelser rundt orgasme uten å ha opplevd noen form for overgrep. Da handler det vanligvis om et negativt forhold til kropp og sex, og til tap av kontroll. Et slikt negativt forhold til sex kan for eksempel skyldes streng oppdragelse med eller religiøse forestillinger.

    fuktighet

    , innsendt av anonym
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0017.11.2011 / kThursday. 17:29
    hei! jeg så på trekant i går, og en "orgasmeguru" anbefalte å bruke olje når man onanerte. kan man bruke all slags olje? hva med feks babyolje?
    Et godt råd, for olje gir økt følsomhet og gjør det lettere å få myke, gode bevegelser over huden og slimhinnene. I prinsippet kan man bruke nesten hva som helst, men det beste er å kjøpe glidemiddel eller olje laget spesielt for sex. Dette får du i sexbutikker, på nettet og på mange apotek. Vanlig babyolje er helt ok, og ulike fuktighetskremer og sånt duger også.

    Hvordan gjøre det riktig?

    , innsendt av Kristin
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0017.11.2011 / kThursday. 21:55
    Hei! :)Jeg er 18 år og kan jo være så ærlig å si at jeg er temmelig uerfaren i senga. Har kun hatt sex en gang, og den var ikke noe å skryte av. Fyren jeg gjorde det med er alle tiders, og jeg angrer ikke. Men nå kan det se ut som at jeg skal ha sex igjen om ikke så lenge, og jeg vil så gjerne at denne gangen skal bli bra. Både for meg og for han. Sist gang var mitt fulle fokus på at det var ubehagelig, jeg følte ikke jeg gjorde noe - bare lå der, og tenkte ikke på hva han syntes var godt heller. Så, som sagt, denne gangen vil jeg at det skal bli bedre :) har du noen tips til hva jeg kan gjøre for å sleppe "sperringene" jeg sikkert har, og slik at det blir bra for både meg og han? Hadde vært supert med hjelp, trenger det virkelig :-D- Kristin
    De første gangene er vanligvis ikke noe særlig, nettopp fordi man er så fokusert på alt mulig annet enn å slappe av og nyte. Ikke så rart, alt er jo nytt og ganske overveldende. Du må nok bare innstille deg på at det tar litt tid før det blir så naturlig for deg at du kan nyte det skikkelig. Den beste måten å slippe "sperrene" på er, som du skjønner, å senke ambisjonsnivået. Ikke tenk at det skal være så innmari fantastisk eller at du skal være flink. Prøv heller å kjenne etter hva som føles godt, hva du har lyst til. Et annet godt tips er å snakke med partneren din om hvordan det er. Dette kan være vanskelig, men det er lettere (og morsommere!) å få til god sex for begge hvis dere begge er i "eksperimentmodus" og kan ta det litt som det kommer, enn hvis dere skal prestere, være kule eller framstå "riktig" for hverandre.

    Tilfredsstille han

    , innsendt av Eline
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0017.11.2011 / kThursday. 21:59
    Hei PederHar et ganske kort spørsmål; har du noen tips til hvordan jeg kan tilfredsstille fyren jeg ligger med før, under og evnt etter vi har sex? Ønsker ikke bare å tenke på meg, men han også. Jeg ønsker at han også skal være fornøyd med det. Så har du noen tips som ikke kan slå feil? :DPå forhånd; tusen takk for hjelpen! Hilsen Eline
    Hvis du tenker på forspill og etterspill, er det egentlig ikke så farlig nøyaktig hva du gjør. Et hovedprinsipp er likevel at det er lurt å holde seg til en slags "naturlig kurve" med en sakte stigning, et høydepunkt og en ordentlig avrunding. Her er ikke kvinner og menn så forskjellige, egentlig. Begynn med å ta på ham ganske forsiktig og mykt, ikke gå rett på sak. Hvis du for eksempel vil onanere ham bør du ta det pent i begynnelsen og så bruke gradvis hardere grep og et raskere tempo. Å gå rett på hardt og fort kan gjøre ganske vondt, mens temmelig røff behandling er godt når oppbygningen har fått ta litt tid, f.eks. 5 - 15 minutter. Det samme gjelder for oralsex, hvis du vil gjøre det. Når dere har hatt orgasme er veien "ned" den samme, bare motsatt og raskere. Bruk noen minutter på å trappe ned, heller enn å avslutte brått. Et lite ekstratips som du kanskje har hørt før er å stikke fingeren i rumpa hans mens dere har sex, gjerne rett før han får orgasme. Dette kan gjøre orgasmen sterkere, men det er slett ikke alle menn som liker dette. Du kan spørre direkte, eller bare prøve deg fram, men vær oppmerksom på signalene hans, han kommer til å vise deg om dette er noe han liker eller ikke.

    Uønsket graviditet.

    , innsendt av Simone
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0018.11.2011 / kFriday. 01:30
    Hei Peder.Jeg har akkurat funnet ut at jeg er gravid i 3. uke, sammen med en jeg har holdt på med av og til over en lengre periode. Jeg går på p-pillen, så i utgangspunktet synes jeg det er rart at jeg er gravid i det hele tatt. Jeg holder imidlertid på med studier og er ikke på en sted i livet verken økonomisk eller hva som helst til at jeg kan/vil ha barn. Jeg er ung og har mye jeg skal gjøre i livet før eventuelle barn skal produseres. Eneste løsning for meg blir å ta abort. Jeg lurer derfor på om jeg burde fortelle han om dette? På den ene siden vet jeg at han heller ikke vil ha barn, og at jeg kommer til å ta abort uansett hva han sier, slik at det kanskje ikke har noe for seg å fortelle. På den annen side burde han vel få vite og få lov til å komme med sine meninger, siden han "var med på det"? Jeg føler ikke jeg har noen andre å snakke med dette om heller, så det ville eventuelt vært han. Kunne vært greit å ha noen å snakke med før/etter aborten... Samtidig ønsker jeg ikke at vi skal bli uvenner, noe det også er en mulighet? Burde jeg fortelle eller ikke?Beste hilsenSimone
    Jeg synes det er et stort poeng at du bør ha noen å snakke med om dette vanskelige valget og tankene og følelsene du har rundt det, og da er jo han en veldig naturlig person å dele det med. Du har på en måte også et visst moralsk ansvar for å la ham få vite hva som skjer, men når det kommer til stykket er det hensynet til deg som må bli viktigst. Å fortsette å være venner, men uten at han vet dette, må vel bli litt rart...?

    Lyst på kjæreste

    , innsendt av B
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0018.11.2011 / kFriday. 11:14
    Hei Peder!Jeg er en jente på 24 år og skulle gjerne hatt litt tips i forhold til hvordan man kan få seg kjæreste. Det føles som det er på tide, jeg har aldri hatt kjæreste før og er fremdeles jomfru. Føler det er problematisk at jeg er så uerfaren og blir lett litt beskjeden og klarer ikke vise min virkelige personlighet i møte med menn jeg synes godt om. Jeg har mange venner og et rikt sosialt liv, men jeg tør på en måte aldri satse og gå for en jeg virkelig liker. Vet ikke helt hvor jeg skal starte jakten på en kjæreste, så litt råd hadde vert fint!
    Noe av det deilige med å ha en kjæreste er nettopp det du sier - det er godt å ha noen man kan være seg selv sammen med, og som også viser fram seg selv med all sin styrke, sårbarhet, skjønnhet og hverdagslighet. Det er akkurat det å vise fram seg selv, og å være nysgjerrig på den andre, som bygger de sterke følelsesmessige båndene. Nå vet jeg ikke helt hva det er som hindrer deg i å vise fram deg selv litt mer, men et annet godt sted å begynne er å heller fokusere på den du kunne tenke deg å være kjæreste med. Vær nysgjerrig, spør, få ham til å fortelle om seg selv, og tenk mindre på at du selv må framstå på riktig måte. Sannsynligvis kommer han da også til å spørre deg om ting, og så snakker du bare i vei om det dere snakker om. Høres lett ut, og det er det på en måte, også. Vanskelig blir det først når vi ser oss selv utenfra, overanalyserer oss selv og blir alt for opptatt av hvordan vi framstår overfor den andre. Dette med at du er jomfru og har lite erfaring med trenger du ikke å tenke på i det hele tatt, faktisk. Lett for meg å si, men det er sant: de aller, aller fleste menn bryr seg veldig mye om den typen erfaring enn det kvinner tror.

    Kommunikasjonsproblemer

    , innsendt av Marion
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0018.11.2011 / kFriday. 11:33
    Hei, Peder.Kjæresten og jeg har kommunikasjonsproblemer. Vi møttes i slutten av August, han er italiener og jeg er - nordmann. Vi bor ikke i vårt eget hjemland, han kan ikke norsk, jeg kan ikke italiensk og vi kommuniserer på engelsk (begge går på engelskspråklig skole, og hverdagen er hovedsaklig 80-100% på engelsk). Så kommer vårt problem, oss i mellom: noen ganger er ikke engelsk kunnskapene tilstrekkelige (eks. hvordan si at man er glad i noen, uten at man sier "I love you", og risikerer misforståelsen om at man sier "jeg elsker deg". I stedet har det blitt til at man sier "I like you/I like you a lot"). Det oppstår misforståelser, og noen ganger kan han mene noe ironisk, som jeg oppfatter seriøst. Dette har vi pratet om, og utover dette er han en person som har lettere for å uttrykke seg gjennom kroppsspråk, enn verbalt (i følge ham selv), som får meg til å tenke - man kan uttrykke kjærtegn og hengivenhet, men aldri så dypt at man kan signalisere "jeg elsker deg", (eller at man er forelsket?). Eller omvendt: man kan være sint på en person uten å hate personen. Det er først når du får uttrykt det, at man vet.Helt til slutt, fordi vi ikke kommuniserer på morsmål, så får vi som sagt til en viss grad ikke fortalt hva vi egentlig mener. Samtidig er det en positiv ting, for jeg kan ende opp med å fortelle han mer enn hva jeg ville gjort med en nordmann, fordi engelsk blir som et skall/noe som demper følelsen av ordene - språket er ikke personlig nok for meg. Slik har han det også.Har du noen tips til hvordan vi kan bedre kommunisere, arbeide med språkforskjellene og evt. kulturforskjellene?Mvh. Marion.
    Å kommunisere er vanskelig nok når man har samme språk og kultur, så jeg skjønner godt at dere har noen utfordringer! Når forskjellene er store, er det lurt å bruke mye tid og krefter på å lage seg sitt eget "tredje språk", et slags møtepunkt mellom dere to der dere begge kjenner kodene, fordi dere har laget dem selv. Det er ikke nødvendig å bokstavelig talt lage sitt eget språk. Poenget er å snakke mye sammen om hvordan dere snakker sammen. Rydde opp i misforståelser, forklare omstendelig, prøve å gjengi hverandres utsagn... Det kommer til å bli mange slike rydderunder, og mens dere holder på med det kommer dere til å bli utrolig godt kjent, kanskje enda mer enn mange som snakker samme språk og derfor tror at de automatisk vet hva den andre mener.

    Fuckfriend

    , innsendt av Karianne
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0018.11.2011 / kFriday. 12:47
    Hei!jeg er 18 år gammel og jeg har i en stund holdt på med en gutt på 20. i starten flørtet vi med hverandre, og bare snakket sammen. vi er i litt samme vennekrets. men det tok lang tid før vi i det hele tatt kysset hverandre. men da vi først gjorde det så gikk det ene etter det andre. blitt med hverandre hjem etter byen noen ganger, og "hooket". men så var det dagen at vi måtte da "the talk". han sa at han ikke vil ha en kjæreste men foreslo fuckfriend. jeg i sammenhengen , ble enig og syntes det var en god ide. men nå i etetrtid er jeg redd for at jeg muligens har begynt å få følelser for gutten. Skal jeg bare fortsette ff forholdet og muligens bli såret, eller skal jeg være ærlig med han? jeg vil bare ikke miste han. vi snakker sammen hver eneste dag , men jeg tror muligens det er mest sexen han vil ha...HJEEEELP.
    Jeg har ikke noe særlig tro på pulevennkonseptet, og grunnen er akkurat det du beskriver: det blir mer følelser enn planlagt, for vi mennesker klarer ikke å skille sex og følelser på den måten i lengden. Utgangspunktet for slike avtaler er nesten alltid at de skal beskytte mot skuffelser. Man tar ikke sjansen på at forholdet skal ta slutt, så man definerer det som at det aldri har begynt... Jeg tror ikke det er noen annen utvei enn at du forteller ham hva du føler og hvordan du vil ha det, og så må du nesten bare ta det svaret som kommer. Hvis han faktisk ikke vil ha et forhold, lurer du det selv ved å holde fast på et opplegg som bare ender med at du blir såret. Men det er stor mulighet for at han ikke er så enkel følelsesmessig som han utgir seg for å være. Når han har hengt med deg over tid, kan det veldig godt hende at også han har dypere følelser. En ny runde med "the talk" anbefales!

    Nabosex

    , innsendt av
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0018.11.2011 / kFriday. 13:14
    For litt over et år siden innledet jeg et seksuelt forhold til naboen. Vi er begge gift og har barn så dette er jo veldig risikabelt. Er totalt hekta og stormforelket i han så det er veldig vanskelig å slutte. Vet at det ikke kan fortsette sånn som dette her men vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi snakker ikke så mye når vi er sammen er redde for å ødelegge spenningen... så tør ikke spør hva han tenker selv om jeg lurer veldig på det.Vi har daglig/ ukentlig kontakt via sms i tillegg til at vi møtes 2-3 ganger i mnd. så jeg tror kanskje han føler det likt som meg. Kommer nok uansett til å gå på en smell her men bør nok gjøre noe før vi blir oppdaget. Noen råd?
    Oppsann, dette er et skummelt opplegg. Jeg tror nok at du har rett i at det kommer en smell på et tidspunkt, enten ved at dere blir oppdaget, eller ved at det blir for vanskelig rent følelsesmessig. Og da kommer det til å bli ugreit at dere er naboer. Vel, vel. Det første jeg vil råde deg til er å snakke ordentlig med fyren om hva det dere har gående betyr for dere. Mulig at jeg er mistenksom, men jeg kjøper ikke helt at dere lar være å snakke om det fordi det kan ødelegge stemningen. Jeg tror også at dere er litt redde for den samtalen. Dere vet at dere bør rydde opp på den ene eller andre måten, men dere har jo også mye å tape på å gjøre det. Hvis dere finner ut at dere vil være kjærester, er det egentlig bare å begynne på den store jobben det er å avvikle forholdene dere er i. Hvis dere finner ut at dere ikke skal det, bør dere nok vurdere å avslutte sexforholdet deres, og det blir nok heller ikke så lett. Det kanskje verste alternativet er at du er veldig interessert i noe mer, mens han bare vil ha det som dere har det. Men uansett hvor ubehagelig det blir, tror jeg du har rett i at dere må velge, ellers kommer valget til å presse seg fram på en måte som jeg tror kan bli enda verre.

    Hellas!

    , innsendt av
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0018.11.2011 / kFriday. 13:47
    hei! jeg er sammen med en mann som er 18 år eldre en meg, det er fantastiskt og jeg har aldri hatt det så bra som nå. Problemet er bare at han bor i et annet land, jeg burde studert men er så usikker på hva hvor osv. vi møttes for et år siden og har vært kjærester nå i seks måneder, det føles ut som at jeg har funnet mannen i mitt liv. Jeg er bare så usikker når det kommer til flytting, faktumet at han er så mye eldre og tanken på og ikke bo nærme familien min. Han har sakt at han kan flytte hit, men jeg vil egentlig ikke at vi skal bo i Norge. Jeg håpet at du kunne gi noen råd når det kommer til eldre mann, avstandsforhold og kan man egentlig vite? jeg er 21 år og har egentlig alle mulighetene åpne, det har han også. Ingen barn, ikke tidligere gift! takk for svar!
    Hvis du prøver å tenke 10 år fram i tid - hva vil du da ønske at du hadde gjort? Valget kan settes opp på flere måter: Valgte du å følge kjærligheten og gå for det store eventyret, eller å fortsette å henge i skjørtet til moren din? Eller: valgte du hodeløst å satse på noe du ikke skjønte hva innebar, eller var du fornuftig og tenkte langsiktig? Selv om jeg prøver å skrive dette på en så nøytral måte som mulig, skinner det vel igjennom at jeg tror du har mye å lære av en slik erfaring uansett hvordan det går. Så ung som du er, har jeg også litt vanskelig for å se hva du egentlig har å tape. Hvis forholdet ryker om tre år, hva har du da gått glipp av, sammenlignet med den erfaringen du har fått? Selvfølgelig kan man aldri vite hvordan det kommer til å gå. Selvfølgelig kan du ikke vite etter et halvt år om dette er mannen i ditt liv. Men du vet at det alltids går et fly hjem igjen, og at livet ditt kommer til å bli preget på en eller annen måte av en slik opplevelse.

    Paranoid!

    , innsendt av
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0018.11.2011 / kFriday. 14:04
    Hei! :)Kan en kvinne bli gravid dersom mannen får utløsning i senga, ved runking. Dersom han fingrer henne etterpå, og kanskje har noe sæd på fingrene. Hvor langt inn i skjeden må eventuelle sædceller komme for at kvinnen kan bli gravid?
    Sæden må komme inn i skjeden for at du skal bli gravid. Det går an å bli gravid av sæd på fingre som stikkes inn i skjeden, men det skal nok mye til. Hvis du er usikker, anbefaler jeg en slik enkel graviditetstest som du får på apoteket!

    Slitsom eks...

    , innsendt av
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0018.11.2011 / kFriday. 13:24
    Hei Peder!Leser alltid spørsmål&svar-spalten din - du har mange gode innspill :-)Jeg har et svært slitsomt forhold til min eks, som jeg har vært skilt fra i snart fem år og som jeg har et barn sammen med. Det var han som ville skilles, da han hadde truffet en annen. De var et offisielt par allerede kort tid etter at jeg hadde flyttet ut og flyttet sammen ganske raskt. Til tross for det holdt han det gående i lang tid med mas om vi ikke kunne prøve på nytt, om jeg ikke kunne flytte "hjem" igjen osv. Det har vært stille om dette de par siste årene. De to flyttet fra hverandre for et års tid siden.Barnet (12) bor etter eget ønske annenhver uke hos hver av oss.Jeg har aldri klart å få til et greit samarbeid med far når det gjelder dette, og det sliter. Vi har etter råd fra familievernkontoret (der jeg synes jeg har fått god hjelp) laget en temmelig firkantet samarbeidsavtale uten rom for tolkninger i den ene eller andre retningen. Denne er grei å forholde seg til, men det er jo likevel slik at vi må ha et visst minmum av kontakt når vi er foreldre til felles barn. Jeg synes også at det burde være en selvfølge at vi snakker sammen om barnet vårt - men det viser seg å være svært vanskelig. Da han hadde samboer ble det alltid bråk (hun var svært sjalu) og jeg kan aldri stole på om noe vi avtaler muntlig blir overholdt fra hans side. Vanlige argumenter han bruker er "det har jeg aldri sagt", "det var ikke det vi ble enige om" osv. Derfor gjør jeg kun avtaler med ham på e-post - noe han er helt imot.Fordi han alltid lager bråk blir det til at jeg føyer meg og lar ham få det slik han vil når det gjelder samvær og andre ting rundt barnet vårt. Hvis noe uforutsett skjer eller vi må forandre noe ut fra den avtalen som foreligger det alltid slik at det er han som styrer det. Jeg prøver å få til det meste, men det er jo slik at jeg også gjør avtaler og bl.a. legger opp jobbsituasjonen etter den avtalen vi har. Når han da kommer og vil endre den er det ikke alltid det passer for meg å gjøre om på kort varsel. På denne måten styrer han jo livet mitt veldig. Jeg ser at det blir feil, men har prøvd mange triks for å få ham mer i tale og for å få ham til å innse at det faktisk ikke er han og meg det dreier seg om, men barnet. Det ser han ikke. Han tror han straffer meg når han gjør om på avtaler, når han ikke kan være med på aktiviteter, eller ikke vasker klær eller lar være å kjøpe det barnet trenger, men det er jo ikke meg det går ut over. Og selv om jeg blir sliten av å ha en løpende konflikt med ham gående, så er det mest leit for barnet vårt.Hvordan skal jeg få ham til å innse dette?Hva kan gjøre at han forstår at det er barnet det dreier seg om? Hva kan jeg si for å få ham til å se at barnet faktisk trenger at vi samarbeider og at det er viktig?
    En veldig klar og tydelig avtale er lurt, for det er ganske riktig vanskelig å samarbeide fleksibelt når forholdet utvikler seg til å bli vanskelig. Men en slik avtale er mest nyttig når man forholder seg ganske strengt til den. Dette blir ofte vanskelig fordi man jo gjerne håper og ønsker at forholdet skal være bedre enn det er... Sånn som dere har det nå, klarer han jo faktisk å "straffe" eller kontrollere deg ved å omgå avtalen deres. Appeller til "barnets beste" eller å få ham til å "forstå" har jeg liten tro på, er jeg redd. Rådet mitt kan høres firkantet og kanskje kynisk ut, men jeg tror det er best å bare forholde seg til avtalen og at den er som den er. Å prøve å få ham i tale eller å "innse" ett eller annet vil bare gjøre deg sliten og nedbrutt. Det er en bitter pille å svelge, men han er den han er, og kommer ikke til å forandre seg på grunn av noe lurt du finner på.

    Tillit?

    , innsendt av Pernille
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0018.11.2011 / kFriday. 13:45
    Hei Peder!Jeg har nå vært i et forhold i et par år, og ting har vært flott. Helt frem til kjæresten min slo opp med meg. Han sa han ikke elsket meg lengre og at han ville være singel. Dagen etter, etter å ha snakket mye med han ville han ha meg tilbake igjen. Og for meg var det ikke noe valg, fordi uten han følte jeg at jeg ikke kunne leve. Men nå etter en god del måneder så er det fremdeles tøft, jeg tror ikke på noe av det han sier og føler meg verken elsket eller trygg slik som jeg gjorde før. Og det blir vanskeligere og vanskeligere å kjenne at jeg har sterke følelser for han, fordi jeg har en vegg oppe. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. skal jeg bare vente og se om ting blir bedre, vente på å tro på dine fine ordene han sier? Eller må jeg bare innse at forholdet vil aldri bli bra igjen?
    Oi, han har virkelig gitt tilliten din en alvorlig knekk som det kommer til å ta tid å komme over... Jeg skjønner veldig godt at du lurer på hva han egentlig mener, siden han sa det han sa, og så snudde så brått. Hvis forholdet deres skal bli bra igjen, tror jeg det kan hjelpe at han blir tydeligere for deg, altså at han gir deg et klarere inntrykk av hva han egentlig tenker og føler. Dere bør nok snakke skikkelig sammen om hva som egentlig hendte da han ville bryte forholdet. Hva tenkte han? Og hvorfor ombestemte han seg? Disse spørsmålene tror jeg dere må til bunns i sammen. Når du vet mer om hvordan han tenkte og følte, blir det lettere for deg å bestemme deg for om du kan stole på forholdet deres eller ikke.

    Heidi

    , innsendt av Heidi
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0018.11.2011 / kFriday. 14:31
    HEIHva tenker du som mann om kvinner som faker orgasme?Føler du deg lurt da?
    Hehe, hvis jeg skulle tenke noe om det, måtte jeg jo gjennomskue dem...? Neida. Som mann er det ingen grunn til å føle seg "lurt", for kvinnens orgasme er jo egentlig ikke en belønning til mannen. Men en annen sak er at kvinner lurer seg selv når de faker. Da gir de mannen inntrykk av at alt er ok, at han gjør akkurat det rette, og så fortsetter han sånn, selv om hun egentlig er misfornøyd. Det er mye lurere å forklare eller vise mannen hva som egentlig fungerer for deg.


    Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

    Vi bryr oss om ditt personvern

    KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

    Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

    Les mer