Helse & Livsstil

Færre nordmenn på lykkepiller

Salget av legemidler mot depresjon flater ut for første gang.

Færre nordmenn på lykkepiller
Publisert
Sist oppdatert




De såkalte lykkepillene erobret markedet for antidepressiva da de kom til Norge på begynnelsen av 1990-tallet. Salget økte hvert eneste år fram til 2003, da det stabiliserte seg.

I fjor ble det imidlertid notert en liten nedgang i salget av disse legemidlene, melder Aftenposten.

NEGATIVT FOKUS: Eksperter tror tilbakegangen på det norske markedet har sammenheng med det negative fokuset som har vært på disse legemidlene internasjonalt.

- I USA har det vært diskusjoner og mistanke om bivirkninger, det har vært hevdet at bruken ikke har hindret selvmord, men forårsaket det, sier Jørgen G. Bramness, spesialist i psykiatri og forsker ved Folkehelseinstituttet, til avisen.

Ifølge Bramness kan andre mulig forklaringer være at markedet for slik behandling er i ferd med å bli mettet, og at retningslinjene for å gi antidepressiva til yngre er blitt endret det siste året. Legemiddelverket har for eksempel advart mot å skrive ut Seroxat til barn og unge under 18 år.

«LYKKEPILLER»: Legemidlene som kalles lykkepiller er av typen selective serotonin reuptake inhibitor) (SSRI). Dette er en ny en ny generasjon antidepressiva, som hovedsaklig brukes mot depresjon, angst, tvangslidelser, bulimi og personlighetsforstyrrelser.

Det er salget av slike antidepressiva - hovedsakelig Seroxat, Cipramil og Zoloft - som nå går litt tilbake i Norge. SSRI-nykommeren Cipralex har derimot økt salget med 36 prosent etter tung markedsføring, skriver Aftenposten.

Ifølge salgstallene fikk omtrent hver 20. mann og hver 10. kvinne i alderen 20-69 år resept på antidepressiva i 2004.

Færre nordmenn på lykkepiller
Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer