«We're like diamonds in the sky ... shine briiight, shine briiight ...»Det er femtende gang du starter å nynne på Rhiannas hitlåt, og klokka er ikke blitt mer enn 11 på formiddagen. Du prøver å la være, men klarer ikke å unngå det.Hva er det egentlig som skjer når vi får en låt «på hjernen»? En av Videnskab.dks lesere lurte på dette, og ville vite om det er en slags tvangstanke som fester seg som gjør at vi nynner på det samme om og om igjen.Hans spørsmål ble videreformidlet til ekspert Karen Johanne Pallesen, som er ansatt ved Institut for Neurovidenskab og Farmakologi ved Københavns Universitet, og forsker på hvordan musikk bearbeides i hjernen.Det finnes ikke et entydig svar på hvorfor vi henger oss opp i en melodi, forklarer hun til Videnskab.dk.Men det finnes en forklaring på hvorfor det er noen sanger vi lettere får på hjernen enn andre, og det handler om melodien og rytmen.

Hjernen liker mønstre

Fengende melodier er harmoniske og gjentakende. Og er det noe hjernen vår liker, så er det faste mønstre. (Det er derfor det er vanskelig å riste av seg innarbeidede vaner, og derfor vi liker å sette oss ved samme bordet i kantina hver dag.)- Gjenkjennelse er altså en av tingene som styrer hva slags musikk vi foretrekker å lytte til. De fleste «slagere» beveger seg innenfor typiske og velkjente tonekombinasjoner, sier Pallesen til Videnskab.dk.- Musikk representerer bestemte tendenser i valg av tempo, som typisk holdes konstant og innenfor et frekvensområde som er lik pulsen vår. Det er bevist at vi nyter musikken mer når rytmen svarer til lytterens puls.Det er ikke dermed sagt at vi ikke kan få mindre harmoniske sanger med høyere rytmetempo på hjernen. Tenk bare på «Gangham style»! Dette forklarer Pallesen med at hjernen også liker opplevelser som bryter med det vante. Da skapes det spenning og dermed andre følelser i hjernen.LES OGSÅ: Den beste treningsmusikken akkurat nå

Ikke en tvangstanke

Hjernen liker altså både det harmoniske og forutsigbare, og det som er litt mer uventet hva angår låter. Og når den først har hengt seg opp i en bestemt låt, kan den forbli der inntil vi distraheres av andre oppgaver, eller hører en ny låt som fenger.- Siden hjernen frivillig spiller av melodien, kan det å ha en sang på hjernen ikke kalles for en tvangstanke, sier Pallesen.Tvangstanker er forestillinger som konstant dukker opp i hjernen, og som skaper ubehag, men som vi likevel er redde for å ikke tenke på. Å ha en sang på hjernen får man nettopp av motsatt grunn - den gir oss et velbehag.Hvis du lurer på hva tvangstanker er, hvordan de utarter seg og hvordan du blir kvitt dem, gå til Lommelegen.no.Er du smådeppa for tiden? Å høre på musikk kan få deg i bedre humør! Les hvorfor, og se hvilke andre triks som hjelper om du trenger et løft i denne artikkelen: Deppa? Dette gjør deg glad igjen!