Da vet du hvordan det er å hige etter mat. Selvfølgelig trenger du å spise, men måltidet må ikke være den burgeren, eller bøtta med iskrem.
Hvis du finner ut hva som ligger bak dette begjæret etter usunn kost, kan du klare å la være å fråtse.
I vår del av verden er det lenge siden suget etter bestemte typer mat handlet om mangel på spesifikke næringsstoffer. Svært, svært få av oss lider av saltmangel, men veldig mange av oss higer etter salt snacks som potetgull og peanøtter. Faktisk spiser vi altfor mye av det. Hva kommer det av?
Forskerne jobber med å finne svaret på dette spørsmålet, men det ser ut til at mye av vårt matbegjær utvikler seg etter at vi spiser noe med en kombinasjon av fett, karbohydrater, sukker, smak og konsistens som vi liker godt. Det handler ikke om næringsstoffene i seg selv, men vår opplevelse av dem.
I en studie der deltakerne fikk sjokolade, og piller som inneholdt alle ingrediensene i sjokoladen, var det bare sjokoladen som tilfredsstilte deltakernes søtsug.
Når vi spiser noe vi synes er godt, vil vi gjerne gjenta opplevelsen, eller få noe vi synes er enda bedre.
Forskere ved Monell Chemical Senses Center og University of Pennsylvania School of Medicine i USA, har påvist at matbegjær skaper aktivitet i tre områder i hjernen; hippocampus, insula og caudate. Det er de samme områdene som er involvert når det gjelder narkotikaavhengighet.
Trøstespising er blitt et kjent begrep. Fet og søt mat kan frigjøre velværekjemikalier i hjernen vår og redusere produksjonen av stresshormoner. Vi spiser fordi det får oss til å føle oss bra, ikke fordi vi er sultne.
Poenget er å kjenne forskjellen på matsuget. Den amerikanske professoren Brian Wansink har laget en oversikt som kan hjelpe deg med å finne ut om suget er følelsesmessig eller fysisk:
Marcia Pelchat er matpsykolog hos Monell Chemical Senses Center. Hun mener menneskene har utviklet matsug for å bli motiverte til å skaffe mat, slik at vi blir i stand til å ta vare på oss selv.
Så når vi har lyst på kaloritung mat, handler det ifølge henne om at vi ubevisst prøver å tilfredsstille kroppens nedarvede behov, selv om disse behovene ikke er til stede lenger.
En annen teori går ut på at årsaken til matbegjæret er hormonell. Nesten alle unge kvinner opplever matsug. Til forskjell gjelder dette bare for 70 prosent av unge menn. Når kvinner er over 65 år og hormonproduksjonen har avtatt, opplever bare 70 prosent matbegjær. Kun 65 prosent av menn over 65 år har matsug.
Dersom matbegjæret ditt er ute av kontroll, og du ønsker å gjøre noe med det, bør du tenke deg godt om før du handler. Starter du med en diett kan det hele faktisk bli verre.
Marcia Pelchats forskning viser at monotone dietter med kjedelig kost kan øke matsuget. Og har du gjentatte ganger gått på diett eller vært mye stresset, er risikoen stor for at du i større grad enn andre blir rammet av matsug, hvilket igjen kan få deg til å overspise når du skal ta en smak av noe du har hatt lyst på.
De mest effektive diettene er de som tillater deg å spise variert.
Forskerne prøver nå å finne ut om det er mulig å lære folk å hige etter mat de ikke er glade i. I så fall kunne det hjelpe mange til å kutte ut junk food og få et sunt kosthold.
Inntil forskerne lykkes med sitt prosjekt, er det faktisk noen metoder matvrak kan prøve. En psykologisk studie ved Flinders University i USA hadde følgende resultater:
LES OGSÅ:
Kilder: Forbes, msnbc.com og boken «Mindless Eating — Why We Eat More Than We Think» av Brian Wansink
