Espen Røysamb er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet.

– De aller fleste av oss ønsker seg et godt liv. Og selv om det må være opp til hver og
en å definere hva det gode liv inneholder, viser psykologisk forskning en del fellesnevnere
i det vi kaller opplevd livskvalitet, forklarer Røysamb og ramser opp: – Positive følelser, livstilfredshet, mening, engasjement, personlig vekst, optimisme og humor, sier professoren.

– På en skala fra en til ti, der ti er maksimalt fornøyd, ligger vi i Norge i gjennom snitt på rundt sju. Skandinaviske land ligger blant de høyeste i verden når det gjelder livstilfredshet, sier Røysamb, som understreker at det er store forskjeller fra person til person. Mens noen har en tendens til å være fornøyd med det meste, ser andre bare problemer.

Skal vi tro Røysamb og andre forskere spiller verken alder, kjønn eller økonomi noen særlig rolle for hvor fornøyde folk er i livet. Forskerne har funnet helt andre kjennetegn hos de lykkelige menneskene:

De har godt sosialt nettverk.

De har tro, drømmer og planer for framtiden.

De er i stand til å hente fram gode bilder og følelser fra fortiden.

De takler motgang, men klarer samtidig å skape medgang gjennom handling.

De har en positiv og trygg selvfølelse.

De har livsområder hvor deres engasjement og interesser kan blomstre.

De er tilstede i livets små øyeblikk.

De kjenner takknemlighet for det som faktisk er godt og bra.

De er i stand til å la seg smitte av positive følelser, humor og entusiasme.

– Akkurat som kroppen kan trenes, kan vår «lykkeevne» økes. Både tankemønstre og fastlåste handlingsmønstre kan forandres i retning av å gi mer livskvalitet, understreker Espen Røysamb.






– Jeg tror på en gud som har gitt oss livet, og som elsker oss og vil at vi skal ha det godt. Å nyte det livet vi har, handler mye om perspektiv på hvor heldige de fleste av oss er (i verdensmålestokk), og om takknemlighet. Det kan være en motkultur mot forbruksjag og generell misnøye, mener Gylver:

Bruk mye tid sammen med mennesker som henter ut det beste i deg og får deg til å føle deg flott.

Finn ut hva du tror på, brenner for eller bygger livet ditt på. Vær engasjert i noe større enn det å nyte ditt eget liv i snever forstand. Et ordtak sier: «Den største glede du kan ha, det er å gjøre andre glad.»

Vær virkelig til stede i alt du gjør, så langt det lar seg gjøre.

Husk å takke.

Ta valg. Velg og velg bort.

– Hvis kroppen skal kunne yte, må den også nyte, understreker Pirelli Benestad:

Kjenn godt etter hva du virkelig liker og nyter. Hold fast på øyeblikket og tenk tilbake på det.

Det neste du bør gjøre, er å si fra til dem som er rundt deg at dette er noe du liker og nyter.

Utfør opplevelsene du liker sammen med menneskene rundt deg.

Sett av tid! Det er en forutsetning for å nyte livet. Nytelse er ikke noe du kan være effektiv med.

Vurder kontinuerlig hvilke opplevelser du får noe ut av, og hvilke som ikke gir deg noe. Det er viktig at du ikke lar deg lure til å tro at du kan oppnå nytelse på bakgrunn av hva andre mennesker og reklamen sier. Din egen nytelse kjenner du best til selv.

– Det er viktig å kunne nyte livet i alle sine nyanser, kontraster og fargerikdom, å sette pris på det som er og har vært og drømme om framtiden. Hverdagslykke og trivsel kan beskytte mot psykiske og fysiske lidelser, er et naturlig menneskelig mål i seg selv, og kan være smittsomt, påpeker Røysamb:

Åpne alle sanser, hør, lukt, kjenn, se, føl verden. Ta vare på små gylne øyeblikk, og ta inn smaken av jordbær, lukten av kaffe, lyden av måkeskrik eller synet av et barnesmil. ● Gjør en påminnelsesøvelse. Tenk gjennom hendelser, egenskaper, opplevelser og situasjoner som du er glad i og takknemlig for. Kjenn etter hvordan det føles. Noen ganger kan det også være fint å tenke gjennom vansker, problemer, uflaks som du kunne hatt, men faktisk ikke har.

Bruk tid med gode venner, kjæreste og familie. Sosiale relasjoner inneholder masse psykologisk næring, og kan være arenaer for nærhet, betroelser, moro, oppmuntring, mimring og drømmer. Husk at du faktisk betyr noe for andre mennesker, og vis at andre betyr noe for deg.

Si både JA og NEI. Vær på giversiden, finn på en overraskende måte å hjelpe eller glede noen andre. Det er smittsomt! Samtidig er det noen ganger nødvendig å si nei når noe bare oppleves som plikt og magefølelsen sier noe helt annet.

Eksperimenter, utforsk og lek! Gjør noe helt nytt eller annerledes, noe du ikke pleier å gjøre. Slå av en prat med et nytt menneske, oppsøk et sted du ikke har vært før, legg deg i hengekøya og la tankene leke med skyene eller planlegg den store jordomseilingen.