Innlegg: Jeg er 27 år og har vært singel helt frem til nå. I sommer begynte jeg å date en mann som er interessert i meg. Han er grei, morsom, gir meg komplimenter for utseende og jeg liker å ha sex med ham. Men samtidig tar jeg meg i å bli irritert på og småflau over hans "feil".

Ta testen: Er han noe å samle på?

Han kler seg litt shabby og dresser seg heller ikke opp når vi skal ut. Han virker usikker på seg selv og tolker ofte ting jeg sier på en negativ måte. Han ber meg med på kino, og spør samtidig om jeg kan bestille billettene. Problemet mitt er at jeg ikke er vant til å være sammen med noen og jeg vet ikke hva jeg kan forvente av en mann. Jeg har kanskje litt for romantiske forestillinger om hvordan en mann skal være i begynnelsen av et forhold. Hva er rimelig å forvente av en mann når vi er på vei til kanskje å innlede et forhold?

Spørsmålene han frykter

Jeg har lite erfaring og vet ikke hva som skal til for at jeg selv skal være god nok. Jeg tror litt av grunnen til at jeg finner feil hos alle menn som viser interesse, er at jeg prøver å utsette det å bli sammen med noen. Jeg er vant til å bare ha meg selv å tenke på og det er ganske trygt. Samtidig er jeg redd for at min skepsis overfor menn skal føre til at jeg ender opp ensom og barnløs. Jeg har venner som sier at han er en fin fyr, og jeg tror jeg kan bli glad i ham. Men jeg er ikke forelsket. Det er kanskje derfor jeg krever mer av ham enn jeg ville gjort av en jeg var forelsket i. Jeg sa ja til å være med ham fordi jeg vil slutte å takke nei til alle tilbud. Jeg vil forsøke selv om det skremmer meg. Jeg ønsker å få erfaring og venne meg til hva det vil si å være med en mann. Jeg er litt flau over enkelte ting ved ham, men jeg er enda mer flau over å være evig singel. På en måte utnytter jeg ham for å utvikle meg selv slik at jeg blir tryggere når Mr. Right dukker opp. Og for etterpå å kunne si at jeg har en eks. Samtidig ser jeg for meg at vi kan få et godt forhold hvis jeg gir ham en reell sjanse, vi blir bedre kjent og får tid til å utvikle et vennskap. Derfor tør jeg ikke si til ham at jeg ikke er forelsket. Men jeg er redd for å binde meg til ham i tilfelle det kan finnes noe bedre der ute. Det plager meg at han er så interessert, for jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det dersom jeg finner ut at jeg ikke ønsker mer. Hilsen MetteSvar: Det er nok rimelig å forvente noe mer av en mann. Det ville vært mer galant av ham å bestille billetter, og det ville vært et uttrykk for respekt å dresse seg opp litt. Men, som du selv er inne på, det er kanskje ikke feilene og manglene hans som er hovedproblemet her. Jeg tror du har helt rett i at du er redd for å gå inn i et forhold med alt det innebærer – og samtidig er du redd for å ende opp ensom. Dette er en knipe du nok ikke kommer ut av uten å ta noen sjanser.For det første må du ta sjansen på å slippe til forelskelsen. Dette innebærer å slutte å vente på ”den rette” og gå inn i midlertidige forhold. Når mye av motivasjonen din er å slippe å være singel, og kanskje til og med å ”skaffe deg en eks”, er du kanskje ikke så åpen for å bli forelsket.

Ta testen: Hvor bra er forholdet ditt?

Forholdet blir mer et prosjekt drevet av utenforliggende hensyn. Det er ikke sikkert det er så farlig at du har gått inn i forholdet på den måten – det er fullt mulig å stille seg åpen for forelskelsen nå, også. Klarer du å legge til side hensynet til hva andre måtte synes om at du er singel eller har en for liten eks-cv? Hvis du klarer å tenke mindre på slike ting, og fokusere mer på hva du faktisk føler for kjæresten din, tror jeg at det fort blir tydelig for deg om du er forelsket i ham eller ikke. Hvis du ikke er forelsket, og heller ikke blir det når du prøver å åpne hjertet ditt for ham, synes jeg det er en ærlig sak å trekke seg ut. Kanskje var det ikke et så godt prosjekt å bli sammen med ham av de grunnene du gjorde det, men det er vel ikke så vanskelig å forstå, heller? Presset på single om å «finne seg en» er ganske stort, og du må ha lov til å gjøre dine erfaringer, selv om det ikke er så lett å unngå at dette går ut over noen.Den neste tingen du må våge er å la kjæresten din være seg selv, og ikke en forlengelse av deg eller en del av et «prosjekt». Enten du finner en annen eller fortsetter sammen med kjæresten din er det viktig å huske at hans småfeil og særegenheter ikke er ditt ansvar. Litt sleivete kan man si at du ikke bør velge en mann som en rekvisitt til garderoben din. Hvis du er flau over at han er som han er, kan det være at han rett og slett er feil mann for deg. Slike ting kan du eventuelt bruke de første deitene med en mann til å finne ut av. Er særegenhetene hans søte og sjarmerende, eller er dette noe du ikke kan leve med i det lange løp? Hvis du er forelsket, og ikke ser på forholdet som midlertidig eller en nødløsning, kommer du ikke til å skamme deg over ham. Han er jo tross alt kjæresten din, og ikke et trofé du har skaffet for å vise fram til venninnene dine.Hvis du kjenner ordentlig etter hva kjæresten din egentlig betyr for deg, tror jeg egentlig du vet om du bør fortsette forholdet eller ikke. Velg ut fra hva du føler for ham, og ikke ut fra hva du kan komme til å føle for en annen. Det kan selvfølgelig godt hende at det finnes en bedre mann for deg der ute. Men hvis du virkelig er forelsket, betyr ikke dette så mye. Hvis du derimot føler at du blir i forholdet av hensyn til hva andre synes, hva livsfasekalenderen sier eller en annen dårlig grunn, er det antakelig bedre å fristille seg og begynne på nytt med en du kan bli ordentlig forelsket i.

Slik får du draget i andre runde

Peder KjøsPsykolog og samlivsekspertpeder@kk.noLES OGSÅ:

50 feil menn gjør i senga

50 feil kvinner gjør i senga