Men bare ved Storkklinikken i Danmark, hvor mange lesbiske og enslige norske kvinner har fått assistert befruktning, registrerte de 591 inseminasjoner på norske kvinner i fjor, mot 80 i 2000.
– Det er en enormt rask utvikling i markedsføringen av ulike tilbud innen assistert befruktning på internett. De står ofte i kontrast til den norske lovgivningen, sier leder Lars Ødegaard i Bioteknologinemnda til Aftenposten.
Torsdag arrangerer Bioteknologinemnda et åpent møte om det de kaller «reproduksjonsturisme» – altså at nordmenn, enslige eller par, reiser til utlandet for å få help til å få barn.
På nettet finnes blant annet tilbud om ferdige feriepakker til Barbados med innlagt fertilitetsbehandling, surrogatmødre, kjønnstester og lister over arvelige sykdommer som det befruktede egget kan testes mot.
Ødegaard sier til avisen at et av dilemmaene helsepersonell står overfor, er at de på den ene siden har et veiledningsansvar overfor pasienter som orienterer seg i tilbudsfloraen på internett, samtidig som det ikke er lov til å formidle tilbud som ikke er tillatt i Norge.
Leder Ingvild Brunborg Morton i foreningen Ønskebarn, tidligere Foreningen for ufrivillig barnløse, reagerer på begrepet reproduksjonsturisme.
– Det er ikke akkurat noen ferietur. Det er en stor belastning økonomisk, og det er slitsomt. De gjør dette for å få barn. Og de ønsker seg helt vanlige barn, ikke designerbarn, sier Morton. (©NTB)
LES OGSÅ:
