- Vi trenger alle å kjenne oss som en del av gjengen, sier livscoach Kristine Otterstad, som skriver fast i KK om hvordan vi kan få det bedre med oss selv og våre nærmeste.
I denne ukens KK tar hun opp et viktig tema, noe mange opplever, men kanskje er redde for å innrømme.
Det å føle seg utenfor.
LES OGSÅ: Er du konfliktsky overfor venner?
Middag for én
Jeg har en venninne som er en del eldre enn meg.
Når sant skal sies så er hun MYE eldre enn meg. Hun nærmer seg 80 år.
En fantastisk sprek dame. Hun har vært enke i mange år nå, og trives godt i sitt eget selskap.
Nå i sommer bestemte hun seg for å ta en pensjonisttur med buss til Hardanger. Jeg ringte henne etter at hun var kommet hjem og spurte hvordan hun hadde hatt det.
Hun var strålende fornøyd med turen og hadde fått masse nye minner hun ville ta med seg videre. Men til tross for alt dette, merket jeg at det lå noe under som ikke var helt som det skulle.
Etter litt fisking innrømmet hun at hun kanskje hadde følt seg litt alene. Hun syntes det var vanskelig å komme innpå folk. Spesielt under måltidene. De fleste hadde nok med seg selv. Hun ble sittende å spise alene ganske ofte.
LES OGSÅ: Må du prestere for å føle deg verdifull?
Barna lærer å inkludere
Min venninne var overrasket over seg selv.
«Denne gamle dama her burde ikke bry seg om sånt!» sa hun.
Jeg ble gående og fundere på dette. Er det egentlig noen forskjell på barn og voksne – og gamle – når det kommer til å føle seg utenfor?
Vi er nøye med å lære barna våre at alle må få være med på leken. At alle må bli bedt i bursdager og at alle må ta ansvar for at alle har noen å være sammen med.
Den kjente norske læreren og forfatteren Håvard Tjora sier så treffende at det er «de voksnes fordømte plikt å sørge for at alle barn har noen å være med».
Men er det ikke også de voksnes fordømte plikt å sørge for at andre voksne har noen å være sammen med?
Å føle seg utenfor har ikke noen aldersgrense. Det har liten betydning om du er 8 eller 80, det er alltid en deilig følelse når noen spør om du vil sette deg ned ved bordet deres og spise lunsj sammen med dem.
LES OGSÅ: Slik finner du den rette
Skjuler såre følelser
Som coach snakker jeg mye om at det er viktig å være trygg på seg selv. Dette med å stå trygt i seg selv i nettopp slike situasjoner hvor det er lett å føle seg litt utenfor og ensom.
Men like viktig er det å se det fra den andre vinkelen; å ta ansvar for at andre slipper å kjenne på denne følelsen.
Det er trygt og godt å sitte på foreldremøter og føle at man er en del av gjengen, men hva med dem som ikke føler det? Det er deilig å sitte i kantina på jobben eller på tribunene på fotballbanen og føle seg som en del av flokken, men hva med dem som setter seg litt i utkanten?
Hva med dem som ikke er en del av gjengen?
Vi voksne er selvfølgelig mer drevne enn barn på å skjule slike såre følelser. Ofte skjuler vi dem til og med for oss selv. Det betyr ikke at vi er noe annerledes.
Ifølge Statistisk sentralbyrå kjenner 1,1 millioner av oss nordmenn på disse følelsene veldig ofte.
LES OGSÅ: Velger du alltid feil partner?
Nettopp på grunn av dette så tenker jeg at vi trygt kan ta inn over oss Håvard Tjoras ord i den voksnes verden også.
Så neste gang du ser en ensom sjel svinse rundt på pensjonisttur til Hardanger, i kantina eller på tribunen, spør om de vil sitte sammen med deg.
Har du spørsmål, tanker eller tips til Christine? Send dem til christine.otterstad@kk.no eller som sms med kodeord KKCOACH til 1901 (kr 1 per sms). Alle henvendelser behandles fortrolig.
Denne artikkelen er først publisert i KK39, som er i salg fra fredag 26. september.
