Det viser ny forskning fra Karolinska institutet i Sverige.
– Vi har gjort denne studien for å få fram bildet av hvor sterkt barnets sykdom rammer foreldrene. Vi kan nå vise at det finnes en gruppe foreldre som uten tvil har et stort behov for særskilt hjelp for varige psykiske konsekvenser, sier leder av forskningen, psykolog Krister Boman.
Studien omfavnet 474 foreldre til barn som hadde blitt behandlet for kreft. En mindre kontrollgruppe bestod av pasienter som hadde fått diagnosen posttraumatiskt stressyndrom etter å ha vært utsatt for vold. Ytterligere en kontrollgruppe var 176 foreldre til friske barn.
Opptil 12 prosent av foreldrene til barn som hadde vært rammet av kreft, opplevde alvorlig psykisk stress fem år etter diagnosen. Foreldrenes opplevelse var på nivå med det som finnes hos pasienter som har vært offer for traumatisk vold, og deretter fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse, PTSD.
PTSD er en alvorlig og varig form for stress. Typisk er gjenopplevelse av traumet i flashbacks og mareritt.
Forskerne kunne også se at foreldre til barn som har fått en kreftdiagnose også lider av angst og depresjon i høyere utstrekning enn foreldre til friske barn. Dette var særlig tydelig i løpet av de tre første årene etter barnets kreftdiagnose.
Ifølge Boman viser forskningen tydelig at man må ta hensyn til foreldrenes og familiens situasjon - utover behandlingen av barnets sykdom.
- Foreldrene er jo barnets hele støtte og trygghet under sykdomstiden og årene som følger. For de som kan ha mistet et elsket barn, må vi også forsøke å gjøre alt vi kan for å lette situasjonen, sier Boman.
Psykologen mener at strukturerte støtteprogram, som barnekreftavdelingen i Stockholm har innført de siste årene, er en måte å forebygge varige psykiske problemer hos foreldrene.
Andre hendelser som kan føre til utvikling av PTSD er krig, voldtekt, tortur, alvorlige ulykker, terroristangrep og naturkatastrofer.
LES OGSÅ:
