Apene ble satt på diett, og det daglige kaloriinntaket ble senket med 25-50%. Som forventet førte dette til at apene gikk ned i vekt, og forbedrede verdier ble målt med tanke på blodfett, blodsukker, blodtrykk og insulinnivå. Men når apene fikk spise som de ville igjen, varierte det sterkt hvor mye de la på seg etter at dietten ble avsluttet.
Mest interessant og kontroversielt var likevel et senere forsøk, hvor alle apene ble satt på helt lik diett. Noen av dem forble slanke, mens andre la på seg i varierende grad. Noen av de apene som gikk opp i vekt, utviklet også diabetes II.
- Utviklingen av fedme var altså ikke avhengig av hvor mye vedkommende spiste, det var heller genetisk betinget, sier Barbara Hansen til Svenska Dagbladet.
Hansen mener at prisen å betale for en slank kropp er langt høyere for mennesker som er genetisk disponert for fedme. Alle kan gå ned i vekt, men genene styrer hvor mye man må ofre for å holde vekten nede.
- Enkelte kan holde seg til lavkalorimat hvis de ofrer veldig mye. Men flertallet klarer ikke det. Derfor mislykkes de aller fleste med slankeforsøkene sine, uansett om det gjelder mosjon eller omlegging av kostholdet, sier den kontroversielle forskene til Svenska Dagbladet.
Hva tro du? Diskutér i vårt diskusjonsforum.