LES OGSÅ:
- Hvis det går åtte timer mellom hvert måltid, er det helt naturlig at kroppen ber om noe søtt, sier Inge Lindseth, klinisk ernæringsfysiolog ved 4M-klinikken i Oslo. Svært mange av hans klienter forteller om stort sukkerbehov. Noen er overvektige, andre har diabetes, mens andre igjen er helt alminnelig friske og slanke. Likevel opplever de at kroppen deres skriker etter sukker.
Særlig ofte gjelder dette kvinner, ifølge Lindseth. I møtet med nye klienter legger han stor vekt på bevisstgjøring. En nøyaktig spisedagbok har gitt mang en aha-opplevelse. Kanskje har ikke klientene vært klar over at det ofte går åtte timer mellom måltidene. Og kanskje har de «glemt» den sjokoladen de tok som et kjapt mellommåltid når de lurer på hvorfor de blir så slappe en time senere.
- Mange blir overrasket over hvor fort søtsuget forsvinner når de legger om kostholdet. De tror de er født sånn, og på en måte har de rett. Noen er disponert for å få større svingninger i blodsukkeret enn andre, selv om de ikke har diabetes. Men dette handler like ofte om vaner man har lagt seg til, mener Lindseth, som har skrevet hovedfagsoppgave om matens påvirkning på blodsukkeret. Hans mål er å hjelpe klientene med å finne fram til et kosthold de kan leve med, også om ti år. Det er ikke noe mål å bli flinkest i klassen.
RASKT BEDRE
- Jeg begynte som ernæringsfysiolog. Nå er jeg ernæringspsykolog, sier han og forklarer:
- Det er vanskelig å lykkes med en kostholdsendring hvis menyen er ferdig oppsatt og lik for alle. Min erfaring er at kostholdet må tilpasses den enkeltes konkrete hverdag. Bare slik kan vi finne ut hva som hindrer en permanent endring, sier Lindseth.
Han opplever at det er mange følelser knyttet til mat, og at kvinner snakker om dette oftere enn menn.
- Ofte får jeg hele livshistorien når jeg spør om frokostmåltidet. Mange flinke, viljesterke kvinner kommer til meg. Men de har brukt feil oppskrift. Kalorier er ikke noe folk flest trenger å tenke på. Spiser du riktig, blir du både mett og går ned i vekt.
BRØD KAN GI SØTSUG
Det handler om små og hyppige måltider og mat som gir lav blodsukkerstigning, altså med lav GI.
- Brød kan gi like rask blodsukkerstigning som sukker, så hvis du sliter med søtsug og spiser tre brødmåltider om dagen, ville jeg kuttet ned på det.
- Og så ville jeg ha droppet søte mellommåltider. Trenger du absolutt noe søtt, er det mye bedre å ta det som dessert etter et mer sammensatt måltid, sier Lindseth. Men hva når søtsuget likevel kommer kastet på - midt mellom to måltider. Hva gjør vi da?
- Hvis du vet at det har gått for lang tid mellom måltidene eller du har spist feil type mat, kan du prøve med nøtter eller lage deg litt ekstra god og sunn mat. Om du egentlig ikke er så sulten, men har lyst på noe søtt - enten fordi du trenger trøstemat eller du ikke helt vet hvorfor - prøv å få oppmerskomheten over på noe annet.
- Ring en venn, spill gitar eller gjør noe annet som får tankene bort fra mat. Til nød kan du lage smoothies, spise en halv banan eller ta litt av det du så gjerne vil ha. Men bare litt! Og kombiner det helst med å gjøre noe hyggelig. Noen holder bare ut til suget forsvinner, og trøster seg med at når kostholdet blir bedre, vil de også få det bedre. For det får de. Ganske raskt.
