Frivillige grupper følger jenter trygt til døra i sene nattetimer, og avisspaltene fylles med skrekkhistorier om de overfalte, samt mer eller mindre kloke råd om påkledning, alkoholinntak og oppførsel.
Har vi grunn til å være redde? Eller er frykten et resultat av den voldsomme oppmerksomheten voldtektene og voldtektsforsøkene har fått?
Forskere ved New York University (NYU) i USA studerer fenomenet frykt. De har funnet ut at vi blir like redde av at fæle ting skjer med andre, som vi ville blitt om det samme skjedde med oss.
Testpersoner fikk se en film, der mennesker i et annet vitenskapelig forsøk fikk elektriske støt hver gang de ble presentert for en farget firkant. Menneskene i filmen var tydelig redde hver gang den fargede firkanten dukket opp.
Testpersonene fikk høre at de også ville bli utsatt for det samme. Forskerne viste den fargede firkanten fram for dem, men unnlot å gi dem elektrisk støt. Målinger av reaksjonene i hjernen viste at testpersonene ble like redde som de som faktisk fikk støt, selv om de selv slapp unna smerten.
- Dette viser at vi blir like redde av andres frykt og smerte, som om vi skulle opplevd det selv, sier psykologiprofessor Elisabeth Phelps ved NYU i en pressemelding.
- I dagliglivet utsettes vi til stadighet for andres negative opplevelser, både via media og sosial omgang. Og slik lærer vi også å bli redde, sier Phelps.
KK-psykolog og samlivsekspert Hanne Weie Oddli, sier dette er et effektivt læringssystem.
- Og jo mer like voldteksofrene vi hører om er oss selv, jo reddere blir vi. Det å bo i samme by som dem, eller være på samme alder gjør det ekstra sterkt. Vi identifiserer oss med dem.
Weie Oddli mener imidlertid ikke dette betyr at vi alltid har grunn til å være så redde som frykten vår tilsier.
- Jo mer oppmerksomhet det blir rundt en sak, jo større slagside kan saken få. Et sterkt søkelys på voldtekt i mediene kan gjøre at vi tror det skjer oftere enn hva som er tilfelle. Vår frykt blir større enn nødvendig, noe som kan hemme oss.
Til tross for dette ser hun også positive effekter ved den store mediedekningen av voldtektene.
- Det er fint at vi reagerer på slike handlinger. De som faktisk har opplevd voldtekt vil oppleve at smerten de føler blir anerkjent. For dem kan det ha en helende effekt at ugjerningen som er begått mot dem sees på som urettferdig.
LES OGSÅ:
