Mattryggheten hos det norske folk sank med fem prosent i løpet av ukene E.coli-bakterien herjet som verst, ifølge en undersøkelse som Synovate MMI har gjort for Gilde.
Det er kvinnene som reagerer mest når mediebildet blir preget av matskandaler og fare for fugleinfluensa. Mens 45 prosent av mennene fortsatt føler seg meget trygge på norsk mat, var det bare 33 prosent av kvinnenesom følte det samme. 54 prosent av kvinnene valgte å svare at de bare var ganske trygge.
Som følge av matskandalene har Gilde til nå trukket tilbake 175 tonn kjøttvarer fra markedet. Det som før var et av Norges mest solide selskaper gikk med hele 90 millioner kroner i underskudd i årets fire første måneder.
– Helse ligger langt framme i kvinners bevissthet, sier smerte- og emosjonsforsker Hanne Christine Mohn ved Universitetet i Oslo.
– Kvinner har tradisjonelt hatt ansvar for maten. Og kvinner føler ofte ansvar sterkere enn menn. Mohn mener mediene øker den kollektive paranoiaen med sine «enden er nær»-profetier. – I små doser er frykt sunt. Den gjør
oss bevisste. Problemet oppstår når frykten blir for sterk. Vi må ikke komme dit at vi ikke tør røre undulater eller spise middag hos venner i frykt for smitte.
Bekymringen for matsikkerheten øker når noe truer den. Men folk glemmer stadig raskere, viser MMI-undersøkelsen «Norske Spisefakta».
Etter Tsjernobyl-ulykken for 20 år siden tok det relativt lang tid før frykten for forurenset mat la seg. Da kugalskapen gjorde seg gjeldende, brukte folk mindre tid på å legge frykten bak seg.
– E.coli-utbruddet vil nok sitte enda kortere i vår bevissthet. Jeg spår at om et halvt år, vil folk føle seg like trygge på maten som før utbruddet, sier seniorkonsulent John Spilling i MMI.
Med et mer intensivt jordbruk og husdyrhold, samt bakterier som endrer seg med oss, må vi erkjenne at mat er et risikoprodukt, mener mange forskere. Materiale fra Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) og WHO tyder på at 100 nordmenn årlig dør av å spise dårlig mat, mens nær 6000 blir alvorlig syke. De som dør, er gjerne eldre eller allerede svekket av sykdom – og årsaken blir kanskje aldri klarlagt. Men synderne er trolig for det meste ulike salmonellabakterier, noe E.coli pluss en del virus og parasitter.
Vi vet enda mindre om virkningen av alle miljøgiftene, sprøytemidlene og tilsettingsstoffene vi utsettes for. Man frykter at to stoffer sammen ikke bare gir dobbelt giftdose, men at stoffene påvirker hverandre slik at effekten blir sterkere: 2 pluss 2 kan bli 6, rett og slett.
- Det er grunn til å tro at maten vi spiser ikke er så sunn lenger, bekrefter Liv Birkeland. Hun er forsker ved økologisk avdeling på Bioforsk i Tingvoll. Hun bekrefter at maten inneholder færre vitaminer og flere kjemiske fremmedstoffer enn før, fordi dagens jordbruk fokuserer mer på store avlinger enn næringsrike produkter.
– Samtidig er det ikke sunt å gå rundt å være redd, sier Liv Birkeland. – Frykten for maten er nok farligere enn maten selv. Hun mener frykten bunner i at vi ikke vet hvor maten kommer fra. – Når man ikke vet om det er farlig å spise salami eller ikke, kan man kjenne seg utsatt. Birkeland synes det er på tide med en debatt om det norske matvaresystemet.
– Fugleinfluensaen er en konsekvens av et uheldig produksjonssystem. Og at det tok så lang tid å finne kilden til E.coli-utbruddet i Norge, viser at matvaresystemet vårt er for sammensatt og uoversiktlig. Som forbruker aner vi ikke hvor maten kommer fra og hvor den er produsert. Det eneste vi kan vite noenlunde sikkert om norsk mat, er at den er produsert på billigst mulig måte.
– Jeg vil fortsatt hevde at risikoen for utrygg mat er lav, sier rådgiver Atle Wold i i seksjon for hygiene og viksomhetskrav i Mattilsynet. Han mener Norge har et godt og effektivt regelverk for mattrygghet.
LES MER:
