- Topp-politikere som Frps Siv Jensen og Aps Karita Bekkemellem forteller gjerne at de trener for å holde formen. Det er på tide de også sørger for at folk flest har råd til å benytte seg av treningssentrene, sier sjefredaktør Bente E. Engesland i KK.
- Treningssentrene gir tilbud over hele skalaen innen trening, kosthold og velvære. Dette er vår tids helsetempler, og må tas på alvor, sier hun.
Nær 400 000 voksne kvinner og menn bruker treningssentrene i Norge.
- Her har vi den nye folkesporten, men prisen er ekslusiv, påpeker Engesland på lederplass.
Sjefredaktøren mener det bør gis offentlig støtte til denne private idretten, i form av rett til skattefradrag. Hvis enkeltmedlemmer og bedrifter som støtter opp om treningen får skattefradrag, blir det langt mer attraktivt. Er du i dag så heldig å få treningstilbud på jobben, må du samtidig skatte som om kroppen var en firmabil.
- Trening er et aktivt bidrag til å få ned sykefraværet, understreker Engesland. Hun oppfordrer politikerne til å ta konsekvensen av sine egne uttalelser om hvor viktig det er å holde seg i form.
Engeslands utspill blir godt mottatt hos treningskjeden SATS, som har 80 000 brukere.
- Vi ber ikke om subsidier, bare at man fjerner hindringer, slik at vi blir behandlet nøytralt, sier informasjonsdirektør Anders Hall Grøterud i SATS.
- Det som er viktig for oss, er at man først og fremst fjerner hindringer, sier Grøterud. Han mener at det er helt ulogisk at bedriftsidretten ikke er skatte- og avgiftsbelagt, når arbeidsgiverstøtte til trening i private sentra underlegges både skatt og arbeidsgiveravgift.
- Hvis en arbeidsgiver for eksempel ønsker å gi alle arbeidstakere 2000 kroner i treningssøtte, vil hele beløpet gå til selve aktiviteten for den som velger bedriftsidrett. Men hvis du heller vil trene på et treningssenter, slik mange damer ofte vil, må du for det første skatte av fordelen, og siden må arbeidsgiver betale arbeidsgiveravgift av det også. Da forsvinner fort 50 prosent av støttebeløpet, sier Grøterud.
Han legger til at det slett ikke nødvendigvis er slik at bedriftsidretten er åpen og inkluderende, med plass for alle.
- Mange vil føle at de trenger å være på et visst ferdighetsnivå for å kunne bli med på bedriftsidrettslaget, mens på et treningssenter finnes det øvelser for alle, sier han.
SATS har i dag rundt 80 000 medlemmer, som betaler mellom 450 og 550 kroner per måned for å holde formen.
- Før vi begynner å snakke om subsidier, ber vi om at hindringene fjernes, slik at privatidretten behandles nøytralt, sier Anders Hall Grøterud i SATS.
