SÆRBOERE: Det kan gå en hel arbeidsuke uten at de ser hverandre, så møtes Gunn Hild og Mads som oftest til middag og overnatting på fredag. Foto: Bjørgli & Bergersen
SÆRBOERE: Det kan gå en hel arbeidsuke uten at de ser hverandre, så møtes Gunn Hild og Mads som oftest til middag og overnatting på fredag. Foto: Bjørgli & BergersenVis mer

Særboere

Gunn Hild Lem (40) og Mads Blegen (49) er særboere

Da de bodde sammen, ble det slutt. Gunn Hild og Mads mener de er bedre kjærester som særboere, og de er ikke alene.

KK.NO: Gunn Hild Lem (40) og Mads Blegen (49) har prøvd å bo sammen. De var jo så forelska, og de var så mye sammen likevel.

Gunn Hild var lei av å pendle med to barn fra Oslo for å besøke ham på Fetsund i helgene, hun følte seg som et skilsmissebarn med bagen i ­hånden mellom to hjem. De kunne jo like gjerne bo i huset til Mads og de to døtrene hans hele uken, og ha leiligheten hennes i Oslo som hytte!

Men så enkelt var det ikke.

– Det er vanskelig å fusjonere to familier med ulik kultur. Det bygget seg opp med ting som gnagde, og på familieferie ble det slutt. Det endte med at jeg kjøpte nye flybilletter til meg og døtrene mine og dro hjem for å pakke oss ut av huset, forteller Gunn Hild.

Både hun og Mads har opplevd å miste den de elsket i kreft, og de møttes på sorgkurs for familier. De har valgt hverandre to ganger – etter at samboerskapet tok slutt på ferie fant de nemlig ut at de er bra på å være kjærester, så lenge de ikke må bo sammen.

De er et par av sin tid, mener sosial­antropolog og trendforsker Gunn-Helen Øye i EyeWatch.

– I mormors tid var man gift, noe annet var en tragedie. Ble man skilt, var det en tragedie det også. I dag har vi et hav av selvstendighet som gir oss valgfrihet til selv å velge sivilstatus, forklarer hun.

LES OGSÅ: Samboere for første gang?

Handler om selvstendighet

Spesielt henger det sammen med kvinners selvstendighet: Der vi tidligere søkte en mann for å forsørge oss, klarer vi oss strengt tatt selv i dag. Velger vi å bli del av et par, er det nettopp det: et valg.

– Det vi tradisjonelt fikk ut av et ekteskap, som sosial status, økonomisk status og nærhet – det kan vi skaffe på andre måter. Selv sex er bare et tastetrykk unna – på sjekketjenester som Tinder! Dermed trenger vi ikke lenger en partner i den tradisjonelle forstanden, mener sosialantropologen.

Hun påpeker at halvparten av Oslos befolkning er singel. Men selv den mest selvstendige single kvinne eller mann ønsker en eller annen form for trygghet.

– Jeg tror særboerskap bare vil øke i omfang. Og så lenge begge er innforstått med det, så lenge begge vil bo hver for seg og møtes til middager, kino, sex og ferier, så må da det være helt greit? Det betinger imidlertid en enighet: Jeg er tro mot deg, du er tro mot meg, men vi deler ikke hverdagen.

TRAVELT: - Hverdagen er travel, og selv om vi bor så nært hverandre, kan det gå mandag til fredag uten at vi ses, sier Gunn Hild Lem. Foto: Geir Dokken
TRAVELT: - Hverdagen er travel, og selv om vi bor så nært hverandre, kan det gå mandag til fredag uten at vi ses, sier Gunn Hild Lem. Foto: Geir Dokken Vis mer

For Gunn Hild var det ikke selvstendigheten som trakk henne ut av samboerskapet. Det var mer det at hun hele tiden jobbet så hardt for å skape harmoni i en familie med mine og dine barn, mine og dine regler. 

– Det er lettere å være snill når man ikke må krangle om regler hele tiden. En av fordelene med å bo fra hverandre er at han kan ha sine regler for sine barn.

Mads bryter inn:

– Og så kan du la være å ha regler for dine barn.

De ler. De er så forskjellige som et par kan bli: Han er opptatt av design og har samlet på kunst siden han var ungdom. Hun har alltid reist bort pengene sine, og innredet huset etter ­prinsippet: Hvilket Ikea-bord får plass i bilen hjem?

 – Vi hadde IKKE blitt sammen om vi hadde møttes da han jobbet i meglerbransjen, fastslår Gunn Hild. 

LES OGSÅ: Nå sier vi nei til samboerskap

Er uenige om mye

Hva de har til felles?

– Vi elsker hverandre, da. Det er kanskje det eneste, ler Mads.

– Selv om vi er uenige om mye, er vi veldig samstemte i hva som er viktig. Blant annet ønsker begge et langsommere liv, skyter Gunn Hild inn.

Mads liker ulikhetene deres, Gunn Hild har åpnet øynene hans for ting han ikke har vært i nærheten av før.

Så hva skjedde etter den fatale familieferien? Jo, Gunn Hild og døtrene flyttet tilbake til leiligheten i Oslo, jentene begynte i sin gamle klasse. Men Mads ga dem ikke opp. Telefonsamtaler ble til besøk, og en helg de var på Fetsund, gikk de på visning: I bunnen av bakken der huset til Mads ligger, fant de kompromisset de trengte.

– Etterpå fikk jeg høre at jentene hadde løpt fra rom til rom og advart andre interessenter: Dere må ikke legge inn bud på dette huset, for det skal vi ha!

Og sånn ble det. Nå bor nyfamilien i hver sin ende av den samme gaten i Fetsund. Snarveien mellom husene brukes når de har tid – og lyst.

– Hverdagen er travel, og selv om vi bor så nært hverandre kan det gå mandag til fredag uten at vi ses. Kanskje vi møtes til middag en dag det klaffer, men som regel blir det felles fredagsmiddag hos en av oss, og så sover vi der. Felles frokost før vi drar hver til vårt på lørdagen, og så møtes vi til middag og overnatting igjen om kvelden.

LES OGSÅ: Har dere samboerkontrakt?

Oppfattes som en familie

Omgivelsene oppfatter dem som én familie – Gunn Hild med tvillingjentene på 12 og Mads med døtrene på 13 og 18 år. Det eneste som skiller dem fra andre sammensatte familier, er at de bor i hvert sitt hus.

– Jeg tror vi er bedre kjærester når vi gjør det sånn. Vi treffes fordi vi VIL treffes, og slipper hverdagsslitasje, mener Gunn Hild.

Hverdagskontakt får de uansett. I to timer lange telefonsamtaler på sengekanten, for eksempel. Og selv om folk kan reagere på samlivsformen de har valgt, er det stadig flere som kommer med en innrømmelse:

– De sier «åh, det skulle vi også gjort», smiler Gunn Hild.

Psykolog Peder Kjøs tror mange som lever i et parforhold over tid vil oppleve at de savner noe.

– Man trenger et eget liv, eget rom. Mange som bor sammen savner nok det, mener han.

Som sosialantropologen påpeker han at familiestrukturene er endret med tiden, og parforhold med dem. Familien er ikke lenger en økonomisk enhet, vi trenger ikke lenger nødvendigvis en partner for å få livet til å gå rundt økonomisk og praktisk.

– Det som gjenstår er andre behov: Det er godt å ha en kjæreste, det er meningsfylt å ha en partner. Og det kan man godt ha uten å bo sammen. Du går glipp av noe, det blir ikke noe hverdagsforhold, men du får noe annet. Og mens jeg setter pris på hverdagene og synes de er viktige og fine, er ikke det like viktig for andre. Par er forskjellige, mens noen helst vil henge på hverandre hele tiden, er det andre som trenger litt avstand, sier han.

LES OGSÅ: - Jeg er ikke klar for et forhold

HVER SIN BY: Marianne bor i Oslo, mens Bjørn Ove bor i Bergen. De har vært kjærester i halvannet år, og nylig giftet de seg. Men de har bare møtt hverandre 
i helger og i ferier.  Foto: Astrid Waller
HVER SIN BY: Marianne bor i Oslo, mens Bjørn Ove bor i Bergen. De har vært kjærester i halvannet år, og nylig giftet de seg. Men de har bare møtt hverandre i helger og i ferier. Foto: Astrid Waller Vis mer

Avstandsforhold

Du vet hva de sier om avstandsforhold? Det går aldri i lengden, ikke sant?

Marianne Thorvik (41) og Bjørn Ove Mørch Larsen (49) har tenkt å bli unntaket som bekrefter regelen.

– Det har hendt at vi sover sammen, med telefonen på Facetime på puten ved siden av i hver vår by. Æsj, det høres litt klissete ut, haha!

De sitter så tett omslynget som bare helt nyforelska par gjør. De har vært sammen i halvannet år, men har bare møttes i helger og ferier. Til gjengjeld er det bare fire helger de ikke har vært sammen.

Nå har de fått nøkkelen til lokalet der de skal feire kjærligheten om tre dager, det blir en storslått bryllupsfest der hans og hennes venner skal få muligheten til å bli kjent. Selv foreldrene deres har aldri møttes, men de heier veldig i kulissene.

Men hvetebrødsdagene får en brå slutt: Etter bryllupsreisen drar de hver til sitt, han til Bergen og datteren på 18 år, hun til Oslo og sønnen på 13 år. Hvorfor i all verden satser de alt på et avstandsforhold?

– Avstand kan vi takle. Det oppleves som et mye større tap å gi slipp på den man elsker, forklarer de.

– Marianne sier det så fint: Jeg vil ikke gå glipp av oss.

For når kjærligheten slår deg som lyn i hjertet, kan du da bare stenge den ute på grunn av en eneste forstyrrende detalj?

– Da vi møttes, var jeg skeptisk til avstanden, innrømmer Marianne. 

– Men hvis du tenker på det, er det ikke sånn at andre par er sammen døgnet rundt: Mange pendler i jobben, mange har aktive liv med barn som skal kjøres hit og dit. Det er ikke gitt at man skal se hverandre hele tiden som par.

LES OGSÅ: Hopper du fra kjæreste til kjæreste?

Styrer sin egen hverdag

Bjørn Ove påpeker at det hjelper at de begge er vant til å styre egen hverdag.

– Vi er veldig selvstendige, og solid plantet i hvert vårt liv. Rollene som mamma og pappa definerer oss også veldig, sier han.

Nettopp foreldrerollene er hovedårsaken til at de fortsetter å bo i hver sin by, i hvert fall enn så lenge.

– Men du må nok være veldig trygg i deg selv, og etter hvert trygg på kjæresten din, om dette skal gå. Vi snakker om to helt selvstendige mennesker som velger å være sammen, vi var ikke på jakt etter kjæreste, vi trengte ikke noen. Det var bare så vanvittig godt å få henne inn i livet mitt, sier Bjørn Ove.

– Livet ble gøyere med henne.

– Det er ikke noe alternativ å gi slipp på dette bare på grunn av avstanden, det ville vært tullete. Når det er så lett å være sammen, føles det ikke vanskelig å reise for å se hverandre, sier Marianne.

Planen er at de en vakker dag skal bo sammen. De vet bare ikke når.

KAN IKKE GI SLIPP: Det er ikke noe alternativ å gi slipp på dette bare på grunn av avstanden, det ville vært tullete, sier Marianne Thorvik.
 Foto: Astrid Waller
KAN IKKE GI SLIPP: Det er ikke noe alternativ å gi slipp på dette bare på grunn av avstanden, det ville vært tullete, sier Marianne Thorvik. Foto: Astrid Waller Vis mer

Gunn Hild og Mads vil også gi samboerskapet en sjanse til – om noen år. I så fall skal de ikke gjøre som sist, da hun med to barn flyttet inn til ham og hans to barn i huset de hadde fra før.

– Jeg vil ha et eget rom. Et ganske stort rom, der jeg kan ha alle papirene mine og den stygge sofaen min, sier hun.

– Roterommet, konstaterer han.

– Det ideelle hadde vært to separate leiligheter med hver sin stue, hvert sitt kjøkken og bad, og felles soverom på midten, sier hun. 

Hun ler ikke. De vurderer faktisk å kontakte arkitekt – om noen år.

Denne artikkelen er også publisert i KK 40.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: