SPONTANABORT: Det er svært vanlig og skulle det skje, er det som oftest ingenting du kunne gjort for å forhindre det. Foto: All Over Press
SPONTANABORT: Det er svært vanlig og skulle det skje, er det som oftest ingenting du kunne gjort for å forhindre det. Foto: All Over Press
Spontanabort

Halvparten ender i spontanabort

Mange norske kvinner opplever dette. Sjekk hva du bør gjøre om det skjer med deg.

KK.NO: En spontanabort er for mange en vond og sår opplevelse, selv om det er vanlig. Ifølge Norsk helseinformatikk ender sannsynligvis 50 prosent av alle befruktede egg i spontanabort.

Regner man kun tilfellene der kvinnen vet at hun er gravid, er tallet lavere, men likevel så høyt at sannsynligheten er stor for å oppleve det.

- Det er minst en av fire graviditeter som ender i abort. Det er veldig vanlig og jeg har pasienter med spontanabort i hvert fall annenhver dag, sier gynekolog Åsle-Marit Ullern ved klinikken Best Helse Nordstrand til KK.no.

LES OGSÅ: Så lenge kan vi få barn

80 prosent i første trimester

Det kalles spontanabort helt fram til fosteret er 23 uker, men i 80 prosent av tilfellene skjer det i første trimester, altså i løpet av de første 12 ukene.

Ofte finner man ikke årsaken til at det skjer, men ifølge overlege Sissel Oversand ved gynekologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus skyldes mellom 50 og 70 prosent kromosomavvik og andre genetiske unormalheter.

Av kjente og dokumenterte risikofaktorene er tidligere spontanaborter (tre eller flere etter hverandre), røyking og alderen din de vanligste. Fra du er 35 år, øker sjansen for at fosteret har kromosonforstyrrelser betraktelig.

Assistert befruktning, flerlingesvangerskap, graviditet med inneliggende spiral og kromosomavvik hos foreldre øker også risikoen.

OPPSØK GYNEKOLOG: Er du mer enn seks uker på vei, kan en ultralyd fortelle deg om du har spontanabortert eller ikke. Foto: All Over Press
OPPSØK GYNEKOLOG: Er du mer enn seks uker på vei, kan en ultralyd fortelle deg om du har spontanabortert eller ikke. Foto: All Over Press Vis mer

En spontanabort kan også skyldes en infeksjon eller annen sykdom, som autoimmunsykdom, diabetes, koagulasjonsforstyrrelser, stoffskiftesykdommer og polycystisk ovariesyndrom, men også medfødte misdannelser i livmoren eller muskelknuter.

I tillegg kan morkakesvikt føre til spontanabort i andre trimester.

- I første trimester kan årsaken også være hormonell, det vil si at eggstokkene ikke produserer nok av de hormonene som skal til for å «holde på» graviditeten, forteller Oversand til KK.no.

LES OGSÅ: Har du fødselsangst?

Smerter og blødninger

Som oftest oppdages en spontanabort ved at du begynner å blø eller får smerter nederst i magen.

Noen blir også mistenksomme fordi gravidtetssymptomer som kvalme forsvinner. Andre oppdager det tilfeldig ved ultralyd hos gynekolog.

Frykter du at du har spontanabortert, kan en gynekolog finne det ut ved hjelp av ultralyd (dersom fosteret er seks uker eller mer, før dette kan du sjelden høre hjertelyd).

Skjer spontanaborten før fosteret er ni uker, vil kroppen oftest støte det ut selv, men en gynekolog kan gi deg medisiner som gjør at prosessen går raskere.

SYMPTOMENE: Blødninger og smerter i nedre del av mage er de vanligste symptomene. Foto: All Over Press
SYMPTOMENE: Blødninger og smerter i nedre del av mage er de vanligste symptomene. Foto: All Over Press Vis mer

Er fosteret mellom ni og 12 uker, kan det være behov for utskrapning. Aborterer du i andre trimester, behandles du medisinsk på sykehus.

- For å forhindre infeksjoner, er det viktig å unngå samleie, karbad/basseng og bruk av tampong så lenge du blør, sier Oversand.

LES OGSÅ: Går på byen for å bli gravid

HCG-nivået synker

Opplever du småblødninger i første trimester, er det ikke medisinsk nødvendig å oppsøke lege (men mange gjør det for å finne ut om alt er i orden).

I noen tilfeller skal du imidlertid alltid gå til lege:

  • Hvis du har sterke magesmerter, spesielt på én side, det kan bety at du er gravid utenfor livmor.
  • Hvis du har kraftige blødninger, som er sterkere enn på en vanlig menstruasjons første eller andre dag.
  • Hvis du har vedvarende blødninger, illeluktende utflod, smerter i nedre del av magen eller feber.
BLODPRØVER: Hvis en ultralyd ikke kan si sikkert om du har spontanabortert, så kan blodprøver det. Foto: All Over Press
BLODPRØVER: Hvis en ultralyd ikke kan si sikkert om du har spontanabortert, så kan blodprøver det. Foto: All Over Press Vis mer

I tillegg til ultralyd, tas det gjerne også en blodprøve for å måle graviditetshormonet HCG.

- Er man sikker på at det har skjedd en spontanabort, er det nok å måle HCG behandlingsdagen og på nytt etter 7-8 dager for å sjekke at HCG-verdiene faller fredstillende, sier Oversand.

Noen ganger bør HCG-nivået måles flere ganger. Det kan være hvis man er i tvil om det er en spontanabort, dersom det er graviditet utenfor livmor eller dersom HCG-nivået ved andre måling ikke har falt som forventet (nivåene skal omtrent halveres for hver dag).

- Det er sjelden behov for å følge HCG-nivået til 0, sier Oversand.

LES OGSÅ: Flere føder i 50-årene

Prøve igjen?

- I sjeldne tilfeller kan du ved en spontanabort blø så mye at det kan bli behov for blodoverføring, forteller Oversand.

I tillegg opplever enkelte at det blir igjen rester av fosteret i livmoren, noe som kan forårsake infeksjoner, sammenvoksinger og arrdannelser.

- Dette er heldigvis svært sjelden, forteller Oversand.

Etter en «normal» spontanabort eller utskrapning, er det vanlig å ha blødninger i opp mot to uker, men ved medisinsk behandling kan du blø i fire-fem uker.

- Uregelmessig mens de første to-tre månedene, er ikke uvanlig, sier Oversand.

Mange blir rådet til å vente én menstruasjon før de prøver igjen, men fysisk sett er det ifølge Oversand ikke nødvendig.

- I prinsippet kan du bli gravid igjen med en gang. Mange opplever imidlertid en naturlig sorg, så det kan av og til være lurt å vente et par menstruasjon, legger Ullern til.

Til forsiden