Kan du gjøre noe med kroppsformen din, eller må du bare akseptere at det er en arv fra moren din? Foto: colourbox.com
Kan du gjøre noe med kroppsformen din, eller må du bare akseptere at det er en arv fra moren din? Foto: colourbox.com Vis mer

Gener

Har du arvet kroppen din?

Er du misfornøyd med buksestørrelsen, kan du skylde på mora di. I hvert fall nesten.

Hvis du vil vite hvordan kroppen din kommer til å se ut om to-tre tiår er det ikke bare å ta en titt på moren din. Selv om genene dine kan bestemme opp til 80 prosent av vekten og kroppsfasongen, tyder forskning ifølge Women's Health på at miljø og personlige egenskaper også spiller en svært viktig rolle.

Les også: Her er formelen for idealkroppen

Med andre ord: selv om du i dag er prikklik moren din da hun var på din alder, betyr ikke det at du kommer til å ha en kropp som henne når du blir like gammel som hun er nå. Hun vokste opp i en verden hvor kvinner ikke skulle svette eller si nei takk til et kakestykke, mens du kanskje vokste opp med fotball og sunn mat. Og det kan utgjøre hele forskjellen.

Noe er genetisk

Flere 1990-tallsstudier antydet at det stort sett er genene våre som bestemmer hvor mye vi veier og hvilken kroppsform vi har, men ny forskning har nyansert dette bildet. Noen fasong- og størrelsesaspekter er nemlig sterkere knyttet til gener enn andre – for eksempel hvor lett det er å bygge muskler.

Les også: Sexy stemme = sexy kropp

En studie som ble publisert i The International Journal of Obesity fant for eksempel at personer som har «muskuløse» gener trenger langt mindre trening enn andre for å se bra ut.

Et annet viktig funn er at epleformede kropper i større grad kan knyttes til gener enn det pæreformede eller tynne kropper kan. Enkelte spekulerer i om dette skyldes at man også arver gener fra faren sin, og menn har som vi vet en tendens til å lagre overflødig fett på magen. Så hvis moren din også har mest fett på magen kan det bety at du har større sannsynlighet enn andre for å utvikle en epleformet kropp.

Fra et medisinsk ståsted er dette bekymringsfullt, da magefett kan knyttes til flere alvorlige tilstander, som for eksempel type 2-diabetes og hjertesykdom.

Les også: Sannheten om kosemagen

Gener bestemmer ikke bare kroppsformen din - det kan også avgjøre hvor raskt du bygger muskler eller om du har en tendens til å overspise. Foto: colourbox.com
Gener bestemmer ikke bare kroppsformen din - det kan også avgjøre hvor raskt du bygger muskler eller om du har en tendens til å overspise. Foto: colourbox.com Vis mer

Genet for overspising er oppdaget





- Du arver halvparten av genene dine fra faren din og halvparten fra moren din, så du er en blanding av dem, sier C. Ronald Kahn, som er professor i medisin ved Harvard, til Women's Health.

- Du kan være uheldig og ende opp med den verste kombinasjonen av genene deres, eller du kan være heldig og få den beste.

Les også: Lave kvinner lever lengst

Ny forskning har funnet et gen som kan påvirke hvor mye du spiser. Neurexin 3, som er et av genene som er involvert i reguleringen av midjemålet, spiller også en rolle i hjernen og har blitt knyttet til vanedannende atferd som for eksempel alkoholisme.

Forskerne tror at dette genet, som rundt 20 prosent av befolkningen har, kan utløse en tvangsmessig trang til å overspise. Dette kan forklare hvorfor overvekt har en tendens til å gå i familier, på samme måte som ulike kroppsformer gjør det.

- Når man tar i betraktning at svært mange faktorer har betydning når det gjelder overvekt er det tankevekkende at forskning i stadig større grad peker på hjernens rolle i dette, sier Kari E. North, som er førsteamanuensis i epidemiologi ved The University of North Carolina, til Women's Health.

- Siden dette genet har blitt knyttet til avhengighet er det viktig at vi også vurderer de psykologiske faktorene ved vektøkning.

Les også: 30 spørsmål du bør stille deg selv

Alle har en «grunnvekt»

Beklagelig nok kan genene som bestemmer slike ting være temmelig gjenstridige. Selv slankere som er flinke til å holde seg til et sunt kosthold og/eller strengt treningsregime møter ofte veggen når de har gått ned noen kilo.

Ifølge forskere er årsaken til dette at alle har en «grunnvekt», som er et genetisk bestemt punkt kroppen naturlig vil være på. Hvis du ender opp med en vekt som er mer enn ti prosent lavere enn denne «grunnvekten» begynner kroppen å sette seg til motverge.

- Jo mer du går ned, jo hardere vil kroppen din jobbe for å kompensere for vekttapet, sier David E. Cummings, som er professor i medisin ved The University of Washington, til Women's Health.

- Du blir sultnere, forbrenningen din blir mer effektiv og du får et stadig større sug etter mat. Og slike drifter er det vanskelig å motstå.

Les også: Derfor vil du ha søppelmat

Gener er ikke alt

Den nye forskningen er utvilsomt interessant, men ikke avskriv miljøfaktorene helt ennå.

- Miljø og personlige valg kan også påvirke kroppen, sier North.

Noe av det som gjør at vi kan være så sikre på det er statistikk. I 1973 var rundt 15 prosent av befolkningen i Norge overvektige, mens tallet hadde økt til 25 prosent i 2008. Vi har alltid hatt gener, men økningen i antall overvektige er ny.

Ifølge Cummings er tilgangen vi i dag har til kaloririk mat en enkel forklaring på dette.

- For et par hundre år siden var det ikke mange som hadde tilgang til store mengder mat, så da var det bare personer som var svært tilbøyelige til å legge på seg som ble overvektige.

Les også: Derfor spiser du usunt

I dag kan selv noen med «tynne» gener kjøpe nok mat til å gjøre seg selv overvektig.

- Vi lever i et miljø som genene våre ikke er skapt for, sier Cummings.

Les også: Tynnhet er medfødt

Kvinnene hadde generelt mer feminine former for to-tre tiår siden. Foto: colourbox.com
Kvinnene hadde generelt mer feminine former for to-tre tiår siden. Foto: colourbox.com Vis mer

Trening er avgjørende





Noe av det som spiller mest inn når det gjelder vekt og kroppsfasong er trening. Kvinner i 20- og 30-årene som trente da de var barn har mindre «typisk feminine» kropper enn det som var vanlig i samme aldersgruppe for 25 år siden. De har bredere midjer, smalere hofter, mer muskuløse legger og mer definerte armer – et resultat av mange år med idrett.

- Mange av dagens (relativt) unge kvinner har kropper som ser annerledes ut enn kroppene til mødrene deres, som trente lite – om i det hele tatt, sier treningsfysiolog Cassandra Forsythe til Women's Health.

- Hvis man bygger mye muskler når man er tenåring kan testosteronnivåene bli litt høyere, noe som kan bidra til at man får en litt bredere og mer gutteaktig midje.

Les også: Treningen som ikke funker

Trening begrenser også fettmengden i hofte- og rumpeområdet, hvor kvinner vanligvis lagrer overflødig fett.

Ifølge Forsythe kan du ikke overstyre en genetisk disposisjon, men det å bygge muskler kan til en viss grad omforme kroppen din og forsinke tidspunktet den begynner å bli bredere på. Muskelmassen begynner imidlertid å forsvinne når du kommer i overgangsalderen, så kroppen din vil antakeligvis ende opp med din genetiske «grunnvekt» til slutt uansett.

Trening betaler seg

Når det er sagt – den harde treningen vil gjøre at du har en flottere kropp i flere år, og hvis du fortsetter å være aktiv selv etter at du har rundet 50 kommer du til å legge mindre på deg enn dem som i alle år bare har vært støttemedlemmer på treningssenteret.

Les også: 10 myter om fedme og slanking

Hos enkelte kvinner henger likevel morens kropp over dem som en svart sky, noe klinisk psykolog Sherrie Delinsky ofte har erfart med sine pasienter.

- Når jeg snakker med pasienter som har spiseforstyrrelser eller andre problemer med kroppsbildet sitt kommer det ofte fram at de har svært spesifikke følelser når det gjelder kroppene til mødrene deres. Kvinner som aldri har vært overvektige kan bli helt paranoide når det gjelder vektøkning, fordi de er redde for å bli som sine store og tunge mødre.

Og omvendt kan kvinner som ikke er like tynne som sine mødre føle seg utilstrekkelige.

- Det er generelt mye konkurranse mellom mødre og døtre, men den kommer ofte til uttrykk via kroppsstørrelse, da så mye kulturell vekt blir lagt på utseendet, sier Delinsky til Women's Health.

Du bestemmer selv

Selv om ny forskning altså antyder at visse kroppstyper er forutbestemte betyr det ikke at man er dømt til å være feit. Det er faktisk du som bestemmer over ditt eget liv og din egen kropp.

Les også: Derfor overspiser du

- Uansett hvilke gener du er utrustet med eller hvilket miljø du befinner deg i kan du ikke legge på deg hvis du ikke får i deg flere kalorier enn du forbrenner, sier Kahn.

Med andre ord – selv om det kanskje ikke er så mye å gjøre med epleformen, kan du fint klare å bli et sunt og veltrent eple.

Kilder: Women's Health, Statistisk Sentralbyrå

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: