Blodårer

Har du spindelvev-årer?

Synlige og sprengte blodkar er svært vanlig. Slik kan du bli kvitt dem.

<strong>IKKE FARLIG:</strong> Overflatiske små åreknuter, synlige og sprengte blodkar oppstår hos 50 prosent av oss og er som regel kun et kosmetisk problem. Foto: Science Photo Library
IKKE FARLIG: Overflatiske små åreknuter, synlige og sprengte blodkar oppstår hos 50 prosent av oss og er som regel kun et kosmetisk problem. Foto: Science Photo Library Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Mange kvinner opplever at små, sprengte blodkar og synlige blodårer dukker opp på leggene og innsiden av lårene.

Noen får også sprengte blodkar i ansiktet.

TA TESTEN: Hvilken hudtype har du?

Helt vanlig og normalt

Hudlege Kjetil Guldbakke forklarer på Lommelegen.no at slike små åreknuter er svært vanlig.

Det rammer rundt 50 prosent av kvinner (og nesten like mange menn). De varierer i farge fra rød/blå til lilla, og er vanligst på legger, lår og ankler.

Hvor mange man får varierer fra person til person. Tendensen til å danne slike kan gå i familier.

De kommer vanligvis når man nærmer seg 30-årene, og kan bli flere.

TA TESTEN: Blir du gammel før tida?

Hos kvinner er det særlig vanlig å få flere etter en graviditet. Hormonelle faktorer, endret sirkulasjon under graviditet, stillestående arbeid og overvekt er beskrevet som mulige årsaker.

Det er så vanlig at det anses som helt normalt å få slike.

Kan du bli kvitt dem?

Det er mulig å fjerne synlige blodkar, men behandlingen vil uansett være kosmetisk.

Den tilbys på flere private klinikker. Vanligst er det å bruke skleroterapi. Her injiserer man et stoff inn i blodkarene som gjør at de forsvinner og tetter seg igjen.

Skleroterapi fjerner noen av de synlige blodkarene man har (men vanligvis ikke alle). Det har også kommet en del lasere på markedet som kan brukes avhengig av hvor overfladisk eller dypt blodkarene sitter.

LES OGSÅ: Har du tatt blodåretesten?

Slik foregår behandlingen

Skleroterapi er den vanligste kosmetiske behandlingen for overfladiske vener. Den kan ikke brukes på store, dype vener.

Det er en prosedyre der en saltvannsoppløsning eller et kjemikalie injiseres via en tynn nål direkte inn i de synlige årene. Væsken irriterer blodåreveggen slik at de kleber seg sammen og brytes ned. Behandlingen tar 15-45 minutter og kan svi litt, men er ikke smertefull.

Etter skleroterapi må man bruke støttestrømper i en periode, og hard trening anbefales ikke på en til to uker. Det er få problemer (komplikasjoner) med en slik behandling, men noen kan i sjeldne tilfeller utvikle sår som tar tid å gro.

Pigmentforandringer i huden kan også forekomme, men går vanligvis over etter noen måneder. De fleste trenger 1-4 behandlinger avhengig av størrelsen på området, og hver behandling koster fra 1500-3000 kroner.

Er du gravid, ammende eller har sukkersyke bør du ikke behandles med skleroterapi. Det er viktig å huske at skleroterapi ikke forhindrer at man danner nye overfladiske vener.

LES OGSÅ: Derfor har Angelina «spaghetti-årer»

«Overfladisk» plage

Såfremt man ikke får store åreknuter eller hevelse i bena er forandringene du beskriver hovedsakelig en kosmetisk plage.

Støttestrømper kan redusere dannelsen av overfladiske åreknuter, men kan være upraktisk å bruke.

- Vi anbefaler dette i all hovedsak for pasienter med store åreknuter og hevelse i bena, sier Kjetil Guldbakke.

Han understreker at det ikke finnes noe «mirakelmiddel» som vil forhindre dannelse av overfladiske åreknuter, men disse rådene kan hjelpe:

Trening og godt kosthold kan forebygge

  • Trening og vektreduksjon (hvis du er overvektig) kan ha en gunstig effekt. Trening bedrer både styrken og blodsirkulasjonen, skriver Guldbakke.

  • Hvis du har en jobb der du står eller sitter mye, sørg for å bevege på kroppen regelmessig. Legg beina høyt så ofte du kan, og unngå å krysse beina, da dette klemmer venene sammen og hemmer blodsirkulasjonen.

  • Godt kosthold med frukt, grønnsaker og fiber kan virke forebyggende. Daglig bruk av solkrem (UVA og UVB) er viktig for å unngå synlige blodkar i ansiktet.

  • Lommelegen.no er i likhet med KK.no eid av Aller Internett.

    Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

    Vi bryr oss om ditt personvern

    kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

    Les mer