LEDDGIKT: Mellom 0,5 og 1 prosent av befolkningen har leddgikt, og det kan ramme personer helt ned i 18-års alder.  Foto: blackboard1965 - Fotolia
LEDDGIKT: Mellom 0,5 og 1 prosent av befolkningen har leddgikt, og det kan ramme personer helt ned i 18-års alder. Foto: blackboard1965 - Fotolia
Leddgikt

Har du vondt i fingre og tær?

Kan være tegn på leddgikt.

Er du plaget med svært stive og smertefulle ledd i fingrene eller tærne når du våkner om morgenen?

Dersom smerten i tillegg pleier å avta når leddene er i bevegelse, er det en sjanse for at du har reumatoid artritt, også kjent som leddgikt.

LES OGSÅ: Maten som lindrer smerte

Årsaken til leddgikt er ukjent

Åse Storfjell-Olven, som er farmasøyt i Vitusapotek, forteller til KK.no at årsaken til leddgikt foreløpig er ukjent.

- Vi vet vi ikke hva årsaken til leddgikt er, men det er antatt at både genetikk, miljø og hormonelle forhold er av betydning for å få sykdommen.

- Leddgikt er en autoimmun sykdom, det vil si at kroppens immunforsvar reagerer på et ukjent stoff og dette setter i gang betennelsesreaksjoner inne i leddene. På fagspråket kalles denne typen leddgikt for reumatoid artritt, sier hun.

Cirka 0,5 prosent av befolkningen har leddgikt, og ifølge Anita Kåss, som er forsker og lege ved Betanien Hospital i Skien, kan sykdommen ramme personer helt ned i 18-års alder. I tillegg er det mest vanlig at kvinner rammes.

- Leddgikt kan ramme personer som er 18 og oppover. I tillegg finnes det barneleddgikt. Det er vanskelig å fastslå akkurat hvilken aldergruppe som er hardest rammet, men vi vet at kvinner ofte får det når de er mellom 30 og 55 år, mens menn ofte får det når de er mellom 40 og 64 år.

- Kvinner pleier ofte å få leddgikt cirka 10 år før menn, og årsaken kan være hormonelt relatert med tanke på fødsel.

Kan man forebygge leddgikt?

- Det er ikke så mye man kan gjøre, annet enn å slutte å røyke dersom du gjør det. Store undersøkelser viser at sjansen for å få leddgikt øker betraktelig dersom du er genetisk egnet og røyker, forteller hun til KK.no.

STIVE LEDD: Ledd i fingrene, håndledd, tær og knær er hyppigst rammet av leddgikt. Foto: Alliance - Fotolia
STIVE LEDD: Ledd i fingrene, håndledd, tær og knær er hyppigst rammet av leddgikt. Foto: Alliance - Fotolia Vis mer

LES OGSÅ: Har du ofte vondt i magen?

Stive ledd som hovner opp

Er du usikker på om det er leddgikt du har fått? Storfjell-Olven at de vanligste symptomene på leddgikt er at leddene blir stive, hovner opp og er smertefulle.  

- Stivheten er gjerne verst om morgenen, og avtar ofte litt når man er i bevegelse. Ledd i fingrene, håndledd, tær og knær er hyppigst rammet.

- Vanligvis oppstår betennelsen i de samme leddene på høyre og venstre side av kroppen, men smertene kan likevel oppleves verre på den ene siden.

Videre forteller hun at mange også plages med en generell tretthet, og at symptomer som vekttap, feber og slapphet kan være fremtredende i starten av sykdomsforløpet.

- Etter hvert som sykdommen utvikler seg, vil leddbrusk og knokler brytes ned. Dette kan føre til skader på skjelettet, forklarer hun.

SYMPTOMER: Mange plages med en generell tretthet når de har leddgikt. Symptomer som vekttap, feber og slapphet kan også være fremtredende i starten av sykdomsforløpet.
SYMPTOMER: Mange plages med en generell tretthet når de har leddgikt. Symptomer som vekttap, feber og slapphet kan også være fremtredende i starten av sykdomsforløpet. Vis mer

LES OGSÅ: Vondt i nakke eller rygg?

Lege bør oppsøkes med en gang

Dersom du har fått eller mistenker at du har leddgikt, bør du ifølge Kåss oppsøke en lege så fort som mulig.

- Det er viktig å oppsøke lege raskt, da det er påvist at man har bedre prognoser ved tidlig behandling av sykdommen. Dersom du venter med å oppsøke hjelp, kan du risikere at sykdommen ikke kan hemmes like lett.

Hvordan behandler man leddgikt?

- Det finnes mange forskjellige behandlinger, og heldigvis kommer det stadig flere. I dag har vi to hoved behandlingsgrupper. Den første heter sykdomsmodifiserende medisiner, mens den andre heter biologiske sykdomsmodifiserende medisiner.

Videre forteller hun at de biologiske sykdomsmodifiserende medisinene har stort sett lignende effekt som de sykdomsmodifiserende medisinene, men gir du de biologiske i tillegg til de sykdomsmodifiserende medisiner så pleier dette å ha bedre effekt.

- Noen må prøve ut flere forskjellige medisiner for å finne en type som fungerer for dem. Dagens medisiner kan hemme sykdommen slik at man kan bli smertefri og leve normalt, sier hun, forteller hun.

 

 

Til forsiden