<strong>VÆR OBS PÅ FARESIGNALER:</strong> Hudkreft er svært vanlig i Norge - både føflekkreft ((malignt melanom) og annen hudkreft - det vil si ikke føflekksvulster (non melanom). Foto: Thinkstock
VÆR OBS PÅ FARESIGNALER: Hudkreft er svært vanlig i Norge - både føflekkreft ((malignt melanom) og annen hudkreft - det vil si ikke føflekksvulster (non melanom). Foto: Thinkstock Vis mer

Hudkreft

Hudkreft kan være ekstra farlig

Kan øke risikoen for andre, dødelige kreftformer med 26 prosent, viser forskning.

Publisert
Sist oppdatert
Selv om Norge ikke er et spesielt varmt og solrikt land, ligger vi på topp i verden når det gjelder antall tilfeller av alvorlig hudkreft per innbygger.

<strong>NON MELANOM:</strong> Tegn på non melanom hudkreft kan for eksempel være sår som ikke gror, som er lettblødende og har skorper som faller av og dannes på nytt.  Foto: Thinkstock
NON MELANOM: Tegn på non melanom hudkreft kan for eksempel være sår som ikke gror, som er lettblødende og har skorper som faller av og dannes på nytt. Foto: Thinkstock Vis mer

Ulike former for hudkreft

Den vanligste måten å inndele hudkreft på, er å skille mellom føflekkreft (malignt melanom) og annen hudkreft - det vil si ikke føflekksvulster (non melanom).

Føflekkreft er den farligste og hissigste av kreftformene og kan oppstå overalt på kroppen - i både nyoppståtte og eldre føflekker, slimhinner, lymfeknuter, øyne og under negler, står det på Kreft.no. Kjennetegn er føflekker som forandrer seg - både på form, farge og tykkelse.

Hudkreft som ikke er føflekksvulst (non melanom) oppstår ofte fra såkalte basalceller (basalcellecarsinom) eller plateepitelceller (plateepitelcarsinom). Basalcellecarsinomer er den vanligste hudkrefttypen som rammer over 10. 000 personer i Norge hvert år og som regnes for å være en mindre farlig hudkrefttype.






Plateepitelcarsinomer diagnostiseres hos drøyt 1500 personer årlig og er en kreftform med større risiko for tilbakefall og en sjelden gang spredning, i følge Oslo Universitetssykehus på sine nettsider.

Tegn på non melanom hudkreft kan for eksempel være sår som ikke gror, som er lettblødende og har skorper som faller av og dannes på nytt, eller en nyoppstått fortykkelse/kul i huden. Noen former kan også vise seg som skjellende, rød hud i et begrenset område.

LES OGSÅ: Viktig melding til kvinner over 25 år

<strong>SOLSKADER:</strong> Solskader er en av de vanligste årsakene til utvikling av hudkreft. Derfor er BRUK AV SOLKREM ekstra viktig.  Foto: Thinkstock
SOLSKADER: Solskader er en av de vanligste årsakene til utvikling av hudkreft. Derfor er BRUK AV SOLKREM ekstra viktig. Foto: Thinkstock Vis mer

Øker risikoen for andre kreftformer

Hudkreft er ubehagelig, skummelt og ikke minst - livsfarlig. Over 250 nordmenn dør som følge av en form for hudkreft hvert eneste år, melder Forskning.no.

Som om tallene ikke var skremmende nok, viser ny forskning at det å ha eller ha hatt non melanom hudkreft, kan øke risikoen for å utvikle dødelig melanom hudkreft, samt andre former for kreft, som lunge- og brystkreft, skriver NBCnews.com.

Det er Jiali Han - som er assisterende professor i dermatologi ved Harvard Medical School, som sammen med sine kolleger har gjennomført en studie hvis resultater viste at kvinner som har eller har hatt non melanom hudkreft har 26 prosent høyere sjanse for å utvikle andre kreftformer sammenlignet med kvinner som ikke hadde hudkreft.

Hos menn var økningen på 15 prosent.






LES OGSÅ: Så ofte bør du sjekke føflekkene dine

<strong>SJEKK FØFLEKKENE:</strong> Aller helst bør du faktisk sjekke føflekkene dine én gang i uken. Prøv hvertfall å holde oversikt over de du har, og om det skjer noen endringer med dem.  Foto: Thinkstock
SJEKK FØFLEKKENE: Aller helst bør du faktisk sjekke føflekkene dine én gang i uken. Prøv hvertfall å holde oversikt over de du har, og om det skjer noen endringer med dem. Foto: Thinkstock Vis mer

Kvinner i faresonen

Studien - som er publisert i tidsskriftet PLOS Medicine, involverte over 150.000 deltagere fra to enorme forskningsundersøkelser - the Health Professionals Study, som startet i 1986 og the Nurses' Health Study - som begynte i 1984.

Innen 2008 hadde rundt 29.500 tilfeller av kreft blitt diagnostisert blant deltagerne. Og resultatene viste at personene med non melanom hudkreft både hadde høyere risiko for å utvikle dødelig føflekkreft, samt at kvinnene med non melanom hudkreft var ekstra utsatt for å utvikle lunge- og brystkreft.

Ifølge Anthony Alberg, professor i epidemiologi ved the Medical University of South Carolina, har andre studier også vist at det er høyere risiko for å utvikle andre kreftformer, dersom du har hatt hudkreft.

- Studiene viser ikke helt nøyaktig hvilke kreftformer man har høyere risiko for å utvikle, kun at man har en høyere risiko, sier han til NBCnews.com:

- Sjansen for at non melanoma-hudkreft utvikler seg til dødelig føflekkreft er imidlertid der. Og det kan være solskader som er en av årsakene til det.

Ifølge forskerne er det likevel litt uklart nøyaktig hva som gjør personene mer utsatt for kreft.

- En teori er at cellene som er involvert i reparasjon av DNA, ikke fungerer like godt hos noen mennesker, noe som gjør dem mer utsatt for alle former for kreft, sier Alberg.






LES OGSÅ: Slik kan du beskytte deg mot kreft

Kreftformen rammer tidlig i livet

Som KK.no tidligere har skrevet, så er ikke hudkreft en kreftform som kun godt voksne mennesker kan få. Det har også vært en økning blant yngre mennesker, og for mye UV-stråling (ultrafiolette stråler) er den vanligste årsaken.

- Hvert år får cirka 200 kvinner og menn under 50 år føflekkreft. 50 av dem er under 30 år, har professor Steinar Tretli ved Kreftregisteret uttalt til Lommelegen.no:

- Kvinner under 50 år har mer føflekkreft enn menn. Det er kanskje ikke så godt kjent blant folk flest at denne kreftformen rammer tidlig i livet.

LES OGSÅ: Disse testene bør alle kvinner ta

<strong>FAKTOR 15:</strong> I Norge anbefales det å bruke MINST faktor 15 hele året. Gjerne høyere faktor også! Foto: Colourbox
FAKTOR 15: I Norge anbefales det å bruke MINST faktor 15 hele året. Gjerne høyere faktor også! Foto: Colourbox Vis mer

Sjekk føflekkene én gang i uken

Solbeskyttelse (også om vinteren - særlig hvis du er mye på fjellet) er et av de viktigste tiltakene i kampen mot hudkreft - både malignt melanom og non melanom.

I tillegg kan det også være lurt å være litt ekstra våken når det gjelder føflekkene du har (og får) på kroppen, og eventuelle endringer som skjer med dem.

Grunnen til at det er viktig å sjekke føflekkene dine regelmessig - hele året gjennom, er at sjansen for å bli helt frisk av denne hudkreftformen avhenger av at svulsten oppdages så tidlig som mulig, og før den har spredd seg.

Symptomene behøver ikke å være tegn på kreft, men du bør likevel ta dem alvorlig.






- Det er spesielt hvis det oppstår forandringer i føflekker at man skal være på vakt og oppsøke lege. Hvis de endrer seg i farge, blir såre og blør, hvis kanten er uregelmessig eller de vokser i tykkelse vil det være viktig å gå til legen for å få det undersøkt og fjernet, har hudlege Ole Martin Rørdam, som jobber på hudavdelingen ved St. Olavs Hospital og privat i Trondheim (Dermatologi.no), tidligere uttalt til KK.no

Else Støring - sykepleier og seksjonssjef på Kreftlinjen i Kreftforeningen, oppfordrer oss til å lage faste rutiner når det gjelder sjekk av føflekker.

- Det er ingen fast regel på hvor ofte du bør sjekke dem, men det som kan være greit, er å tillegge seg en slags fast rutine. Gjør det i forbindelse med andre ting, som når du sjekker brystene, eller dusjer, og finn den rutinen som passer best for deg. Én gang i uken er jo veldig bra, men for noen kan det jo være litt angst knyttet opp mot dette, og da blir det skummelt å sjekke det så ofte, så én gang i måneden holder også.

Har du føflekker på ryggen eller andre steder du ikke selv kan se, så bruk et speil, eller få partneren din til å se på det, sier hun til KK.no.

LES OGSÅ: Kreftsymptomene vi ofte overser

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer