Visste du at ...
Den hysteriske kvinnen
I 1952 erklærte The American Medical Assosciation at «hysteri» ikke lenger skulle betegnes som noen sykdom. Hysteri kommer av det greske ordet for livmor, hystera. Selveste Hippokrates mente at årsaken til hysteri var uregelmessige blodstrømninger fra livmoren til hjernen, og at hysteri følgelig bare kunne opptre hos kvinner. Hysteri var tradisjonelt kjent som en slags samlebetegnelse for dramatiske atferdsmessige reaksjoner og ukontrollerte følelsesutbrudd. I Victoria-tiden var det vanlig å behandle «hysteriske» kvinner med underlivsmassasje utført av lege. De første vibratorene ble faktisk oppfunnet nettopp for dette formålet, og da stadig flere fikk innlagt strøm tidlig på 1900-tallet, ble vibratorer til hjemmebruk annonsert og solgt gjennom dameblader, uten at det egentlige bruksområdet ble nevnt med et ord.
I moderne tid har vi fått kjønnsnøytrale betegnelser som dissosiative lidelser og dramatiserende personlighetsforstyrrelse som til en viss grad dekker de lidelsene som opprinnelig ble kalt hysteri.
Prevensjon
Gjennom tidene har vi kvinner forsøkt på mange vis å forhindre graviditet. Med unntak av kondomet og den høyst usikre «hoppe av i svingen»-teknikken, har prevensjonsmulighetene først og fremst ligget hos kvinnen, med alt fra sikre perioder til dagens moderne p-sprøyter og p-plaster. Pessaret og kondomet ble begge lansert så tidlig som på 1840-tallet og ble stadig forbedret ettersom det ble fremstilt bedre og bedre gummimaterialer. På 1930-tallet ble latexen oppfunnet, noe som resulterte i betraktelig bedre kvalitet. Femidomet (lansert på slutten av 80-tallet), som noen kanskje husker, finnes faktisk fremdeles, men ble aldri noen stor suksess i Norge. Norske kvinner som ønsker å bruke dette, må stort sett kjøpe det over internett. P-puten kom også på 80-tallet, men mange syntes den var upraktisk å bruke, og prevensjonsmiddelet ble ikke noen vinner (selv om Elaine i Seinfeld brukte en hel episode på å vurdere om mennene hun traff var «sponge worthy».)
Spiralen har eksistert siden begynnelsen av 1900-tallet (først beskrevet av en lege i 1909), men det er likevel Ernst Gräfenberg som regnes for å være spiralens far (for øvrig også samme mann som G-punktet er oppkalt etter). Hans spiral ble lansert i 1928 og besto av spiral av flettet natursilke omkring en sølvtråd.
P-pille
Den første p-pillen kom på markedet i Norge i 1967, syv år etter at det amerikanske FDA (Food and Drug Administration) godkjente den første p-pillen i 1960. I USA måtte det flere rettssaker til før p-piller ble allment tilgjengelige, her hjemme gikk det enklere for seg. Siden 1967 har antallet p-pillebrukere her til lands økt fra 20 000 til over 200 000, og p-piller distribueres mange steder gratis til unge jenter mellom 16 og 19 år. Det har blitt jobbet med å lage en p-pille for menn, men dette har foreløpig ikke lykkes.Tamponger og bind
De første bruk-og-kast-utgavene av bind og tamponger kom på 30-tallet. De var laget av gasvev og ble, i likhet med hjemmelagede bind av flanell og strikket eller heklet bomullsgarn, festet med hemper foran og bak som man festet til strømpeholderen. Salget av engangsbind satte ikke fart før på 50-tallet, stadig med belter og snorer som holdt dem oppe. I dag er vi bortskjemt med både bevingede bind med superabsorberende kjerner og medfølgende våtservietter og «frihet i en liten eske», og tv-reklamer som nesten gjør det attraktivt å ha mensen.Abort
Retten til selvbestemt abort fyller 28 år i år. Abortloven (lov om svangerskapsavbrudd) kom allerede i 1975, men de første årene måtte kvinner som ønsket abort søke om tillatelse til dette. Kritikerne fryktet en voldsom økning i aborttallene som følge av den nye abortloven, men det skjedde aldri. Antallet aborter per år har ligget ganske stabilt, og det betyr, tatt i betraktning befolkningsøkningen, at det er prosentvis færre som tar abort i dag enn i 1975. Spesielt blant unge jenter har aborttallene sunket de siste årene, noe som antas å ha sammenheng med prevensjonsopplæring og gratis distribusjon av p-piller.LES OGSÅ:
