Er produsentene ærlige og oppriktige når de oppgir hva maten og drikken de lager inneholder? Pakker de usunne og helseskadelige ingredienser inn i avanserte ord som forbrukerne ikke skjønner noenting av? Villeder de oss for å selge selge billigst og mest mulig?
26 500 lesere har avgitt sin stemme på Aftonbladet.se, og resultatet står definitivt ikke til fordel for mat- og drikkeprodusentene.
Hele 93 prosent svarte at de ikke stoler på matprodusentene.
Tvilsomme ingredienser
De bruker billige og tvilsomme ingredienser for å redusere kostnadene, mener flere i Aftonbladets nettforum. Mange føler seg lurt.Den svenske bransjeorganisasjonen Livsmedelsföretagen er uenig i at så mange er misfornøyd.
– Vi gjør egne slike undersøkelser etter alle kunstens regler hvert år, og da svarer 85 prosent at de er fornøyd eller veldig fornøyd med mat og drikke som kan kjøpes i Sverige, sier talskvinnen Agneta Dreber til Aftonbladet.
Hun lover at forbrukerne kan føle seg trygge, fordi alt som produses av mat og drikke kontrolles nøye av svenske myndigheter. Vil du vil vite hva maten inneholder, er det ifølge Dreber bare å lese innholdsfortegnelsen.
Så såre enkelt synes ikke forbrukerne at det er. Mange forstår ikke innholdsfortegnelsen, de stoler ikke på at alt maten inneholder faktisk står oppført og stiller seg tvilende til om kvalitetskontrollen er god nok.
– Det som irriterer meg mest, er at matvarenes innhold står med så små bokstaver at det er umulig å lese. Men det er vel selvsagt meningen. For om man kunne det, så ville man heller ikke kjøpe varen, skriver en leser.
Villedende og kreftfremkallende
Det helseskadelige og kreftfremkallende transfettet finnes i flere dagligdagse matvarer som for eksempel potetgull, godteri, kjeks, peanuttsmør, og suppe- og sausepakker.I New York er det innført forbud mot å bruke transfettet. Danmark har strenge regler, og også i England kan det nå bli et forbud.
I Norge er det ingen plikt å oppgi at varen inneholder transfett. Det vil si, kjært barn har mange navn, og få har så mange som transfett:
Står det for eksempel delvis hydrogenert fett/olje, herdet fett/olje eller delvis herdet fett/olje, må du regne med at det er det skadelige transfettet.
Flere navn som kan være transfett, finner du her.
Her hjemme er matindustrien blitt oppfordret til å redusere bruken av transfett. Utover dette finnes ingen begrensning eller forbud. Produsentene mener det høye inntaket av mettet fett utgjør en større helserisiko enn transfettet.
Produkter med merkelappen «ikke tillsatt sukker» bør også studeres nøye om du virkelig vil være sunn.
- Ikke la deg lure av syltetøy som reklamerer med at det ikke er tilsatt sukker. Det er i stedet tilsatt bærkonsentrat, som er en form for fruktsukker og inneholder like mye kalorier som vanlig sukker. Sjekk kalorier per 100 gram, skriver KKs kostholdsekspert Jeanette Roede.
Skepsis i Norge
Mellom 2003 og 2005 laget norske myndigheter fire rapporter under navnet «Matpolitiske forbrukerpaneler». Den fjerde og siste rapporten formidler tanker og meninger om temaet mat og helse fra blant annet 22 ungdommer. Rapporten viser at det også i Norge finnes en solid skepsis mot mat- og drikkeprodusentene.Flere mener produsentene har et moralsk ansvar utover det lovverket krever. Spesielt gjelder dette ansvaret ovenfor barn og unge. De etterlyser også et strengere lovverk, hvor myndighetene skjerper kravet til merking.
- De bør informere når det er tilsatt sukker og er herdet fett/transfett i produktene sine, sier en av deltagerne i rapporten.
- Produktene må innholdsmerkes og i tillegg bør de hele tiden jobbe for å utvikle nye produkter som ikke er for fete, søte og salte, mener en annen.
Produsentene kan ta et moralsk ansvar ved å lage flere sunne matvarer og markedsføre disse bedre, i tillegg til å fortelle om innholdet i maten på en bedre og mer lettfattelig måte, mener deltagerne.
De har liten tro på at private aktører vil sette folks helse fremfor egen fortjeneste. Å tjene store penger vil alltid komme først.
LES OGSÅ
