Livsstilsdiabetes og gammelmannsukkersyke er vanlige kallenavn på diabetes type 2 – en sykdom som blir stadig mer utbredt.
Det anslås at rundt 6000 til 7000 nordmenn får sykdommen hvert år, som betyr at forekomsten faktisk har firedoblet seg i løpet av de siste 50 årene.
Overvekt i kombinasjon med en usunn livsstil og lite mosjon har vært ansett som hovedårsaken til dette.
Det betyr imidlertid ikke at tynne og sunne mennesker er trygge mot diabetes type 2.
Vekt og livsstil er nemlig ikke de eneste faktorene som spiller inn, genene dine har også sitt å si.
LES OGSÅ: Derfor blir vi overvektige
Kan ramme alle typer mennesker
– Det er en myte at du må være lat og overvektig for å få diabetes type 2.
- Sunne og friske mennesker kan også få diabetes type 2, men alle som får det er genetisk disponert for sykdommen, sier leder av kommunikasjonsenheten hos Diabetesforbundet, Anders Dahl til KK.no.
Dersom én av, eller begge dine foreldre har diabetes type 2, vil du altså ha større risiko for å utvikle sykdommen selv.
Og selv om type 2 for det meste rammer personer over 40 år, er det stadig yngre mennesker som også får denne sykdommen.
– Nei, det er ikke bare eldre som kan få diabetes type 2. I Norge har vi noen tilfeller av at også ungdom har utviklet diabetes type 2, men dette gjelder svært få personer.
Men det er her livsstil og fysisk aktivitet kommer inn i bildet. Regelmessig fysisk aktivitet har nemlig stor positiv innvirkning på reguleringen av blodsukkeret ditt.
– Ulempen med å være overvektig og usunn er at du ofte får sykdommen tidligere i livet, altså ved en lavere alder enn når du i utgangspunktet ville fått sykdommen. Da er det større sjanse for å utvikle senkomplikasjoner.
Tre undergrupper ved type 2
Å legge om livsstilen viser seg likevel å ikke hjelpe for alle, noe som skaper et behov for flere ulike behandlingsmetoder. Men to forskere fra Steno Diabetes Center i Danmark har funnet noe som kanskje kan hjelpe ekspertene litt på vei.
Ved å studere data fra en stor engelsk studie har de nå kartlagt tre undergrupper med ulike sykdomsmønstre, skriver Forskning.no. Den første gruppen har sykdomsforløp som er ansett som vanlig. De er gjerne overvektige og har økt blodsukker etter både faste og glukosebelastning, og kan få god nytte av en livsstilsomlegging.
Den andre gruppen har økt blodsukker etter faste, men ikke etter glukosebelastning. Det mistenkes at denne gruppen ofte har en medfødt defekt, og at det derfor kan hjelpe å gå tidligere inn med insulin eller andre diabetespreparater.
Hos gruppe tre handler det om insulinresistens. Dette betyr altså at de har hatt en normal utskillelse av insulin i alle år, men det er selve virkningen av insulinet som har blitt dårligere. Dette antas å henge sammen med inaktivitet, og kan derfor dra nytte av mer mosjon og bevegelse.
Vet ikke at de er syke
Dette er en alvorlig sykdom som i verste fall kan føre til nyresykdom, hjerteinfarkt, hjerneslag og impotens, for å nevne noen. Det er derfor viktig at sykdommen oppdages tidlig, slik at man får startet på behandling. Da vil det bli lettere å unngå slike komplikasjoner, og sykdommen vil få et gunstigere forløp.
Ifølge Diabetesforbundet har 375.000 personer i Norge diabetes, hvorav 28.000 av dem har diabetes 1. De resterende, altså størsteparten, har type 2, og rundt halvparten er ikke engang klar over det.
– Ja, i dag regner vi med at så mange som 175 000 personer i Norge går rundt med diabetes type 2 uten å ha fått stilt en diagnose. Symptomer på diabetes type 2 er tørste, og en følelse av å være slapp og sliten, forteller han.
Tørst og tissetrengt
Diabetes type 2 er en sykdom der sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt, og dette gjør at det kommer sukker i urinen og man ender med å tisse ofte. Dette gjør at tørste blir en vanlig konsekvens.
Men denne sukkerutskillelsen fører også til et kaloritap som gjør at man ofte vil oppleve å gå ned i vekt.
Her snakker vi altså om symptomer som er ganske diffuse, og derfor lett at man overser. Som regel tenker man ikke over hvor ofte vi må tisse, eller hvor tørste vi er.
Dette er ofte hovedgrunnen til at mange ikke vet at de er rammet, det er rett og slett ikke enkelt å oppdage sykdommen uten en tur til legen.
