Til tross for at lavkarbo-dietten lenge har vært populær her til lands, er brød fortsatt en stor favoritt blant mange nordmenn.

Men, som ekspertene stadig vekk minner oss på, gjelder det å velge de grove variantene.

Dette skyldes at finere brød er mer bearbeidet, som betyr at mye av den fiberrike delen av kornet også er borte. Dette gjør at brødet ikke er like fordelaktig for kroppen din.

Med alle de ulike brødsortene som finnes i dag, kan det være litt vanskelig å vite hva du bør velge. Heldigvis er det en rekke merkinger i butikkene som skal hjelpe deg ta sunnere valg.

Men enkelte ganger kan du bli lurt.

LES OGSÅ: Dette inneholder like mange kalorier!

– Se heller på prosentandelen

De fleste er kjent med grovhetsskalaen på brødene i butikkhyllene - altså, den lille sirkelen med fire kakestykker som indikerer hvor grovt brødet er.

Men denne sirkelen er nok kanskje ikke så nøyaktig som du trodde.

– Med en inndeling i fire «kakestykker» blir det enkelt for produsenten å «lure» seg til å fylle tre av fire, selv om brødet bare er 51 prosent grovt, forteller Camilla Andersen, ernæringsfysiolog og daglig leder av Somebody.no.

Hvert «kakestykke» eller «trekant» tilsvarer altså 25 prosent, og straks produsenten overstiger dette - selv om det bare er med én prosent, kan de fylle et kakestykke til.

Dermed kan det være at brødet bare er 51 prosent grovt, når du trodde det var 75 prosent.

– Det hadde vært mye bedre hvis de oppga hvor grovt brødet er i prosent.

– Prosenten står ofte oppgitt på emballasjen, men ofte bak - så jeg oppfordrer til å ta en titt på prosenten neste gang du handler brød, sier Andersen.

LES OGSÅ: Pass deg for kalorifellene i butikken

Det blir lettere å finne det sunneste brødet

Brødskalaen er utarbeidet av NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) Mat og Drikke, og viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet.

Merkeordningen inkluderer ikke innholdet av frø, nøtter eller andre ingredienser som har innvirkning på brødets næringsinnhold.

Grovhetsmerkingen er blant annet å finne på et utvalg av brødposer og melblandinger. Brød regnes for grovt når minst 50 prosent eller mer av melmengden er sammalt mel, hele korn eller kli (Les mer om brødmerkeordningen her).

BRØDSKALAEN ER DELT INN I FIRE KATEGORIER:

Fint brød:0-25 prosent sammalt mel eller hele korn

Halvgrovt brød: 25-50 prosent sammalt mel eller hele korn

Grovt brød: 50-75 prosent sammalt mel eller hele korn

Ekstra grovt brød: 75-100 prosent sammalt mel eller hele korn

Heldigvis kan Anders Vangen, daglig leder i avdeling for baker- og konditorbransjen i NHO, fortelle at det vil bli lettere å finne frem til de sunneste brødene i butikkhyllene.

– På bakgrunn av erfaringer og et ønske om å gi mer presis informasjon om mengden av sammalt mel i brødvarene, har NHO Mat og Drikke, som eier merkeordningen, bestemt at også prosentandelen av sammalt mel skal stå i direkte tilknytning til grovhetsmerket, sier han til KK.no.

– Informasjon om dette er sendt til alle merkebrukerne. Det vil nok ta noe tid før denne endringen blir å se på brødposene, men den kommer, forteller han.

Derfor bør du spise mer grovt

Helsemyndighetene anbefaler at vi spiser mer grove kornvarer, og velger de grove og ekstra grove brød- og kornproduktene til hverdags.

– Grovt brød inneholder flere næringsstoffer enn fint brød, sier Arnhild Haga Rimestad, ernæringsfysiolog og seniorrådgiver i Helsedirektoratet, til KK.no.

– De grove brød- og kornproduktene er en god og viktig kilde til kostfiber, i tillegg til flere vitaminer og mineraler. Ekstra grovt brød gir to til tre ganger så mye kostfiber som fint brød.

Og det er en kjent sak at fiber har mange fordeler.

Fiber binder vann, i tillegg til at det øker metthetsfølelsen i magen og gjør opptaket av blodsukker i kroppen langsommere. At blodsukkeret stiger raskt, er spesielt et problem for de som har diabetes type 2 eller de som er overvektige.

Slik vet du at brødet er grovt nok

I tillegg til brødskalaen finnes det også en rekke andre måter å sjekke om brødet er grovt nok, men heller ikke her er det alle som er like troverdige.

Visste du for eksempel at mange produsenter farger brødet mørkere å få det til å virke sunnere? Det kan derfor være verdt å merke seg informasjonen under:

Brødmyte nr. 1: Hvis brødet er mørkt, er det sunt
Dette stemmer ikke helt uten videre. Mange brød blir farget mørke med malt for å gi et sunnere inntrykk. Det er ingen selvfølge at brødet inneholder næringsrikt fullkorn.

Brødmyte nr. 2: Ord som fullkorn, flerkorn, firkorn, femkorn, sjukorn etc. viser at brødet er sunt
Det er mengden fullkorn og mengden kornsorter som avgjør brødets sunnhetsgrad, ikke at dette kornet faktisk finnes i brødet. Det som står først på ingredienslista er det som det er mest av i brødet. Kornsorter langt nede på lista er det lite av.

Brødmyte nr. 3: Synlig helkorn og frø viser at brødet er sunt
Igjen, det er mengden som teller. At det er drysset noen korn eller frø på toppen av brødet, betyr ikke at resten av brødet er en helsepakke. Et ekte fullkornbrød trenger ikke ha synlige korn i det hele tatt. Kornet kan være knust eller oppmalt, og inneholder ikke færre næringsstoffer av den grunn. Poenget er at alle deler av kornet er med, inkludert kim og skall. Linfrø og gresskarkjerner er sunne saker, men det er ikke fullkorn.