FOR IMPULSIV? Noen ganger er det lov å storshoppe, men faller du ofte for fristelsen og kjøper unødvendige ting, bør du lære deg triksene under. Foto: Getty Images/iStockphoto
FOR IMPULSIV? Noen ganger er det lov å storshoppe, men faller du ofte for fristelsen og kjøper unødvendige ting, bør du lære deg triksene under. Foto: Getty Images/iStockphoto
Shopping

Impulsshopper? Slik blir du kvitt uvanen

Triksene som sparer deg for MYE penger.

Har du huset fullt av klær og ting du ikke har bruk for? Henger det kjoler i skapet med merkelappen på? Har du skuffene fulle av duker og telysholdere?

Det er vel få av oss som med hånden på hjertet kan si at vi aldri har kjøpt noe unødvendig. Men dersom du rett og slett ikke klarer å la være å impulsshoppe slik at huset fylles opp, og lommeboka blir slunken er det lurt å ta grep.

Hvis du legger sammen prisen på alle toppene, øyenskyggene, skoene, pyntehåndklene og kjøkkendingsene du ikke bruker, kunne du sikkert tatt en weekendferie i en storby for summen. Kjipt å tenke på, ikke sant?

LES OGSÅ: Slik finner du din personlige stil

Vel, det finnes en rekke triks du bør bruke for å stoppe impulsshoppingen. Psykiater April Lane Benson skriver om impulsshoping for Psychology Today(ekstern lenke). Her har hun listet opp fem spørsmål du bør stille deg når du er ute og handler:

Hvorfor er jeg her? Hvordan føler jeg meg? Trenger jeg denne tingen? Hva skjer om jeg venter? Hvem betaler for dette? Hvor ska ljeg ha den/når skal jeg bruke den?

Det finnes også en rekke andre råd du bør følge for å unngå tankeløs shopping som bare koster deg masse penger:

Ikke shoppe når du er full av følelser. Deppa, opprørt eller lei deg over noe? Da kan det være lett å ta seg en handlerunde og shoppe litt. Det gir trøst, og så synes du sikkert du fortjener det siden du har det kjipt. Det er ikke så rart, for når vi handler får vi et lite rush som løfter humøret. Problemet er at det er veldig kortvarig, og hjelper ikke på særlig lenge. Så ikke bruk shopping som botemiddel når du har en dårlig dag. Da er det bedre å ta seg en tur i frisk luft, eller sette på en gladlåt på full guffe og danse på stuegulvet.

LES OGSÅ: Smådeppa? Dette gjør deg glad igjen!

Tenk over kjøpet før du slår til. Sett en kjole du har veldig lyst på, men som kanskje er litt dyr? Ikke kjøp den straks, men vent i minst en time. Da får du tid til å tenke gjennom om det er en kjole du rett og slett ikke kan unnvære, eller om du lett lar deg distrahere av andre ting, og glemmer den helt straks den er ute av synsranden.

Kunne du brukt plagget samme kveld? Når du er på klesshopping er det lurt å tenke på om plagget du har lyst på faktisk passer til andre klær du har i skapet, eller om du må kjøpe noe spesielt for å kunne gå med det (for eksempel et nytt underskjørt i riktig lengde, eller en singlet i samme farge som den gjennomsiktige toppen). Må kanskje buksebeina legges opp? I så fall burde du droppe kjøpet. Sjansen er stor for at du ikke kommer til å finne det du trenger for å bruke plagget straks, eller ikke kommer til å få sydd det om med det første.

Ha et budsjett for shoppingen. Hvor mange penger er det ok at du bruker på klær, sko, sminke eller ting til boligen i måneden? Det kan være smart å bestemme seg for en sum som er ok, så unngår du at det baller på seg og du plutselig bruker 5000 kroner på slikt i måneden. Husk at for å vite hvor mye du faktisk må jobbe for å få råd til en ting, skal du ta din utbetalte lønn, trekke fra alle faste utgifter (bolig,mat,forsikring, strøm, busskort osv.), og så dele det resterende beløpet du kan bruke på andre ting på antall timer du jobber i måneden. Da ser du hvor mange timers innsats toppen til 500 kroner faktisk koster deg. Det er ganske effektfullt.


Gå for tidløs kvalitet. Kvalitet er bedre enn kvantitet, heter det, og hvem er ikke enig i at de gjerne skulle byttet ut alle de billige skoene til under 500 kroner som står i garderoben mot et par elegante, klassiske Loboutin-sko? Ok, noen ting er forbruksvarer du ikke trenger legge så mye penger i, men sko, vesker og kåper, eller møbler som spisestue, sofa eller skjenk kan det være greit å bruke litt penger på, for det er ting du kan ha lenge.

Ha mulighet til å ombestemme deg. Hvis du først kjøper noe, så spør om du kan deponere på det. De fleste varer kan du uansett bytte inn igjen ila. 14 dager, men da får du kanskje bare en tilgodelapp, og ikke penger tilbake. Uansett tar det gjerne noen dager før du har fått tenkt deg om og vet om du faktisk har bruk for kjøpet. Da er det fint å ha muligheten til å få pengene igjen.

Ikke gå bananas på salg DU sparer ikke penger på å handle på salg. Du bruker penger. Salgsprisen gir deg mulighet til å kjøpe tingen til en rimeligere pris enn du ellers må betale, men det er ingen vits i å slå til med mindre du faktisk trenger tingen. Stopp deg selv og spør om salgsvaren faktisk er noe du har savnet, eller uansett hadde tenkt å kjøpe. Da er det smart å slå til. Hvis du kjøper unødvendigheter på salg, har du kastet penger ut av vinduet, ikke spart noe.

LES OGSÅ: Unngå bomkjøp på sommersalget

Skriv liste over det du trenger. Uansett om det gjelder handleliste for matinnkjøp, eller liste over ting som trengs for å gjøre garderoben komplett, er det smart å skrive det ned, og forholde seg til den. Det er når du står der og skal pynte deg til fest at du oppdager at du egentlig trenger et par nøytrale, beige høye hæler som passer til det og det antrekket, eller at en hold in-truse under skjørtet hadde satt prikken over i'en . Så kan du heller gå og handle med et mål om at det er det du skal se etter, og la være å surre rundt på måfå.

Alzheimer-medisin kan hjelpe

Impulsshoppere som virkelig er ute og kjøre bruker titusener av kroner på tullekjøp, og bygger seg gjerne opp store forbrukslån. Nå viser det seg at en alzheimer-medisin kalt Memantine, kan hjelpe dem å motstå fristelsen til å shoppe. I Storbritannia har faktisk helsevesenet godkjent middelet for behandling av ekstreme "shopaholics", skriver Daily Telegraph. Medisinen påvirker glutamat-nivåene i hjernen, og glutamat som er med å påvirke impulshandlingene våre.

- Våre funn antyder at å manipulere glutamatsystemet med medisiner kan påvirke impulssignalene som ligger bak det vi kaller tvangsmessig shopping, uttalte psykiaterne ved University of Minnesota, som gjennomførte studien.



Til forsiden