DAGBOK: Ingrid Hoff Melkersen (29) skrev dagbok som et slags testamente til barna sine. «Se opp mot himmelen og tenk på en sommerfugl», skrev hun, «så er jeg der med dere.»  Foto: Rolf-Ørjan Høgset
DAGBOK: Ingrid Hoff Melkersen (29) skrev dagbok som et slags testamente til barna sine. «Se opp mot himmelen og tenk på en sommerfugl», skrev hun, «så er jeg der med dere.» Foto: Rolf-Ørjan HøgsetVis mer

Kk Reportasje

Ingrid (29) lever med utlagt tarm

Les Ingrids historie om reisen til helvete - og tilbake igjen.

«Mamma, kan du dø?» Det er syvåringen ved sykehussenga som spør, vinteren 2010. I nesten ni måneder har Ingrid Hoff Melkersen (29) ligget her, etter å ha fått en infeksjon ingen medisiner ser ut til å bite på.

I fjorten år har hun hatt diagnosen Morbus Crohn, en kronisk tarmbetennelse, som nå har blusset voldsomt opp. Hennes siste mulighet er å bli frisk nok for en operasjon, hvor den syke delen av tarmen klippes vekk. Men allerede har hun 23 slike operasjoner bak seg. Og ikke lenger noen tro på at dette er det som kan redde henne.

I dagboka står alt – fra hvem som skal få skosamlingen hennes til hvilke sanger som skal synges i begravelsen. Men først og fremst er det Elias på ni og tvillingene Tuva og Vilde på åtte hun har skrevet til.

Noen ord om hva de kan tenke på når de skal velge seg kjæreste eller utdannelse. Kjærlige tips til sanger de kan spille på dager de savner henne. Eller hva de kan gjøre den dagen de gifter seg og gjerne skulle hatt henne der: Se opp mot himmelen og tenk på en sommerfugl, skriver hun – så er jeg der med deg. Alt har hun tenkt på.

Men når barnet spør, er det eneste hun klarer, å gråte.

ER EN RISIKO: At hun fortsatt kan bli alvorlig syk, nekter Ingrid å tenke på. Foto: Rolf-Ørjan Høgset
ER EN RISIKO: At hun fortsatt kan bli alvorlig syk, nekter Ingrid å tenke på. Foto: Rolf-Ørjan Høgset Vis mer

70 sykehusinnleggelser

Ingrid var bare fjorten år da hun fikk tarmsykdommen, midt i drømmen om en gang å få spille på landslaget i håndball. Men tross mengder av medisiner, hjelper det lite på ledd og magesmertene. Dobesøkene med blodig diaré kan telle opptil 30 ganger i døgnet.

Hun forteller om sykdommen til lærerne, men ingen i klassen, til det er skammen for stor. Hun tas da heller for å være en lat skulker.

Først når medelever finner henne besvimt på do, snur holdningen. Men fortsatt er hverdagen beintøff. Innen de tre årene på videregående er omme, kan hun telle 70 sykehusinnleggelser.

Tross stort fravær drar hun seg på skolen de dagene hun kan, er for sta til å gi opp. Når videregående er over, har hun karakterer i alle fag, bortsett fra matte, som hun tar opp igjen året etter. Da utdanner hun seg også til interiørkonsulent.

(saken fortsetter under bildet)







Et ultimatum

Som attenåring møter hun Daniel. Og vet han er mannen i hennes liv. Nettopp derfor er det at hun gråter hver kveld, overbevist om at hun aldri kommer til å kunne få barn med ham.

Men så skjer det: 20 år gammel blir hun gravid. Og når Elias bare er et halvt år, blir Ingrid gravid på ny. Med jentetvillinger!

Under begge svangerskapene er hun friskere enn hun har vært på lenge. Men å være kronisk syk og brått bli mamma til tre, er en voldsom påkjenning for kroppen. Når tvillingene er seks måneder, er hun nede i førti kilo. Det er en fortvilet og alvorlig syk mamma som november 2004 må innse at hun ikke lenger klarer å løfte jentene sine til brystet.

Etter noen måneder på sykehuset uten å bli bedre, stilles Ingrid overfor et ultimatum: Hun kan enten få utlagt tarm, eller dø. Hun har mann, tre barn, foreldre, søsken og venner som hun elsker. Men i valget mellom å la kroppens avfallsstoffer føres til en pose på magen eller å dø, har hun mest lyst til å velge det siste. Men man karer seg jo videre.

Det første året etter stomioperasjonen føler hun seg heslig, at hun lukter, at alle kan se den lille flate posen under klærne, at det er det eneste de ser. Det andre året begynner hun så smått å bli fortrolig med sitt nye jeg.

Støtten hun får fra ektemannen og bestevenninnen, er uvurderlig. Kan de godta henne, må hun også klare å godta seg selv. Og ikke minst: Stomien gjør henne friskere.

LES OGSÅ: Slik endret hun livet hans

KJOLE AV STOMIPOSER: Ingrid sydde seg en kjole av stomiposer, fikk tatt bilder, la dem ut på Facebook og sendte dem til et modellbryå – som straks booket henne inn. Foto:  Sølvi Strifeldt
KJOLE AV STOMIPOSER: Ingrid sydde seg en kjole av stomiposer, fikk tatt bilder, la dem ut på Facebook og sendte dem til et modellbryå – som straks booket henne inn. Foto: Sølvi Strifeldt Vis mer

Fikk et tilbakefall

Men så, på en familietur til Tyrkia i 2010 oppdager hun verkebyllen som skal lede til nærmere ni sammenhengende måneder på sykehuset. Det er her syvåringen hennes spør henne om hun skal dø. Og Ingrid gråter.

Men hun blir frisk nok for operasjonen hun har ventet på. Med solid heisskrekk insisterer hun på å gå trappene ned til operasjonssalen. Da skjer det. Magen revner. Som på film blir alt stille. Hun hører ingenting, men ser kaoset rundt seg, hvordan hun med ett ligger på en båre som raser avgårde. Hun husker hvordan hun slipper taket. Tenker at nå, Ingrid, nå er du alene.

Som å vinne i lotto. Det er dét hun føler når hun kommer til seg selv igjen. Men først tror hun det er himmelen hun har våknet opp i. Gjensynet med barna og ektemannen er tårevått. Etter ni måneder på sykehuset kan hun knapt vente med å leve livet utenfor, vet så altfor godt at det eneste hun har, er her og nå. Hun er så mye med barna hun bare kan, med venninner går hun på kafé, fester, hun melder seg på malerkurs og begynner å trene igjen.

(saken fortsetter under bildet)






Et vendepunkt i livet

Helt siden tenårene har hun drømt om å bli modell. Tretten dager etter å ha kommet hjem fra sykehuset, booker hun seg inn hos en fotograf. For klarer hun å gjennomføre fotoshooten med nærmere førti sting på magen, ja, så er det dette hun skal fortsette med. Det vil bety at hun blir sett som Ingrid og ikke som syk.

Og: Foran kamera føler hun seg levende.

Fotograferingen blir et stort vendepunkt. Etter hvert lar hun seg avbilde på måter en med utlagt tarm aldri har latt seg fotografere før. For etter å ha overlevd døden – hva er det mer å være redd for?

I så mange år har hun kjent blikkene mot magen, søkende mot posen, som om det er alt hun er – og veket unna. Men nå tar hun et skritt fram. Hun syr en kjole av stomiposer, poserer i den uten noe som helst under, legger ut på Facebook så alle som vil kan se.

Hun sender bilder til et modellbyrå – og blir raskt hanket inn. Hele tiden har hun savnet andre med utlagt tarm å se opp til, en som har brøytet veien. Men nå forstår hun det: Hun må selv være brøytebilen. Når en produsent ringer og vil ha henne til å fronte en reklame for stomiutstyr, takker Ingrid ja. Hun blir covermodell på et ukeblad, hun brukes som reklamefjes for noen utesteder.

Snart ringer sykehus fra hele Norge som vil høre henne fortelle om livet med utlagt tarm. Nettopp fordi det er så tabubelagt, bestemmer Ingrid seg for å bli et forbilde, bevise for alle at det går fint an å leve med det. På det aller første foredraget hun skal holde, rekker hun likevel bare å si navnet sitt før gråten tar henne. I ti minutter blir hun stående slik, kjenner først nå hva det koster.

LES OGSÅ: – Jeg tenker på Kristin hver dag

Invitert til USA

Men så er hun i gang. Og en dag får trebarnsmoren fra Hegra også USA på tråden. En stomiutstyrsprodusent i Chicago har snappet opp de vågale bildene. Kan hun komme dit og holde foredrag?

Hos utstyrsgiganten skorter det ikke på penger. Det er i hvit limo hun hentes. Flere hundre venter henne i salen, alle vet allerede hvem hun er, det er som en superstjerne hun tas imot. Og etterpå? Champagne i limoen og shopping med egen hjelper til å bære handleposene.

Ingrid er likegyldig til hva folk mener om henne. Det spiller ikke lenger noen rolle hva hun har på magen. Hun vet at alle har sine komplekser å stri med – og at de som kommer med negative bemerkninger, ofte er de som har de største kompleksene selv. Neimen om sykdom eller negative personer skal få ødelegge for henne.

At hun fortsatt kan bli alvorlig syk, nekter hun å tenke på. Så lenge legene ikke sier noe annet, vil hun fortsette å spille håndball og stupe fra timeteren. Hun har høydeskrekk, men vil gjerne hoppe i fallskjerm.

Ofte tenker hun at det kanskje er en grunn til at nettopp hun skulle bli så hardt rammet av sykdommen, for hun er sterk både psykisk og fysisk. Samtidig ser hun seg ikke som noe stjerneeksempel i å håndtere sykdommen. For som hun sier: Jeg er jo bare Ingrid. Og snart, snart skal hun få tatovert på en sommerfugl. Sin egen evige sommerfugl.

Vil du vite mer om Ingrid Hoff Melkersens liv med sykdommen, kan du besøke bloggen hennes her, eller se Youtube-filmen under.



(Denne saken er tidligere publisert i printutgaven av KK. Tekst: Gry Thune)

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: