STOLT AV BUNADEN: Anne var lenge litt usikker på om hun virkelig skulle skaffe seg en bunad. I dag er det antrekket hun får aller flest komplimenter for.  Foto: Astrid Walller / All Over Press Norway
STOLT AV BUNADEN: Anne var lenge litt usikker på om hun virkelig skulle skaffe seg en bunad. I dag er det antrekket hun får aller flest komplimenter for. Foto: Astrid Walller / All Over Press NorwayVis mer

Bunader

Ja, vi elsker bunaden vår!

Anne Rimmen (33), Else Kåss Furuseth (34), Camilla Prytz (43) og Hadia Tajik (31) har alle et spesielt forhold til bunaden sin.

KK.NO:  I KKs 17. mai-utgave får du møte fire kjente damer, som alle har et spesielt forhold til bunaden sin:

Anne Rimmen (33), Else Kåss Furuseth (34), Camilla Prytz (43) og Hadia Tajik (31).

De har alle sin spesielle bunadshistorie.

LES OGSÅ: Ja vi elsker bunad!

Else Kåss Furuseth (34)

Skuespiller, programleder og standupkomiker -og har bunad fra Øst-Telemark:

– Jeg er veldig glad i bunaden min. Jeg har arvet den etter moren min, som ikke lever lenger. Bunaden minner meg om mamma. Også er det mormoren min som har laget den. Så jeg føler meg nærmere slekta når jeg går med hundre lag med ull, forteller Else.  

Første gang Else brukte bunaden, var da hun skulle konfirmeres i 1995. Den var litt for trang for konfirmanten – og den måtte legges ut. 

– Min epoke med å legge ut bunaden, startet dag én, fastslår Else.

I år er den for trang – igjen. Men Else synes ikke at en trang bunad er noe å deppe for. Hun er bare én av mange kvinner som forventningsfulle finner fram bunaden fra en kleshenger lengst inne i skapet i disse dager – og som erfarer at den har krympet siden sist man hadde den på. Else er opptatt av at bunaden skal brukes uansett, og stiller derfor opp til fotografering for KK i sin for trange bunad. Hennes trøst og råd til oss andre med for trange bunader, er at vi skal se på bunaden som en investering, som en bolig som kan og skal bygges ut med tiden.

– Det er ingen vits å miste nattesøvnen for et lite karnapp, mener komikeren.

HEMMELIG: – De to siste årene har jeg vært gjest på God morgen, Norge. Det handler mest om at jeg unner bunaden profesjonell sminke. Men ikke si det til noen, det er hemmelig, forteller Else Kåss Furuset. Foto: Astrid Walller / All Over Press Norway
HEMMELIG: – De to siste årene har jeg vært gjest på God morgen, Norge. Det handler mest om at jeg unner bunaden profesjonell sminke. Men ikke si det til noen, det er hemmelig, forteller Else Kåss Furuset. Foto: Astrid Walller / All Over Press Norway Vis mer

Else har hatt både piggsveis, bobsveis og dreads etter at hun fikk seg bunad. Til tross for de varierte hårsveisene, gir det å bære bunad henne alltid den stolte følelsen av å være et godt koneemne.  

– Og siden stakken er forsikret, ser jeg på meg selv som en god investering, sier Else.

– Hva betyr 17. mai for deg?

– Jeg jobbet på Husfliden i flere år da jeg var yngre, og da var det alltid ekstra hektisk og til tider kaotisk rundt 17. mai. En gang sendte jeg en dame hjem med en alarm i stakken fordi jeg var så sigen. Jeg ble nødt til å dra hjem til kunden – midt i middagsselskapet hennes – og hadde med meg avbitertang for å få løs alarmen. Den pipingen ødelegger jo enhver feiring. Som takk fikk jeg en kringle og lov til å være med på festen. Det oppsummerer vel hva det handler om på lavt nivå: Frihet og fellesskap. Egentlig er det ikke så viktig om man har på seg bunad, tights eller turban. Det som betyr noe, er at vi er sammen og at alle er velkomne.

LES OGSÅ: Bruk støvsugeren på bunaden!

Anne Rimmen (33)

Programleder - og har beltestakken fra Bø i Telemark:

Av alle 17. mai-feiringer Anne har opplevd, er det feiringen i 2003 hun husker aller best. Det året feiret hun nasjonaldagen på andre siden av jorden, nemlig i Brisbane i Australia, der hun studerte journalistikk.

TVILTE: Lenge tvilte Anne på om hun virkelig skulle skaffe seg en bunad. Nå er det antrekket hun får aller flest komplimenter for.  Foto: Astrid Walller / All Over Press Norway
TVILTE: Lenge tvilte Anne på om hun virkelig skulle skaffe seg en bunad. Nå er det antrekket hun får aller flest komplimenter for. Foto: Astrid Walller / All Over Press Norway Vis mer

– Det var spesielt og veldig fint å oppleve 17. mai så langt hjemmefra. Vi var mange nordmenn samlet og fikk sperret av en av de største gatene i Brisbane for å gå i  tog – og mange hadde fått sendt ned bunader og russedresser hjemmefra. Noen hadde kledd seg ut som kongefamilien  og sto på en balkong og vinket til toget.

Anne er oppvokst i Porsgrunn – og følte derfor at det var naturlig å ha en bunad fra Telemark.

Det er noe med bunaden som får henne til å rette seg litt ekstra opp i ryggen. Hun tror det handler om en kombinasjon av den stolte følelsen det gir å bære et slikt plagg – og at det stramme beltet er med på å gjøre holdningen rankere.

Bunaden er det antrekket Anne får definitivt flest komplimenter for.

– For noen år siden var vi en jentegjeng som hadde en tradisjon om å starte 17. mai med frokost, før vi gikk ned mot Oslo sentrum. Og da vi kom ruslende, sju-åtte jenter, alle i fine Telemarksbunader, var det mange hoder som snudde seg, og flere stoppet oss for å ta bilde også.

LES OGSÅ: Anne startet dagen med nugatti og kanelbolle

Camilla Prytz (43)

Smykkedesigner og glasskunstner - og har Setesdalsbunad:

Camilla har «customized» bunaden med en egenlaget sølje i glass og gullroser. Hun har også funnet en vintage bunadsjakke fra Setesdal, noe som gir bunaden akkurat det preget hun var ute etter.

– Jeg synes Setesdalsbunaden er den vakreste og tøffeste bunaden i Norge. Den er litt annerledes med det korte strutteskjørtet.

Camilla er fra Oslo, og har ikke vokst opp med bunad. Men hun fikk lyst på det etter fylte 30.

TØFFESTE BUNADEN: Camilla Prytz synes Setesdalsbunaden er den tøffeste og vakreste bunaden i landet.  Foto: All Over Press Norway
TØFFESTE BUNADEN: Camilla Prytz synes Setesdalsbunaden er den tøffeste og vakreste bunaden i landet. Foto: All Over Press Norway Vis mer

– Jeg var inne på tanken om å sy meg en bunad. Men så tenkte jeg at det var kulere å kjøpe en skikkelig gammel og brukt bunad, og begynte å lete på Finn.no.

Sammen med kjæresten og svigermoren kjørte hun av sted på jakt etter en gammel Setesdalsbunad.

– De fleste gamle bunadene vi kom for å se på var ganske ødelagte, så vi hadde ikke mye hell med vintagejakten. Vi stoppet på en bensinstasjon ved Byglandsfjorden, og jeg spurte hun som jobber der om hun visste om noen som sydde bunader i området. Det viste seg at nettopp hun sydde bunader. Hun hadde en systue i en nedlagt skole – og før vi visste ordet av det, bar det innover humpete landeveier til skogs.

Det hang en bunad i systua som var nesten ferdig. Camilla fikk prøve den. Bunaden satt som et skudd og sydamen sa at hun følte det var «meant to be».

LES OGSÅ: Bunadtabbene du bør unngå

Hadia Tajik (31)

Politiker (Ap), jurist og journalist - og har  Frafjordbunad:

– Jeg har ønsket meg bunad hele livet, og har alltid visst at det er Frafjordbunaden med svart stakk og rød vest jeg ville ha. Sammen med Jelsabunaden er dette den vanligste bunaden der jeg kommer fra i Bjørheimsbygd i Strand i Rogaland. Jeg synes Frafjordbunaden er vakker, samtidig som den sier noe om tilhørighet, hvor stemmen min kommer fra.

GIR VÅRFØLELSEN: 17. mai gir Hadia en følelse av vår, av forventninger av gode ting som kommer. Foto: All Over Press Norway
GIR VÅRFØLELSEN: 17. mai gir Hadia en følelse av vår, av forventninger av gode ting som kommer. Foto: All Over Press Norway Vis mer

Da Hadia var kulturminister, tenkte hun: Nå må jeg se og få sydd meg den bunaden. Man kan ikke være kulturminister uten bunad.

Hadia fikk endelig laget bunaden til 17. mai i 2013. 

– I en del familier får eller arver man bunad, eller man arver kanskje litt sølv. Men med den familiebakgrunnen jeg har, så måtte alt kjøpes og ordnes fra bunnen av, så det ble et ganske stort prosjekt.

– Hvilke minner har du fra barndommens 17. mai-feiringer?

– Jeg kommer fra et veldig lite sted, det bor under 400 mennesker i Bjørheimsbygd, og 17. mai var en dag hele bygda samlet seg. I noen år var jeg drilljente sammen med noen jenter fra nabostedet Tau. Å være drilljente innebar å pusse og lakkere de hvite skoene kvelden før og å stå ekstra tidlig opp den 17. mai. Vi marsjerte hele dagen, både gjennom Bjørheimsbygd og Tau.  Det jeg husker best, er den deilige følelsen av å skape en fellesskapsfølelse, en tydelig 17. mai-følelse, men også gnagsårene på føttene.

Vi gjør oppmerksom på at Dagbladet.no og KK.no begge er eid av Aller Media.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: