Jeg har i tidligere forhold vært åpen, ærlig og ikke hatt noen problemer med å snakke om ting.Men nå har vi overhodet ingen kommunikasjon. Og da mener jeg INGEN. I begynnelsen tenkte jeg ikke så mye over det, fordi vi har hatt det så bra sammen, fått hverandre til å le og trives i hverandres selskap. Etter et halvt år begynte seksuallivet å skrante, og i dag har vi kun sex 1-2 ganger i mnd, og da er det over i løpet av noen minutter. Han har aldri sagt at han er glad i meg, vist følelser ovenfor meg (enten glede eller sinne) eller sagt hva han synes om meg i løpet av disse 2 årene. Jeg skriver av og til kort der jeg skriver ned hva jeg føler for han. Jeg føler at jeg ikke kan utbasunere mine følelser når han er så "kald", han smitter meg på en måte. Jeg koser han, holder handa hans, stryker på han, tar initiativ til sex (men blir som oftest avfeid), jeg gjør alt hjemme (pga en sykdom er jeg hjemmeværende), steller og stuller for han. Jeg begynner nå å kjenne at det tærer på å ikke få høre at han er glad i meg og bryr seg om meg. Jeg vet jo at han gjør det, ellers hadde han sikkert ikke vært sammen med meg, men nå begynner jeg å tvile på hele forholdet. Hvis han ikke tør å si hva han føler tør han vel heller ikke slå opp? Jeg vet at han har opplevd utroskap i et tidligere forhold, men jeg føler ikke at det er noe av grunnen til at han oppfører seg slik. Jeg har forsøkt å si at jeg trenger mer nærhet og sex, men det skjer ikke noe. Jeg prøver å skape stemning med feks å tenne masse lys og lage en bedre middag eller massere med erotisk olje. Vi har også 2 ganger i løpet av 2 år blitt enige om at vi snakker for lite sammen, og må prøve å bli flinkere. Det har heller ikke ført frem. Jeg har godtatt at han pga eget firma jobber mye, og har mindre tid til meg. (Jeg prøver å vise hensyn til at han kan være sliten osv). Ikke en gang har jeg klaget over det. Når vi har tid sammen så er vi mye ute i friluft eller på båt, men heller ikke da får vi til å prate sammen.De siste månedene har jeg begynt å irritere meg over hans "feil" og jeg føler jeg har gjort det jeg kan, så hvorfor gjør ikke han det også? Jeg vet ikke om jeg klarer å leve i et følelsesløst forhold lenger.Anita

EKSPERTEN SVARER ANITA:

Jeg tror dessverre ikke det er så stor mulighet for at du noen gang får oppleve lidenskap, romantikk og følelser med denne mannen. Du har gitt ham mange muligheter og invitert ham inn i livet ditt, men han virker ikke så interessert. Når han sier at ”slik er han bare” og heller ikke er interessert i å ta imot hjelp, er det lite sannsynlig at det blir noen bedring.Folk har veldig ulikt behov for nærhet, kontakt og kos. Mange vil ha et tett forhold til partneren sin med mye kommunikasjon, bekreftelse, deling av tanker og følelser, kos og sex. Men noen trives faktisk bedre i sitt eget selskap. De synes andres krav, forventninger og ønsker til dem er slitsomme. De kan kanskje ”stille opp” og til og med sette pris på kontakt og nærhet for en periode, men faller raskt tilbake til sine egne behov og interesser. En slik orientering innover mot seg selv heller enn utover mot andre sitter gjerne dypt i personligheten, og forandrer seg bare hvis personen selv jobber hardt for å endre innstilling.Det er risikabelt å gi deg et direkte råd i en så viktig sak, men her kan jeg ikke se at det kan være bra for deg å fortsette i forholdet. Jeg kan ikke anbefale deg å ”redde” dette forholdet, hvis da ikke mannen din bestemmer seg for å forandre seg og viser deg at han er i stand til det. Du kan kreve at han blir med i parterapi eller viser deg på en annen måte at han forstår at han må gjøre noe drastisk, men hvis han ikke stiller opp kan det umulig være bra for deg å fortsette som nå. Antakelig kan du få det bedre med en varmere, mer utadvendt kjæreste.Peder