Kk

– Jeg er så glad for at vi kysset farvel

Slik taklet Terese Kristin Nilsen (35) å bli enke i ung alder.

– Jeg hadde veldig mye...også mistet jeg alt. Men så kommer jeg alltid tilbake til at det ikke er dét som er viktig, forteller Terese, to år etter at ektemannen døde av hjertestans. Foto: Astrid Waller
– Jeg hadde veldig mye...også mistet jeg alt. Men så kommer jeg alltid tilbake til at det ikke er dét som er viktig, forteller Terese, to år etter at ektemannen døde av hjertestans. Foto: Astrid Waller Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
To år har gått siden Terese Kristin Nilsen ble enke og alenemamma til to små gutter, bare 33 år gammel. Det er mye hun har glemt — men det aller siste kysset står glassklart i hukommelsen:

– Jeg er så glad for at vi kysset hverandre farvel den morgenen, det pleide vi alltid før vi dro hver til vårt. Mange timer senere så jeg ham igjen, på en stålbenk i kapellet på Rettsmedisinsk Institutt. Da var han død. Jeg hadde alt - og mistet alt. Men det er utrolig hva man klarer når man må, konstaterer Terese.

LES OGSÅ: – Derfor er jeg ikke redd mer

Kjente tidlig en uro

Allerede en halv time etter at ektemannen Anders burde ha vært hjemme, kjente Terese en sterk uro.

Tilbake fra lærerjobben, ventet hun Anders hjem, han pleide alltid å ringe, men ikke denne gangen. Etter timer med leting, venting, og etterlysning gjennom politi og på ulike sykehus, kom to politimenn og en prest på døra.

De fortalte at de hadde funnet Anders, liggende utenfor bilen på en bensinstasjon i nærheten. Ingenting kriminelt hadde skjedd. Men Anders var død av hjertestans, bare 36 år gammel.

– Det eneste jeg klarte å si var «Å herregud. Å herregud.» Jeg ble helt nummen, all kraft forsvant. Jeg hadde veldig lyst til å gråte, men klarte ikke, forteller Terese.

LES OGSÅ: – Jeg var gul og blå i ansiktet

Gikk inn i en boble

Dagene som fulgte, kaller Terese bare boble-perioden.

– Det var kampen for å overleve. Jeg var 33 år, og vi hadde to gutter på da 3 1/2 år og 6 år. Vi bodde i et stort hus med dobbeltgarasje, to biler og stor hage. Vi hadde brukt mye av tiden etter at minstemann var blitt født til å pusse opp hus. Vi begynte endelig å bli ferdige, og gledet oss til å prioritere hverandre og gjøre vanlige ting sammen. Sånn ble det aldri.

– For meg ble det en total reorientering av livet, en prosess som jeg fortsatt holder på med.

LES OGSÅ: Husker hvert minutt av tsunamien

VIKTIG MED STØTTE: Å snakke med gode venninner og med Anders sine kamerater, har vært avgjørende for å kunne ta seg gjennom dagene.  Foto: Astrid Waller
VIKTIG MED STØTTE: Å snakke med gode venninner og med Anders sine kamerater, har vært avgjørende for å kunne ta seg gjennom dagene. Foto: Astrid Waller Vis mer

Venner og familie var avgjørende

De aller viktigste menneskene å ha rundt seg i sorgen, har vært foreldrene og broren hennes. Å snakke med gode venninner og med Anders sine kamerater, har også vært avgjørende for å kunne ta seg gjennom dagene.





I tillegg har både Terese og guttene hatt stort utbytte av å gå i hver sine sorggrupper på A-hus.

Innimellom sorgbearbeidelsen og den strie strømmen av praktiske gjøremål, ble treningen et fast holdepunkt:

– Jeg var på tredemølla et par uker etter at Anders døde, jeg løp og gråt hver ukedag. Trening hjalp veldig, det var godt for kropp og sjel, forteller Terese.

I UKENS KK: Les hele denne reportasjen i ukens KK - som kommer i salg på fredag.
I UKENS KK: Les hele denne reportasjen i ukens KK - som kommer i salg på fredag. Vis mer

– Det verste var å rydde vekk klærne


Det aller tøffeste for Terese var prosessen med å selge huset og å rydde seg ut.

– Et helt samliv på 15 år skulle ryddes opp i, noe kastes, noe tas vare på, og noe nytt måtte inn. Det verste var å rydde vekk klærne hans. Han hadde utrolig mye klær, jeg tok vare på noen av dem, for guttas skyld. Vi hadde også mange gamle bilder, spesielt fra tiden før vi fikk barn. "Oj, har vi vært der" kunne jeg tenke.





Og på et av bildene: Det unge paret som møtte hverandre i 95, hun 18, han 23, som opplevde kjærlighet ved første blikk — og en gang drømte om å bli gamle sammen.

Les hele reportasjen om Terese Kristin Nilsen i KK 8.

TEKST: Gry Thune FOTO: Astrid Waller SMINKE: Maiken Francisca

LES OGSÅ: – Min mest uheldige sveis

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer