HÅPER Å FÅ TRANSPLANTERT LIVMOR: Christine Jacobsen håper svenske leger får grønt lys til å starte med livmortransplantasjon. Det vil kunne oppfylle hennes store drøm om å få bære fram barn. Foto: Privat
HÅPER Å FÅ TRANSPLANTERT LIVMOR: Christine Jacobsen håper svenske leger får grønt lys til å starte med livmortransplantasjon. Det vil kunne oppfylle hennes store drøm om å få bære fram barn. Foto: Privat
Født Uten Livmor

- Jeg leter etter en som kan gi meg livmoren sin

Et medisinsk gjennombrudd i Sverige, kan gjøre at Christine Jacobsen (25) får sin store drøm oppfylt.

KK.NO: Christine Jacobsen (25) er født uten livmor og kan egentlig ikke bli gravid.

Nå håper svenske leger at de snart kan tilby kvinner som henne livmortransplantasjon. 

Gjennom et forskningsprosjekt, hvor ni svenske kvinner uten livmor fikk transplantert ny fra donor, har fire av dem født barn og en femte er nå gravid.
  
- Å få bære fram barn, det ville bety utrolig mye, nesten alt tror jeg, sier Christine til KK.no.

LES OGSÅ: 1 av 7 par strever med å få barn

Har syndromet MRKH

Christine var 18 år gammel da legene ga henne beskjeden: «Du har ingen livmor, du vil aldri kunne bli gravid». 

Det viser seg at hun er en av 500-600 norske kvinner som har syndromet Mayer-Rokitansky-Küster-Hauser (MRKH).

- Den første uken etter at jeg fikk beskjeden er helt svart, jeg husker ingenting. Det var veldig tøft og jeg var langt nede, forteller Christine.

Reaksjonen er typisk, ifølge Lise Gimre, leder i MRKH Norge, organisasjonen for kvinner med syndromet, som altså kan innebære at man ikke har livmor.

- Ønsket om biologiske barn står veldig høyt hos de fleste og det er ofte et stort savn for dem som ikke kan få det.

- Noen strever veldig og noen får depresjoner. Det er heller ikke bare kvinnen som er rammet, men også eventuelle partnere, sier Gimre til KK.no.

For Christine var tanken på å skulle fortelle det til kjæresten Kjetil, som hun hadde blitt sammen med seks måneder tidligere, vanskelig.

Hun hadde ikke trengt å bekymre seg.

- Det kom som et sjokk, men det første jeg tenkte var «stakkars Christine». Det neste jeg tenkte var at «dette skal vi finne en løsning på sammen», sier Kjetil Frantzen (28) til KK.no.

LES OGSÅ: PCOS kan gjøre det vanskeligere å få barn

DRØMMER OM BARN: Christine og Kjetil har de siste årene bodd sammen i Os i Hordaland, hvor Kjetil er fra. I august neste år, gifter de seg. Foto: Privat
DRØMMER OM BARN: Christine og Kjetil har de siste årene bodd sammen i Os i Hordaland, hvor Kjetil er fra. I august neste år, gifter de seg. Foto: Privat Vis mer

Må finne donor

GIR KVINNER UTEN LIVMOR HÅP: Mats Brännström har ledet forskningsprosjektet hvor ni svenske kvinner har fått transplantert organet. Foto: Universitetet i Gøteborg
GIR KVINNER UTEN LIVMOR HÅP: Mats Brännström har ledet forskningsprosjektet hvor ni svenske kvinner har fått transplantert organet. Foto: Universitetet i Gøteborg Vis mer

Fordi Christines kropp produserer egne egg og ønsket om genetisk egne barn var sterkt, bestemte hun og Kjetil seg tidlig for å bruke surrogat.

Så kom nyheten fra Sverige. 

- Jeg får mail fra kvinner fra hele verden som ønsker hjelp, også norske kvinner, forteller Mats Brännström til KK.no.

Han er professor i obstetrikk og gynekologi ved universitetet i Gøteborg og overlege ved Sahlgrenska universitetssykehus, og har ledet det svenske forskningsprosjektet.

I løpet av høsten skal det avgjøres om Sahlgrenska universitetssykehus skal åpne for denne typen klinisk virksomhet og begynne å utføre livmortransplantasjoner.

- Dersom vi får grønt lys, kan vi trolig begynne med transplantasjoner mot slutten av 2016, sier Brännström.

I mellomtiden går Christine snart i gang med IVF-behandling (prøverør), slik at egg skal være klare til å befruktes og settes inn når en ny livmor forhåpentlig er på plass og fungerer i Christines kropp.

I tillegg må én viktig ting på plass.

- Jeg må finne en donor som kan gi meg livmoren sin. 

LES OGSÅ: Flere føder i 50-årene

Livmortransplantasjon

Ifølge Brännström går det bra med alle de ni kvinnene som fikk transplantert livmor i forskningsprosjektet, det samme gjelder barna som er blitt født og kvinnene som donerte bort livmoren sin.

Når kvinnene har fått barn, opereres livmoren ut igjen. To av de fire som har fått barn har allerede gjort dette.

Men en livmortransplantasjon er en 10 timer lang og komplisert operasjon. To av de ni kvinnene måtte fjerne den transplanterte livmoren. Den ene fikk blodpropp i livmoren, mens den andre fikk en infeksjon i livmorhalsen.

- Det er særlig tre ting det er fare for ved store operasjoner, som en livmortransplantasjon er: infeksjon, blødning og blodpropp, forteller overlege Pål-Dag Line, som leder avdeling for transplantasjonskirurgi ved Oslo Universitetssykehus til KK.no.

Line beskriver likevel forskningsprosjektet som en medisinsk bragd. Han er imponert over de svenske legenes grundighet. 

Det er også Jone Trovik, leder i Norsk gynekologisk forening. Sist uke var Brännström hovedforedragsholder på foreningens årsmøte. 

- Men våre miljøer har ikke diskutert å starte med transplantasjoner i Norge, sier hun til KK.no.

Organisasjonen MRKH Norge ønsker å jobbe for det, og overlege Line mener det bør diskuteres dersom mange norske kvinner etterspør det.

Livmortransplantasjon er ikke bare aktuelt for kvinner født uten organet, også for kvinner som har måttet operere ut livmoren, for eksempel på grunn av kreft.  

LES OGSÅ: Vet du hvor lenge du kan vente med barn?

LIVMORTRANSPLANTASJON: Dersom Sahlgrenska universitetssykehus får begynne å utføre livmortransplantasjoner, kan de ifølge Mats Brännström starte opp mot slutten av 2016. Her er han og teamet hans ved sykehuset i operasjon. Foto: Universitetet i Gøteborg
LIVMORTRANSPLANTASJON: Dersom Sahlgrenska universitetssykehus får begynne å utføre livmortransplantasjoner, kan de ifølge Mats Brännström starte opp mot slutten av 2016. Her er han og teamet hans ved sykehuset i operasjon. Foto: Universitetet i Gøteborg Vis mer

Etiske dilemmaer

I Norge gjøres det imidlertid i dag kun organtransplantasjon som er livreddende eller sterkt livskvalitetsbedrende

- En livmorstransplantasjon er noe helt annet. Det er ikke livreddende. Men, det kan være livskapende og det kan ha stor betydning for livskvalitet, sier Line.

Ifølge han viser en lang rekke studier at de immunsuppressive medisiner man må gå på etter transplantasjonen, innebærer lav risiko for misdannelser eller andre skader. 

Livmorstransplantasjon reiser imidlertid flere etiske spørsmål. Blant annet rundt risiko og ressursbruk.

- Et spørsmål er om det er riktig å utsette friske kvinner for den risikoen transplantasjonen medfører, sier Trovik. 

Et annet etisk dilemma er det at man selv må finne en donor.

- Her er det flere ting som absolutt ikke må skje. Det mest åpenbare er press, altså at personer føler seg presset til å stille opp som donor. Det er også en fare for kommersialisering og at noen vil forsøke å tjene penger på dette, sier Line.

Christine er fullt klar over de etiske dilemmaene, og synes det er spesielt vanskelig at hun selv må finne en donor. To av hennes nærmeste har allerede tilbudt henne livmoren sin, men ingen av dem har vært donormatch.

- Jeg vil ikke og kan ikke spørre folk om å få livmoren deres, det blir ikke riktig. Initiativet må komme fra dem selv. Men, det ville betydd alt i verden for meg. Bare tanken på det gjør meg veldig ydmyk og takknemlig, sier hun. 

Til forsiden