KASTER MAT: Vi nordmenn er blant verstingene når det kommer til matsvinn, og kaster årlig mat for flere milliarder av kroner.  Foto: Patryssia - Fotolia
KASTER MAT: Vi nordmenn er blant verstingene når det kommer til matsvinn, og kaster årlig mat for flere milliarder av kroner. Foto: Patryssia - Fotolia
Restemat

Kaster du mye mat?

Slik får du brukt restene.

Matsvinn er et økende problem i den vestlige verden og dessverre er vi nordmenn blant verstingene når det kommer til det å kaste mat.

Hvert år kaster vi mat for flere milliarder kroner, og mye av denne maten har ikke engang rukket å bli dårlig.

Dette er ikke bare unødvendig sløsing med tanke på miljøet og matvaremangelen i enkelte deler av verden, men også med tanke på din egen økonomi.

LES OGSÅ: Ikke varm opp denne restematen

BILLIG: I dag er mange matvarer altfor billig med tanke på at vi kan kaste brukbar mat uten en bekymring. Foto: danr13 - Fotolia
BILLIG: I dag er mange matvarer altfor billig med tanke på at vi kan kaste brukbar mat uten en bekymring. Foto: danr13 - Fotolia Vis mer

Altfor billig mat

Charlotte Mohn Gaustad, som er kokk, matformidler og kursholder, forteller til KK.no at hennes første tanke rundt dette er at maten helt klart er for billig så lenge vi har råd til å sløse med den i form av å kaste den.

– Vi handler for mye mat i forhold til det vi evner å forbruke, og mye av grunnen til dette er nok at vi handler for ofte og vi handler på impuls. Jeg ser at de som handler én gang i uka etter en oppsatt plan har mye mindre svinn.

– Vi er blitt bortskjemte med billig mat og dermed har vi mistet respekten for forbruket også, sier hun.





En annen side av saken mener hun er at når det kreves enorme mengder matproduksjon i verden for å tilfredsstille kravet om billigst mulig mat, får vi også mat av dårligere kvalitet og en enorm belastning på miljøet.

– Så min påstand er at det er rimeligere å kjøpe mat av god kvalitet til en litt høyere pris og nyte hver eneste bit. Da har vi også fått respekten tilbake - overfor både den som dyrker, produser og ikke minst miljøet, sier hun.

LES OGSÅ: «Nøkkelhull-mat» kan inneholde omstridt olje

MATRESTER: I stedet for å kaste middagsrester bør du oppbevare den i tette bokser med lokk. Da kan du fint spise det noen dager senere. Foto: Brooke Becker - Fotolia
MATRESTER: I stedet for å kaste middagsrester bør du oppbevare den i tette bokser med lokk. Da kan du fint spise det noen dager senere. Foto: Brooke Becker - Fotolia Vis mer

Mangler grunnleggende kunnskap

Videre forteller Gaustad at den unødvendige kastingen av matvarer også kan skyldes at mange i dag ikke har god nok grunnleggende matlagings- og husholdningskunnskap.

– Mange følger slavisk datostemplingen på emballasjen uten å sjekke de grunnleggende punktene som utseende, lukt og smak før det går i søpla. Og når det ikke svir i lommeboka at ting går i søpla, så er det lettere for mange å «rydde» på denne måten.

Å fryse ned mat er i mange tilfeller både praktisk og økonomisk, så sant man evner å ta det ut fra fryseren igjen å bruke det.

– Dersom du putter ting i fryseren og glemmer det der, for så å måtte kaste det igjen om et år, er det akkurat det samme som å kaste det i dag.

LES OGSÅ: Ikke oppbevar agurken i kjøleskapet





Orden i kjøleskapet

For å unngå å måtte kaste unødvendig mye mat, mener Gaustad det er viktig at du har et rent og romslig kjøleskap til det volumet mat som din husholdning til enhver tid trenger å ha i hus.

– Et kjøleskap som er for fullt har vanskelig for å holde en stabil lav temperatur, samt at det er lett å miste oversikten over det som er i skapet.

Dersom kjøleskapet ditt er et eneste kaos, mener hun det kan være lurt å dele kjøleskapet inn i ulike soner, der det mest urene er nederst og det reneste er øverst.

– Eksempelvis så oppbevarer jeg grønnsaker og flasker nederst i skapet, deretter pålegg og på toppen ferdige matretter og rester. Dekk til maten med plastfilm eller oppbevar det i tette, rene bokser med lokk. Da holder ting seg lengre.


Dersom du ofte sparer på middagsrester er det lurt å kjøle det ned til romtemperatur før du legger det i kjøleskapet. Da holder det seg lengre.

– Varm mat må kjøles ned til romtemperatur før den settes inn i kjøleskapet. Så har du en kjele med gryterett eller noe lignende, så kan du ha den utover i flere former så maten kjøles raskt ned. Når den har romtemperatur dekkes den til med plast og settes i kjøleskapet. Jo kortere tid mat generelt er i romtemperatur og i lunken tilstand, jo lengre holder den seg.

– Du bør også med jevne mellomrom tømme hele kjøleskapet og vaske det rent. God hygiene og riktige temperaturer er viktige faktorer ved oppbevaring av mat, forteller hun.

LES OGSÅ: Ikke dropp salatdressingen

EKSPERTEN: ernæringsfysiolog Lise von Krogh, som blant annet er ernæringsfaglig konsulent og ekspert på Bramat.no. Foto: John Harald Knutsson
EKSPERTEN: ernæringsfysiolog Lise von Krogh, som blant annet er ernæringsfaglig konsulent og ekspert på Bramat.no. Foto: John Harald Knutsson Vis mer

Slik får du brukt restene






Ernæringsfysiolog Lise von Krogh, som blant annet er ernæringsfaglig konsulent og ekspert på Bramat.no, er i likhet med Gaustader opptatt av å ikke kaste mat, og har en rekke gode tips til hvordan du kan få brukt matrestene.

– Dersom jeg for eksempel har paste- eller risrester pleier jeg å blande det inn i en salat. Selv litt pasta eller ris igjen fra middagen gjør seg i en salat - eller så har jeg restene i en gryte dagen etter.

– Og om jeg har noen kokte grønnsaker fra middagen dagen før, plerier jeg å ha dem i en suppe eller gratinere eller bake dem i ovnen, forteller hun til KK.no.

Se flere av von Kroghs tips til hvordan du kan bruke rester nedenfor:

1. Kokte poteter kan du skjære i skiver og steke i pannen eller skjære i båter, krydre og grille dem i stekeovnen.
2. Rester av ost (hvitost, blåmuggost, feta) kan du blande i eggerøre eller ha en kremet pastasaus.
3. Kjøttrester, pølsebiter osv. kan du ha i en suppe. Biter av stekt kjøtt er også godt i en salat.
4. Brune bananer går i baksten
5. Melkeskvetter går også i baksten.
6. Sur fløte, rømme, surmelk blir godt i vaffelrøren undefined
Til forsiden