KK.NO: I dag diagnostiseres dobbelt så mange krefttilfeller som for 50 år siden.
De vanligste formene for kreft - basert på antall tilfeller, er ifølge Kreftregisteret prostatakreft, brystkreft, lungekreft, tykktarmskreft og føflekkreft.
Det finnes imidlertid også mange andre, og mer sjeldne varianter.
I tillegg er det enkelte former for kreft som ikke nødvendigvis oppstår der du kanskje hadde trodd. For eksempel kan føflekkreft også utvikle seg i øyet.
LES OGSÅ: Har noen du er glad i fått kreft?
Viktig at den oppdages tidlig
Ifølge Kreftforeningen utvikler føflekkreft seg i øyet fra celler kalt melanocytter.
Melanocytter produserer det mørkfargede pigmentet melanin. Disse cellene finnes flere steder i kroppen - blant annet i huden, hårrøttene og øynene.
- Denne formen for kreft kalles uvealt malignt melanom - føflekkreft i øyet, og er av samme type som føflekkreft i huden, forteller May-Britt Knobloch, spesialrågiver og minoritetskoordinator i Kreftforeningen, som har bakgrunn innen sykepleien.
Ved uvealt malignt melanom utgår svulsten fra øyets årehinne (chorioidea), strålelegemet (corpus ciliare) eller regnbuehinnen (iris), og er en alvorlig sykdom.
Prognosen avhenger blant annet av svulstens størrelse, lokalisasjon, oppfølgingstid og andre parametere. Det er derfor viktig at føflekkreft i øyet oppdages tidlig.
- Føflekkreft i øyet gir noen ganger ingen symptomer, noen ganger uspesifikke symptomer. Disse avhenger i stor grad av hvor i øyet svulsten sitter. Symptomer kan være synsreduksjon og synsforstyrrelser i form av en gradvis økende skygge i synsfeltet, fordreining av synsbildet, lysblink, samt økt øyetrykk og smerter, sier Knobloch.
- Du bør oppsøke lege så snart du merker symptomer som ikke har en naturlig forklaring.
LES OGSÅ: Har du funnet en kul i brystet?
Oppdager 40-50 nye tilfeller hvert år
Knobloch kan fortelle at gjennomsnittlig alder ved diagnose er 55-65 år, og at det ikke er noen vesentlige kjønnsforskjeller blant tilfellene.
- Hvert år oppdages mellom 40-50 nye tilfeller av sykdommen i Norge.
- Forekomsten av sykdommen er økende i takt med økende avstand fra ekvator, og sees sjeldent hos afrikanere og indianere av genetiske årsaker. Den høyeste forekomsten sees hos kaukasiere, sier hun.
- Det er foreløpig ikke kartlagt direkte årsaker til føflekkreft i øyet, men faktorer som høy alder, lys hud og lys øyefarge kan øke risikoen.
I tillegg bør du være obs på at:
- Studier gir holdepunkter for at sollys er av betydning for utvikling av føflekkreft.
- Et stort antall godartede føflekker utgjør en risikofaktor for å utvikle føflekkreft.
- I en rekke studier settes forekomsten av føflekkreft i forbindelse med bruk av kjemikalier.
En arvelig disposisjon for føflekkreft i øyet forekommer svært sjeldent.
LES OGSÅ: Kreft-symptomene vi ofte overser
Sørg alltid for å ha gode solbriller
Men hva kan du gjøre for å forebygge og redusere risikoen for føflekkreft på øynene?
- Det er rapportert økt forekomst av føflekkreft hos deler av befolkningen som for eksempel jobber innendørs, og reiser til sydlige destinasjoner - forhold som medfører sterk eksponering for UV-stråler periodevis, sier Knobloch.
- Dermed kan gode solbriller - med UV-filter, være med å forebygge.
Og selv om arvelig disposisjon for føflekkreft på øyet forekommer svært sjeldent, er det ifølge spesialrådgivere likevel grunn til å snakke med legen din og gjøre en genetisk vurdering, dersom flere i familien er rammet av føflekreft.
- Dette gjelder også personer som for eksempel har to slektninger som har hatt eller har føflekkreft, og der en av disse har hatt to eller flere ondartete føflekker, sier hun.
Personer med tilfeller av både bukspyttkjertel- og føflekkreft blant nære slektninger, eventuelt hos en og samme person, bør også tilbys genetisk vurdering.
LES OGSÅ: Rødtopper har større risiko for kreft
Slik foregår en undersøkelse
Ved en mistanke om føflekkreft på øyet, skriver Kreftforeningen at legen først vil undersøke pupillen ved å utvide den ved hjelp av øyedråper, lyse inn i øyet og vurdere øyebunnen (oftalmoskopi).
Deretter kan det bli nødvendig med tilleggsundersøkelser som:
- Ultralydundersøkelse av øyet
- Fotografering og eventuell kontrastundersøkelse av øyebunnen (fluoresceinangiografi)
- MR-undersøkelse av øyet og hodet, som vil si billedfremstilling av svulsten
- Blodprøver
- Vevsprøve (biopsi) av svulsten kan være nødvendig i enkelte tilfeller
- Personer med økt risiko for føflekkreft tilbys oppfølging. Målet er tidlig diagnostikk og behandling, noe som antas å bedre prognosen, sier Knobloch.