NEI: Sliter du med å sette grenser og si nei? Da gjør du det lett for andre å utnytte din velvilje. Foto: Scanpix/NTB
NEI: Sliter du med å sette grenser og si nei? Da gjør du det lett for andre å utnytte din velvilje. Foto: Scanpix/NTB
Selvtillit

Lar du deg overkjøre?

Slik lærer du deg å si nei.

KK.NO: Såkalte ja-mennesker kan nok være en fryd å ha i omgangskretsen. De er positive, lette å ha med å gjøre, og er gjerne med på alt som blir foreslått.

Å være et ja-menneske selv er derimot ikke alltid like fantastisk.

Dersom du stadig vekk setter dine egne behov og ønsker til side for å gjøre andre til lags, sier det seg selv at du nok ikke blir så lykkelig i lengden. På tross av at du kanskje virker som verdens mest positive menneske – du sier jo alltid ja.

Men dersom du ikke lærer deg å si nei kan du fort ende opp både utnyttet og utmattet. 

LES OGSÅ: Gi slipp på perfeksjonismen

Redd for å skape uro

Ifølge coach, samtaleterapeut og daglig leder av Levdittliv.no, Mariann Marthinussen, oppleves ja-mennesker som mer fleksible og enkle personer å forholde seg til, både i privatlivet og i arbeid. Og hun tror behovet for å svare ja ligger latent hos mange.

POSITIV: Ja-mennesker oppfattes ofte som positive og fleksible mennesker, og blir derfor gjerne betrodd oppgaver og ansvar. Foto: Mikael Dubois, Scanpix/NTB
POSITIV: Ja-mennesker oppfattes ofte som positive og fleksible mennesker, og blir derfor gjerne betrodd oppgaver og ansvar. Foto: Mikael Dubois, Scanpix/NTB Vis mer

– Ja-mennesker opplever vi generelt sett som positive. Det betyr at når vi sier ja opplever vi som regel å bli anerkjent, inkludert og betrodd oppgaver og ansvar – ofte helt ubevisst. For veldig mange mennesker er det en viktig faktor, sier hun. 

Å ha problemer med å si nei kan også handle om utrygghet. At du er redd for å såre eller avvise andre ved å si nei, redd for å virke egoistisk og ubehjelpsom, eller være redd for å være en dårlig venn, partner eller kollega. 

– Dette gjenspeiler ofte hvordan en selv ønsker å bli møtt, og i frykten for å skape uro, konflikt eller ubehag hos andre kan mange si ja selv om de mener nei, eller egentlig har behov for å si nei. Dette ligger ofte så ubevisst i oss at vi ikke en gang reflekterer over det. 

Likevel kan man fortsatt kjenne det på følelsene våre når vi har gått på akkord med oss selv, der vi kan bli irritert, oppfarende, triste og sure.

LES OGSÅ: Gjør ting du liker, med mennesker du liker

Kan skape konflikter og utmattelse

Med en slik innstilling er det lett for ja-mennesker å la seg utnytte i sin velvillighet til å stille opp.

Marthinussen påpeker også at når vi sier ja der vi egentlig ønsker å si nei, så blir vi også utydelige i vår kommunikasjon. 

– En person som ikke ivaretar sine egne grenser eller behov vil også kunne slite sosialt og synes det er vanskelig med relasjoner om en føler at en hele tiden må stille opp når noen spør om noe.

FOR MYE: Har du vanskelig for å si nei er det fort gjort å bli nedlesset i uønskede oppgaver, både på jobben og privat. Foto: Scanpix/NTB
FOR MYE: Har du vanskelig for å si nei er det fort gjort å bli nedlesset i uønskede oppgaver, både på jobben og privat. Foto: Scanpix/NTB Vis mer

– Når vi sier ja, men egentlig ikke har lyst eller har overskudd, så skaper det også en motvilje i oss. En motvilje til å utføre den oppgaven eller tjenesten vi har sagt ja til. Dermed utfører vi tjenesten med en kanskje sur og motvillig holdning og skaper dårlig stemning og ubehag rundt oss, legger hun til. 

Dette kan ende med å skape den konflikten som en i utgangspunktet ønsket å unngå. 

– I verste fall kan det å være et ja-menneske føre til utbrenthet og utmattelse, fordi en ikke evner å sette grenser og ivareta egne fysiske, mentale og emosjonelle behov, men lar andres ønsker og behov få råde, forklarer samtaleterapeuten.

LES OGSÅ: 5 ting du bør si til deg selv hver dag

Lytt til egne behov

Det er nok mange som kan kjenne seg igjen i dette, men heldigvis er det fullt mulig å lære seg å si nei.

– Dette kan vi helt klart endre på. Men det fordrer at vi er villig til å ta en titt innover for å se hvorfor vi svarer ja til mangt og meget og når vi egentlig skulle ønske vi hadde sagt nei.

- Alle mennesker har egne behov som må dekkes, og ingen andre enn oss selv kan helt og fullt dekke de, sier Marthinussen. 

UNNSKYLD, KUNNE DU... Dersom du skal lære deg å si nei må du først og fremst bli flinkere til å lytte til egne behov og hva du selv ønsker. Foto: Emil Henriksson, Scanpix/NTB
UNNSKYLD, KUNNE DU... Dersom du skal lære deg å si nei må du først og fremst bli flinkere til å lytte til egne behov og hva du selv ønsker. Foto: Emil Henriksson, Scanpix/NTB Vis mer

Derfor er det en nødvendighet å lære seg hva egne behov går ut på og hvordan vi kan sette grenser både for oss selv og andre. 

– Vi må tillate oss å tenke på oss selv først, tillate at vi må være fokusert på oss selv også, om vi skal ha noe å gi til omverdenen. Det betyr at vi ofte må utfordre jante-loven og gamle forestillinger og både egne og andres forventninger, forteller hun og legger til: 

– Det er en grunn til at de sier i sikkerhetsrutinene ombord på fly «sett på deg din egen oksygenmaske før du bistår sidemannen». Slik er det også i vårt daglige liv – våre egne behov må også dekkes om vi skal kunne være tilstede for andre.

Til forsiden