Opphavet til latteren kan ha en interessant forklaring. Ny forskning viser at både vi og apekattene har lært oss latterkunsten av våre felles forfedre, og vi bruker den for å opprettholde gode relasjoner.
Mimikk
Ansiktsuttrykk som den åpne gapende munnen kjennetegner latter. Forskere har nå funnet at orangutanger deler den typen mimikk og empati som utgjør en vesentlig del av latteren.Latter består nemlig av to deler; mimikk og lyd. 15 ansiktsmuskler er involvert i latter, der i blant den store kinnmuskelen som løfter overleppen din. Når vi ler stenges luftveiene halvt igjen, noe som gjør at at du hikster og snapper etter luft.
Når du ler ekstra mye, kan tårekanalene aktiveres. Så mens munnen din åpner og lukker seg, og du kjemper etter luft, samtidig som du utstøter høye lyder blir ansiktet ditt både vått og rødt. Lyden som følger denne bisarre oppførselen varierer fra lett humring til hysterisk hyling.
Hermegås
Doktor Marina Davila Ross, ved universitetet i Portsmouth, England og professor Elke Zimmermann ved universitetet for veterinærmedisin i Hanover, Tyskland, har studert oppførselen til 25 orangutanger mellom 2 og 12 år ved noen av verdens største reservater. Resultater er publisert i tidsskriftet Biology LettersNår orangutangene åpnet munnen og lo, kopierte lekekameraten denne oppførselen i løpet av et halvt sekund. Latter er med andre ord smittsomt.
- Menneskers mimikk kan være frivillig og ufrivillig. Inntil nå ante vi ikke at det samme gjaldt for dyr, sier Davila Ross til BBC News.
At latter er smittsomt ble blant annet bevist i 1962, da en latterepidemi herjet blant skolejenter i Tanzania. Epidemien varte i seks måneder, og førte til at skolene måtte stenge.
Den nye forskningen kaster imidlertid nytt lys over apekattenes grimaser. Latter er nemlig et viktig sosialt signal som styrker båndene mellom individer, og for flokkdyr som apene er empati svært viktig. Dette kan du tenke på neste gang en ape gjør grimaser til deg i en dyrepark. Kanskje vil den bare bli venn med deg?
LES OGSÅ:
