SMART: Det krevde litt disiplin, men Mie fikk mye igjen for blant annet å bruke sykkel i stedet for bil. Foto: All Over Press
SMART: Det krevde litt disiplin, men Mie fikk mye igjen for blant annet å bruke sykkel i stedet for bil. Foto: All Over Press
Sparing

Mie hadde gjeld på 300.000 etter samlivsbrudd

Slik reddet hun seg ut av de økonomiske problemene.

KK.NO: Mie Münster-Swendsen er et godt bevis på at det kan la seg gjøre å spare så man kan få råd til det man drømmer om. Og i Mies tilfelle til og med nedbetale gjeld først.

Mie sto nemlig igjen med en bankgjeld på 300.000 kroner etter at hun og kjæresten gikk fra hverandre og hadde solgt sitt felles hus med tap.

LES OGSÅ: Finanskrise etter jula?

Sparing og overtid

FULL SPAREGRIS: OBS! Denne grisen mottar også sedler! Foto: Image Source/All Over Press
FULL SPAREGRIS: OBS! Denne grisen mottar også sedler! Foto: Image Source/All Over Press Vis mer

Hun bestemte seg først for å få gjelden ut av verden og begynne å spare, slik at hun hadde midler nok til å realisere drømmen om å slutte i jobben og etablere eget firma.

I to år tok hun på seg overtid i jobben sin, og om kvelden og i helgene jobbet hun som servitør.

– Målet var å kvitte meg med gjeld og deretter spare så mye penger som mulig. Jeg skar kraftig ned på forbruket. For å kunne gjøre det begynte jeg å se nærmere på hva jeg brukte penger på, ved å ta vare på alle kvitteringer. Slik kunne jeg tydelig se hva pengene gikk til, sier Mie.

Nettopp å ha god oversikt over egen økonomi er viktig for å kunne begynne å spare, påpeker økonomirådgiver Anita Bjørkquist Christiansen.

LES OGSÅ: Ikke gå i disse økonomifellene

Budsjett alfa og omega

– Få aller først klarhet i hva du har av inntekter og utgifter. Så bestemmer du hva du ønsker å bruke penger på.

- Hvilke drømmer har du? Hva koster det å realisere dem? Når du vet det, lager du et budsjett som tar høyde for at du skal få råd til drømmene. Det krever at du er klar for å gjøre endringer i livsstilen din, sier Anita Bjørkquist Christiansen.

Budsjettet skal gi oversikt alle faste utgifter. Legg på litt i forhold til fjoråret, ettersom det nesten alltid er prisstigning i løpet av et år. Bruk gjerne nettbanken til å bli klokere på utgiftene dine, for her kan du se historikken i forbruket, råder eksperten.

LES OGSÅ: Slik bruker du skattepengene når du får dem tilbake

Kino en gang i måneden

Mie satte opp et stramt budsjett. Hun valgte å bo i nærheten av jobben for å spare transportutgifter, og syklet og gikk i stedet for å ha bil eller bruke offentlig transport. Hun var også veldig nøye på hva hun brukte til fornøyelser.

– Da jeg gikk gjennom økonomien min, kunne jeg se at jeg noen måneder gikk på kino flere ganger, og det kunne raskt komme opp i flere hundre kroner i måneden.

- Jeg valgte å nøye meg med toppen én gang i måneden. Og da droppet jeg å kjøpe brus og det dyre godteriet på kinoene, men tok heller med vann på flaske, forteller Mie.

DREAMS: Som kan bli virkelighet. Smart med sparing! Foto: Westend61 GmbH / Alamy/All Over Press
DREAMS: Som kan bli virkelighet. Smart med sparing! Foto: Westend61 GmbH / Alamy/All Over Press Vis mer

I de to årene da Mie jobbet mye, hadde hun ikke så mye tid til å bruke penger, og det hjalp. Hvis venner foreslo en tur på byen eller annet som kostet penger, sa Mie at hun gjerne ville være sammen med dem, men at de måtte finne på noe som ikke kostet. Så da ble det mange gåturer og mye hjemmekos.

LES OGSÅ: Derfor bør du og han snakke om økonomi

Bruk kontanter, ikke kort

Er du ofte blakk i slutten av måneden, før ny lønn kommer på konto? Det kan du unngå ved å ta ut kontanter i starten av måneden til mat, klær og andre løpende utgifter ut fra det budsjettet du har laget, i stedet for å bruke kort.

– Når du har kontanter i lommeboka, er det lettere å holde øye med hvor mye du bruker, og du blir ikke så lett fristet til å bruke mer enn du har tenkt, sier Anita Bjørkquist Christiansen.

Siden sitt første årsbudsjett har Mie fulgt denne praksisen, og synes det har fungert bra. Etter to år med dobbeltarbeid og sparing, sa Mie opp jobben for å bygge opp sitt eget eventbyrå som bryllupsarrangør.

Hun har en konto som går til faste utgifter, pluss en sparekonto. Hun har funnet ut hvilken bank som gir henne høyest rente på sparekontoen. Hver måned har hun fast trekk fra sparekontoen til utgiftskontoen.

LES OGSÅ: Nå blir det dyrere å shoppe

Dropp dyre impulskjøp

– Jeg sjekker budsjettet mitt en gang i uken for å se om det tilsvarer det jeg regnet med, og om det har vært uventede utgifter.

- Jeg kjøper bare de klærne jeg virkelig trenger – når jeg for eksempel må ha et par bukser, går jeg bare etter bukser og lar meg ikke friste av alt mulig annet i butikkene. Jeg venter oftest til salgene begynner, og er ikke opptatt av merkevarer, sier Mie.

Innimellom tar hun en opprydning hjemme og selger ting på loppemarked.

– De tingene jeg ikke har brukt på et år, selger jeg. Jeg selger alt fra lysestaker til hageutstyr. Møbler kjøper jeg helst brukt, sier Mie.

Når det gjelder mat, hamstrer ikke Mie når det er tilbud, for som hun sier, vil hun heller ha penger på kontoen enn et matlager hun ikke får spist seg igjennom. I stedet lager hun ofte gryteretter og fryser ned til flere dager om gangen, noe hun sparer mye penger på.

Mie er fornøyd og synes hun har et godt liv selv om hun lever nøkternt. Hun vet at hun kan slippe opp på sparingen til høsten, for da tjener hun nok på firmaet sitt til å kunne leve av det.

LES OGSÅ: Slik levere du sunnere på budsjett

15 supertips

  • Finn gaver på loppemarked.
  • Ta jevnlige opprydninger i klær og, ting og møbler og selg det du ikke bruker, for eksempel på finn.no.
  • Finn ut hvordan du kan tjene mer. Overtid? Ta ut noe ferie i penger, om du kan? Ekstrajobb eller ny, bedre betalt jobb? Ta mer utdannelse, så du kan tjene mer?
  • Sjekk om du har oversett skattefradrag du er berettiget til.
  • Betal regningene dine før forfall, og unngå å overtrekke kontoen.
  • Lån bøker på biblioteket.
  • Tren gratis, ute eller hjemme. Det finnes masse gratis trenigstips på nettet. 
  • Bytt klær med venninnene dine, og kjøp brukt på nettet.
  • Sjekk ut det billigste mobil­abonnementet, tv-pakken, forsikringen osv.
  • Skjær ned på forbruket: Ta med vann hjemmefra, dropp kjøpekaffe på vei til jobb osv.
  • Lag en matplan. Bruk rester, ikke kjøp for mye som blir dårlig i kjøleskapet, frys ned. Klarer du å halvere denne utgiftsposten?
  • Fyll bensin søndag kveld eller mandag morgen, da bensinen er billigst.
  • Bo om mulig i nærheten av jobben, slik at du kan sykle eller gå.
  • Betal ned den dyreste gjelden før du begynner å spare.
  • Prut på prisen der det er mulig. Følg med på gode tilbud på hvitevarer, elektronikk og møbler. 

Kilde: Økonomirådgiver Anita Bjørkquist Christiansen

Denne saken er hentet fra KK 4. 

Til forsiden