Helse & Livsstil

Myter og fakta om brystkreft

Brystkreft er en sykdom som folk har mange forestillinger om. Men stemmer de? Sjekk her.

Brystkreft er en av våre alvorligste kvinnesykdommer. Denne ukens KK er i stor grad viet dette temaet.
  • Leder: Kreftkrigerne
  • Unngå brystkreft - slik sjekker du puppene dine
  • Klikk her for å se video om hvordan du undersøker brystene selv.

  • Sykdommen er også til dels tabubelagt, og omgitt av en rekke myter. Men stemmer disse? Sjekk her.

    Myte
    Brystkreft er arvelig.

    Fakta: I de aller fleste tilfeller ikke. Kvinner som har en mor eller en søster med brystkreft har en større risiko for selv å få det. Om denne risikoen er stor nok til at kvinnen bør gå oftere til kontroll, bør vurderes av en lege med særlig kunnskap om brystkreft.
    Noen veldig få kvinner, cirka fem prosent av de som rammes av brystkreft, har et arvemateriale som klart gir større risiko. Disse kvinnene har flere nære slektninger som har blitt rammet av sykdommen. Når dette er tilfelle bør kvinnen gå til jevnlige kontroller.
  • Femina: Symptomer på brystkreft

  • Myte
    Man vet ikke hvorfor noen kvinner får brystkreft.

    Fakta: Det er riktig. Legevitenskapen har ikke funnet svaret på hvorfor brystkreft oppstår.
    Imidlertid er det avdekket flere faktorer som gir økt risiko for å utvikle sykdommen:
    Lav alder ved første menstruasjon
    Høy alder ved første fødsel
    Sen overgangsalder
    Overvekt
    Mangeårig bruk av hormontilskudd
    Høy sosial klasse
  • Femina: Faktorer som beskytter mot brystkreft
  • Løp deg puppefrisk
  • Grovbrød mot brystkreft

  • Myte
    Brystet må alltid fjernes ved kreft.

    Fakta: Nei. Dersom kreftkulen oppdages tidlig er det ofte tilstrekkelig å fjerne kulen og noen lymfeknuter i armhulen, og behandle resten av brystet med røntgenstråler.

    Myte
    Har man hatt brystkreft er det økt risiko for å få annen type kreft også.

    Fakta: Nei, det er ikke større risiko for å å annen type kreft etterpå. De ytterst få kvinner som på grunn av arveanlegg har forhøyet brystkreftrisiko, har imidlertid også økt risiko for å få kreft i eggstokkene.

    Myte
    Har man hatt brystkreft er det alltid en risiko for at den vender tilbake.

    Fakta: Det stemmer. Men hvor høy risikoen er i hvert enkelt tilfelle, kan legene først avgjøre en uke etter operasjon.

    Myte
    Man kan ikke ta hormontilskudd om man har hatt brystkreft.

    Fakta: Kvinner som har hatt brystkreft frarådes østrogenbehandling, da det har vist seg å være en risiko for tilbakefall. Heller ikke lokal bruk av østrogen i skjeden anbefales, siden risikoen for sykdomstilbakefall ikke kan utelukkes. Hver kvinne må diskutere eventuell østrogenbruk med legen sin, og veie risikoen for ny brystkreft opp mot overgangsalderens plager.

    Myte
    Man mister sexlysten som følge av brystkreft.

    Fakta: Mange mennesker med kreft opplever at de mister sexlysten i forbindelse med sykdommen. Mange har også vanskelig for å snakke om det. Opplever du dette er det viktig at du prøver å være åpen om det overfor partneren din, legen og andre fagpersoner du forholder deg til.
    Hos legen kan du skrive ned spørsmål du har, slik at du har formulert dem ferdig før møtet.
    På hjemmebane bør du forklare din manglende lyst så godt du kan, slik at dere kan komme et steg videre og diskutere andre måter å forholde dere seksuelt til hverandre, for eksempel gjennom annen type berøring eller bruk av hjelpemidler.

    Myte
    Brystkreft rammer bare kvinner.

    Fakta: Nei, menn kan også få det. I Norge fikk 2798 personer brystkreft i 2005. Av disse var det 18 menn som fikk diagnosen.


    LES OGSÅ:
  • Livet i gave
  • Slik undersøker du brystene



  • Kilder: Kreftforeningen, Kreftregisteret og Kræftens Bekæmpelse (den danske kreftforeningen)

    Sjekk KKs kjærlighetshoroskop