IDENTITETSMARKØR: Hvilken diett du følger sier mye om identiteten din, mener Kristin Undheim ved markedshøyskolen.  Foto: All Over Press
IDENTITETSMARKØR: Hvilken diett du følger sier mye om identiteten din, mener Kristin Undheim ved markedshøyskolen. Foto: All Over Press Vis mer

Glutenfri Mat

«Nei takk. Jeg tåler ikke gluten»

Har «nye» allergier og trend-dietter ødelagt for venninnekvelder og fellesmiddager?

HENNE:  - Nei takk. Jeg tåler ikke gluten, sier Trine og vifter avvergende med hånden.

Det nybakte olivenbrødet med sprø skorpe blir sendt videre. Ingen bryr seg, stemningen er høy. 

Dette er den årlige samlingen for gamle venninner. Serveringen er en klassiker – indrefilet og rødvin, men nå synes den passé. 

– Jeg er på lavkarbo, forklarer Randi, når hun får et spørrende blikk på de fløtegratinerte potetene som blir skjøvet til side. 

– Og jeg har kuttet ut rødt kjøtt, smiler Hege unnskyldende. 

Eva bare pirker i maten. 

– Sorry, jeg holder meg til raw food.

GLUTENALLERGI, LAVKARBO, RAW FOOD-DIETT: Kan gjøre det vanskelig å arrangere middagsselskaper eller venninnekvelder... Foto: Julija Sapic - Fotolia
GLUTENALLERGI, LAVKARBO, RAW FOOD-DIETT: Kan gjøre det vanskelig å arrangere middagsselskaper eller venninnekvelder... Foto: Julija Sapic - Fotolia Vis mer

Hva er det som skjer?

LES OGSÅ: Vurderer du karbo-kutt?

Mer tillatt å takke nei

– Jungelen av personifiserte dietter blomstrer. Det er stadig mer sosialt og kulturelt tillatt å takke nei, selv om man ikke er allergisk.

Kristin Undheim er lektor på Markedshøyskolen med spesiell interesse for sosial og kulturell endring. 

Hun mener at man fint kan gjøre om på et gammelt ordtak, så det heter:

«Si meg hva du spiser og jeg skal si deg hvem du er.» 

– Det ligger i stor grad identitet i hvilke kostholdssvalg vi tar. Det å ha et bevisst forhold til hva man spiser holdes veldig høyt i vår kultur, sier hun.

LES OGSÅ: Sunnere å bake brød uten mel? 

Har aldri drukket brus

PÅ RAW FOOD-DIETT: Linda Bern foretrekker et raw food-kosthold. - Jeg føler meg mer våken av det.  Foto: Astrid Waller
PÅ RAW FOOD-DIETT: Linda Bern foretrekker et raw food-kosthold. - Jeg føler meg mer våken av det. Foto: Astrid Waller Vis mer

Linda Bern er svært nøye med hva hun spiser, men det er slett ikke en motedille. Det er en livsstil, som startet da hun var barn.

Foreldrene var vegetarianere, og som ungdom gikk hun tre år på en kostskole som bare serverte vegetar og veganmat – en variant som ekskluderer alt som kommer fra dyret, inkludert egg, honning og meieriprodukter.

– Jeg ser på kroppen som et tempel, og det eneste maskineriet du styrer over. Du må jobbe for at den holder så lenge som mulig.

På samme måte som Linda tilfører kroppen næring, beskytter hun den mot det hun anser som gift. 

– Brus har jeg aldri drukket, og jeg prøver å holde meg unna salt, sukker og medisiner. Fire ganger i året tar jeg en detox, og renser systemet. Det funker for meg. Jeg har aldri vært syk.

Det nærmeste Linda kommer sykdom er halebeinsbrudd. Selv da holdt hun seg unna smertestillende. Meditasjon, hvile og riktig mat lindret plagene.

LES OGSÅ: Dette bør du vite om raw food

Mat som gift

Ifølge Aftenposten har salget av gluten- og laktosefrie varer økt med rundt 20 prosent i året siden 2012. De kjøpes ikke bare av folk som har påviste allergier, men også av dem som tror at det er bra for helsa og vil eksperimentere med effekten.

En av dem er Tone Bjørnson Aanderaa.

– Min datter våknet hver natt i sinne. Det varte i nesten fire år, forteller hun. 

– Etterhvert var vi frustrerte, fortvilte, slitne og desperate, og tok alle mulige tester hos fastlege. Vi ble også fulgt opp av barnepsykolog, men ingenting hjalp.

Aanderaa var villig til å gjøre alt, og hørte om noen som hadde fått et bedre liv ved å kutte ut meieriprodukter, sukker og gluten. Som sykepleier og helsesøster syntes hun det var vanskelig å kutte ut melk og yoghurt – som er en viktig kilde til kalsium – men hun prøvde.

– Effekten var god på hele familien. Til da hadde vi alle slitt med slimete hoste, den ble borte etter et par uker. Men, min datter var fremdeles sint, og vi ville gå videre.

DROPPET GLUTEN: Tone og familien opplevde en stor forbedring av livskvalitet etter å ha kuttet ut gluten. Foto: Astrid Waller
DROPPET GLUTEN: Tone og familien opplevde en stor forbedring av livskvalitet etter å ha kuttet ut gluten. Foto: Astrid Waller Vis mer

Oppmuntret av det første forsøket begynte Aanderaa å bake glutenfritt brød. Det tok litt tid å finne den riktig oppskriften, men da den var i boks så Aanderaa resultater på datterens humør.

– Det ble en magisk opplevelse: Sinnet rant av jenta mi.

LES OGSÅ: Næringstoffene du ikke må glemme

Lim i tarmen

Datterens humørskifte var ifølge Aanderaa så skjellsettende at det fikk religiøse dimensjoner, hun ble frelst på glutenfri kost. Drevet av et ønske om å hjelpe andre, utdannet hun seg til kostholdsveileder.

– Hvis du legger en hvetebolle i vann får den samme konsistens som lim. Hvis du gir etter for fristelsen, kan kroppen bruke åtte måneder på å kvittes seg med den.

Forklaringen hennes tar utgangspunkt i kroppens anatomi.

– Vi har åtte meter tarm i kroppen, seks meter tynntarm og to meter tykktarm. Man vet at gluten danner lim. Når lim skal gjennom åtte meter snakker vi vanskelig fordøyelse.

Aanderaa har etter hvert slakket litt av på regimet, og barna spiser nå vanlig brød. Men hun har fremdeles sin overbevisning, og etterlyser mer ydmykhet hos legene som avviser at gluten er problemet.

– Mange mennesker mangler enzymer til å bryte ned glutenrik mat. Dermed går proteinene over til blodet og nervesystemet, som kan forsterke symptomer hos mennesker med ulik type adferdsforstyrrelser som blant annet autisme, sinne og ADHD, forklarer hun, fullt klar over at legestanden ikke utelukkende nikker annerkjennende til påstandene hennes.

LES OGSÅ: Spiser du glutenfritt for å bli sunnere?

Mer skade enn helse

Innen skolemedisinen er man sterkt kritisk til vitenskap basert på det de involverte oppfatter som egne erfaringer, uten at det ligger kontrollerte studier bak.

– Gluten som årsak til nevropsykiatriske lidelser blir i noen omtalt som kvakksalveri, sier psykiater og ekspert på spiseforstyrrelser Marianne Hatle.

Som lege møter Hatle diettenes bakside. Hun ser lite positivt ved å utelukke det ene og hive innpå det andre. 

image: «Nei takk. Jeg tåler ikke gluten»

– For de fleste er dietter bortkastet tid og penger, og kan påføre mer skade enn helse. Mange blir deprimerte og irriterte, og får sterke humørsvingninger når kroppen får for lite, eller ensidig mat. 

Å være veldig opptatt av hva man putter i munnen – selv om det er under fanen «helsebringende» – kan føre til en spiseforstyrrelse, i form av anoreksi, bulimi, eller overspising. 

Eller simpelthen «forstyrret spising». 

LES OGSÅ: Glutenfritt kan gjøre deg tjukk

Du kan lese hele denne saken i HENNE 01, som er i salg nå! 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: